Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) blir allerede anvendt i norske domstoler, og nå skal den bli en del av norsk lov. Dette kan få konsekvenser også for kommunale psykisk helse- og rustjenester.
BEDRE KJENNSKAP: Marius Storvik, førsteamanuensis ved det juridiske fakultet på UiT, forsker blant annet på menneskerettigheter, og har blant annet sett på hvordan CRPD anvendes i norske domstoler i dag. Når CRPD blir tatt inn i lovteksten, mener han det vil medføre at advokater vil få bedre kjennskap til konvensjonen. (Foto: Jørn Berger-Nyvoll, UiT Norges arktiske universitet)
BEDRE KJENNSKAP: Marius Storvik, førsteamanuensis ved det juridiske fakultet på UiT, forsker blant annet på menneskerettigheter, og har blant annet sett på hvordan CRPD anvendes i norske domstoler i dag. Når CRPD blir tatt inn i lovteksten, mener han det vil medføre at advokater vil få bedre kjennskap til konvensjonen. (Foto: Jørn Berger-Nyvoll, UiT Norges arktiske universitet)
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal sikre menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og verne dem fra alle former for diskriminering. Konvensjonen ble ratifisert av Stortinget i 2013.
Regjeringen satte i desember ned et utvalg som skal se på hvordan CRPD kan inkorporeres i norsk lov. Det vil si at utvalget skal utrede konsekvensene av at konvensjonsteksten blir en del av menneskerettsloven eller diskrimineringsloven, slik for eksempel den europeiske menneskerettighetskonvensjonen eller konvensjonen om avskaffelse av rasediskriminering er i dag.
– At den inkorporeres som foreslått, vil kunne få en stor praktisk betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne, sier Marius Storvik, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.
Han har gått gjennom all rettspraksis på CRPD i Norge, og skrevet om funnene i en foreløpig upublisert artikkel.
Da Stortinget ratifiserte konvensjonen, la de ved to såkalte «tolkningserklæringer» angående de følgende tre artiklene: artikkel 12 om likhet for loven, artikkel 14 om frihet og personlig sikkerhet og artikkel 25 om helse.
Litt forenklet kan man si at disse erklæringene sier at staten tolker konvensjonen slik at den gjeldende lovgivningen når det gjelder tvangsbruk i psykisk helsevernloven og vergemålsloven er i tråd med CRPD.
Det betyr at et søksmål om tvungen behandling i psykisk helsevern som man hevder er i strid med CRPD, men ikke med psykisk helsevernloven, neppe ville føre frem – nettopp fordi Stortinget har bestemt at psykisk helsevernloven ikke er i strid med CRPD.
Storviks funn er at domstolene så langt anvender disse erklæringene som reservasjoner – altså en del av en konvensjon en stat har sagt at ikke skal gjelde innenfor sine grenser. I praksis ser domstolene bort fra de tre artiklene, og tolkningserklæringene får da større betydning enn ordlyden tilsier.
– Fordi det blir for vanskelig å tolke konvensjonen i tråd med tolkningserklæringene, ser det ut som en velger å ikke tillegge den noen betydning på disse områdene, sier han.
Når det gjelder de øvrige 47 artiklene, blir imidlertid konvensjonen brukt.
– Utenfor områdene for tolkningserklæringene, altså det som ikke handler direkte om tvang, blir konvensjonen lagt til grunn, tolket og brukt i tråd med alminnelig juridisk og folkerettslig metode.
– Rent konkret betyr det at den norske regelen skal samsvare med konvensjonen, i tråd med det såkalte presumsjonsprinsippet utdyper Storvik.
For å avgjøre spørsmålene ser domstolene da på lovregelen, praksis, konvensjonen og tolkningene fra CRPD-komiteen i sammenheng med hverandre.
Uavhengig av hva som skjer med inkorporeringen i norsk lov, og uavhengig av spørsmål om tvang i psykisk helsevern: konvensjonen anvendes i norske domstoler i dag, og den kan få konsekvenser også for kommunale tjenester.
Storvik viser til NAPHA og KBTs rapport om rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud som ble utgitt i 2017 som et eksempel.
I rapporten blir det beskrevet at personalet gjennomfører ulike kontrolltiltak i hjemmet til personer med psykiatriske diagnoser i kommunale boliger, og at slike kontroller mangler lovgrunnlag.
– Når offentlig ansatte blander seg inn i folks hjem og privatliv krever dette et lovgrunnlag som her er mangelfullt. Dette er problematisk i forhold til menneskerettighetene, sier Storvik.
– Det er ikke bare et problem at kontrollene mangler lovgrunnlag. Det er også spørsmål om kontrolltiltakene er diskriminerende. For å avklare det må vi spørre om kontrolltiltakene gjennomføres i hvilken som helst kommunal bolig, eller bare i boliger til personer med psykiatrisk diagnose, fortsetter Storvik.
Det er ikke nødvendigvis inngrepet i seg selv som er problemet, dersom det er gode grunner til det. Men rus- og/eller psykiske problemer er ikke grunn nok i seg selv; tiltaket må begrunnes individuelt.
– Hvis jeg leier ut en hybel til noen, og denne personen har en historikk med å tenne bål på soverommet, ville det ikke være urimelig å sjekke innom for å se at det ikke brenner, sier han.
I så fall handler det ikke om at personen har en diagnose, men at man basert på erfaring vet at akkurat denne personen har en adferd som er skadelig. Dersom inngrepene gjøres bares basert på en diagnose eller boligtype, uten individuelle vurderinger, så vil det være diskriminerende.
Det er heller ikke bare inngripende tiltak i hjemmet som kan være i strid med CRPD:
– Artikkel 19a, for eksempel, går på rett til valg av boform. Man kan opprette bofelleskap og det er helt greit som et tilbud for de som ønsker det, men man kan ikke plassere noen der uten å gi dem alternativer, sier Storvik.
– Dette viser at konvensjonen kan ha stor betydning ved at den stiller krav til at mennesker skal behandles likt og ordentlig, uavhengig av diagnoser og funksjonsnedsettelser.
Konsekvensene av dette kan altså være vidtrekkende. Storvik sier at diffuse bestemmelser i lover i forskrifter nå må tolkes i lys av tilfanget av bestemmelser i konvensjonen og tolkningene fra CRPD-komiteen.
– CRPD-komiteens uttalelser får stor betydning – i teorien, sier han.
– Hvorfor bare i teorien?
– Hvem kjenner til dette? Dette er ting vanlige advokater ikke vet, sier Storvik.
Han utdyper at det å tolke og anvende folkerettslige konvensjoner, er spesialisert juridisk kompetanse.
Nettopp derfor kan inkorporeringen få stor betydning: inkorporering av konvensjonen i lovtekst vil gjøre den langt mer tilgjengelig for folk flest – og også advokater.
– Hvis de får tilgang på en advokat, noe jo mange i denne gruppa ikke får, er det ikke sikkert de advokatene vil ha tilgang på den nødvendige kunnskap og kompetansen.
– Derfor får konvensjonen i praksis mye mindre betydning. Det er forskjell på hvordan jussen tolkes og hvordan den praktiseres, sier han.
Når CRPD kommer inn i norsk lovgivning, betyr det derfor at flere vil kunne komme til å hevde sin rett – også i møte med kommunale tjenester.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?