-Et spørsmål som gir mange fine svar er hvordan ville din drømmedag på psykiatrisk døgnpost se ut, sier medforskerne Camilla Torp og Åse Skjølberg.
LIKEVERDIG SAMARBEID: -Ofte kan fordommer på begge sider stenge for, men her er vi interessert i samme tema, brenner for samme sak, og har ikke noe fokus på hvem som er hovedforsker og medforsker, sier Camilla Torp (t.v.) og Åse Skjølberg. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
LIKEVERDIG SAMARBEID: -Ofte kan fordommer på begge sider stenge for, men her er vi interessert i samme tema, brenner for samme sak, og har ikke noe fokus på hvem som er hovedforsker og medforsker, sier Camilla Torp (t.v.) og Åse Skjølberg. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
Med sin egenerfaring fra psykiske helseproblemer og innleggelse er de og fem andre rekruttert inn som medforskere i et samarbeidsprosjekt mellom Helse Førde og Høgskulen i Sogn og Fjordane. I en doktorgradsstudie ser de på hva som skaper bedring for folk som er innlagt på psykiatrisk døgnpost.
-Hvis datteren din eller mannen din var innlagt her, hvordan ville du at han eller hun skulle bli møtt? Når vi stiller sånne spørsmål får vi god respons og gode svar. Ofte åpner folk seg mer når de spørres om andre personer som er viktige for dem, mener de to.
Sammen med doktorgradsstipendiat Kari Eldal har Åse Skjølberg og noen flere av medforskerne siden høsten 2016 intervjuet folk til studien, som fortsatt pågår. Miljøterapi er viktigste behandlingsform for de som blir intervjuet i studien.
-Miljøterapi er potensielt alt, ikke minst omgivelsene dine. En avdeling jeg selv var innlagt på hadde alltid brune bananer. Jeg tenkte at gi meg gule, glade bananer, ikke brune bananer nå som alt annet er vondt og trist. Det er sånne detaljer som betyr mye for mange, og som man lettere forstår om man selv har opplevd å være innlagt. Det er tross alt hjemmet ditt den perioden man er der, sier Åse Skjølberg.
Slike erfaringer bringer hun inn i intervjuene med de som deltar i studien, og det gir god respons.
-Det kan ofte være helt andre ting enn man fra et faglig ståsted skulle tro som er viktige, sier Skjølberg.
Camilla Torp mener en helt klar fordel med å ha med medforskere er at de frir seg fra fagtermer, og spør på en måte som treffer bedre. Åse Skjølberg opplever at folk kjenner seg igjen når hun bruker egne erfaringer som eksempler.
-En gang jeg var innlagt hadde fagfolkene veldig fokus på alt som ikke fungerte med behandlingen. En renholder kom bort til meg og sa jeg hadde så mange ressurser, og at det var derfor jeg også hadde problemer. Tyven tar der han vet det er noe å hente, sa hun. Dette ga meg et håp. Bare det å høre at det er håp betyr så mye. Mange vi snakker med sier akkurat det samme, forteller Skjølberg.
I forskergruppa i Førde mener Camilla Torp at de har klart å viske ut skillet mellom forskerne med fagbakgrunn og de med brukerbakgrunn.
-Her var vi heldige, og fikk en god dynamikk med en gang. Ofte kan fordommer på begge sider stenge for, men har er vi interessert i samme tema, brenner for samme sak, og har ikke noe fokus på hvem som er hovedforsker og medforsker, sier Torp.
Åse Skjølberg er den av medforskerne som bruker mest tid og deltar mest i intervjuene. Hun har deltatt i flere lignende prosjekter tidligere. Nå er hun ansatt i prosjektet i 20 prosent stilling.
-Jeg mener det er viktig at man får betalt. Når man bruker ord som kompetanse om den erfaringen vi besitter så er det et viktig prinsipp for meg at det vises i budsjettene også. Det har mye med likeverd å gjøre, mener hun.
Doktorgradsstipendiat og sykepleier Kari Eldal mener medforskerne hjelper prosjektet til å bevege seg utenfor de vante stiene.
-Det setter seg ofte en kultur som vi fagfolk holder oss innenfor. Medforskerne har selv erfart hvordan det er å være innlagt, og kan se det fra samme perspektiv som de vi intervjuer. De er ikke fastlåst i de mønstrene fagfolk noen ganger kan være. Jeg er overbevist om at forskningen blir bedre når brukere og fagfolk forsker sammen, mener hun.
De som intervjues blir spurt både mens de er innlagt, og tre måneder etter at de er kommet hjem til kommunen sin.
-Vi ønsker å se på både hvordan denne overgangen går, og på om de ser annerledes på innleggelsen når de har fått den litt på avstand, sier Eldal.
Hun regner med at de har forskningsresultatene og de vitenskapelige artiklene klare for publisering i 2019.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?