Hvis du er for snill for lenge kan du havne i karmakoma. Da må du kanskje begynne å bli litt slemmere.
NEGATIV SPIRAL: -Når man over tid erfarer at de grunnleggende psykologiske behovene ikke blir møtt, kan man begynne å tro på tanker som «jeg er annerledes og dum», «ingen liker meg», «jeg er verdiløs», skriver Stig Erlend Midtgård. (Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no arkiv.)
NEGATIV SPIRAL: -Når man over tid erfarer at de grunnleggende psykologiske behovene ikke blir møtt, kan man begynne å tro på tanker som «jeg er annerledes og dum», «ingen liker meg», «jeg er verdiløs», skriver Stig Erlend Midtgård. (Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no arkiv.)
I Anna Gavaldas siste bok Livet til det ”betre” møter vi tre personer – Mathilde, Yann og Billie, som alle går gjennom store endringer i livet. 26-åringen Yann Andre Marie Carcarec har mistet seg selv og glemt hva som gjorde livet meningsfullt. En natt spiller han inn et avskjedsbrev til kjæresten Melanie på en opptakskassett, hvor han forteller at han ikke vil ha noe mer med henne å gjøre. Dette fordi hun ikke klarer å sitte i kinosalen helt til rulleteksten er over, fordi hun alltid må spise opp spissen av dessertene hans - som er den mest smakfulle delen (hun kan egentlig ikke spise desserter for hun må holde figuren slank), og sist men ikke minst fordi hun aldri har godtatt verken ham eller den familien han kommer fra. Kassetten ligger og venter på henne på kjøkkenbenken til hun kommer tilbake fra en jobbreise. Før den tid har Yann pakket sjømannssekken, og reist ut av livet hennes for å starte på nytt.
Historien om Yann er ikke enestående. Det finnes mange snille mennesker rundt omkring som dessverre er mer opptatt av hvordan personene rundt dem har det – såkalte ”menneske-pleasere”, enn hvordan de selv har det. Dette blir et mønster som kan være svært vanskelig å bryte ut av. Det blir som Yann selv sier det – så vanskeleg det er å vere slem når ein er snill.
Som mennesker har vi noen grunnleggende psykologiske behov: 1) Å bli akseptert, 2) bli elsket/likt og 3) lykkes/være god til noe. Hvis vi tar utgangspunkt i Yann fra Anna Gavaldas fortelling, så følte han seg ikke akseptert av kjæresten. Hun hakket på ham hele tiden. Han jobbet på et koreansk varehus for elektroniske duppedingser selv om han hadde høy utdanning innen kunst og design. Hele tiden ble han møtt med at han var en ”dilettant” som ikke kom til å få til noe.
Når man over tid erfarer at de grunnleggende psykologiske behovene ikke blir møtt, kan man begynne å tro på tanker som: «Jeg er annerledes og dum», «ingen liker meg», «jeg er verdiløs» eller «jeg er ikke flink eller god nok». Og da kan det føles som om det er djevelen eller dine mørke skygger fra fortiden (eller fra nyere skyggetider) som snakker til deg.
David D. Burns skriver i angstselvhjelpsboken When panic attacks om The hidden emotion model. Ifølge denne modellen er overdreven snillhet årsak til alle typer angst. Med overdreven snillhet i denne sammenhengen menes mennesker som er konfliktskye av natur, og prøver for alt det er verdt å unngå negative følelser som aggresjon og sinne. Istedenfor å håndtere de vonde følelsene, skyves følelsene under teppet fordi de ikke ønsker å være til bry for andre. Når du slutter å skjule og undertrykke følelsene, og heller løser problemene du står overfor, vil angsten forsvinne, ifølge Burns.
Yann tar et oppgjør som får dramatiske konsekvenser. Han flytter fra en moderne leilighet i Paris til en gammel vingård på landsbygda som står i fare for å bli lagt ned, og bryter helt opp med det livet han har levd. Dette «handlingsgrepet» passer godt inn når en forfatter vil skape en interessant historie i den litterære verden. I den «virkelige verden» er det som regel ikke like enkelt. Hvis Yann ikke hadde gått på akkord med sine psykologiske behov over tid, men heller vært selvhevdende på et tidligere tidspunkt, kunne denne historien endt annerledes, selv om den da gjerne ikke hadde blitt like interessant å lese. For hvordan kunne Yann vært mer positivt selvhevdende?
Å være positivt selvhevdende handler om å være tydelig på hva som er dine behov, hva som er viktig for deg. Yann ble tilfeldigvis invitert på middag til en nabofamilie som hadde et veldig «annerledes» hjem. Alt var innredet etter hvordan de ønsket å ha det. Da Yann flyttet sammen med kjæresten, hadde han masse eiendeler som var viktige for ham – bøker, klær, kunstplakater. Mange av disse eiendelene pakket han bort hos foreldrene sine, fordi de ikke «passet inn» i den nye leiligheten, og han ville ikke vekke ubehagelige følelser som sinne og frustrasjon eller være til bry for kjæresten. Møtet med nabofamilien fikk Yann til å innse at han hadde gjort seg selv usynlig og utydelig, visket seg selv bort, og at han nå måtte finne seg selv igjen.
For finne seg selv igjen og bli mer tydelig i forhold til de grunnleggende psykologiske behovene sine; det å bli akseptert, elsket/likt og lykkes/være god til noe, må man få til en holdningsendring. Hva skjer når du utsetter deg for det som oppleves som en trussel? Robert Leahy anbefaler i selvhjelpsboken Anxiety free å møte de tenkte truslene, som skaper angst, med å «se ting realistisk», «normalisere konsekvensene», «slippe opp kontrollen» og «omfavne usikkerheten». Da trenger vi gjerne hjelp fra det litt fandenivoldske, gi-F-holdningen, det sparket bak vi noen ganger trenger for å komme i videre. Hva ville skjedd om Yann før han flyttet sammen med kjæresten, sa noe om hva som var viktig for ham å ha med seg inn i den nye leiligheten og det forholdet deres skulle bygges videre på? Det kan godt være at hun ikke ville vært enig i alt, men da hadde de hatt mulighet til å finne løsninger i istedenfor at problemene vokste og ble til tusen etasjer høye skyskrapere.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?