Flere årsverk – men bekymring for tilbud til de med alvorlige psykiske lidelser

Flere årsverk – men bekymring for tilbud til de med alvorlige psykiske lidelser

Nyhet / Publisert: 06. januar 2017.   Endret: 13. januar 2017

For første gang på flere år øker antall årsverk innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid mer enn befolkningsveksten. Men SINTEF-forsker advarer mot konkurranse om ressurser mellom de med lettere og alvorlige lidelser.

Solveig Osborg Ose

GRUNDIG RAPPORT: SINTEF-forsker Solveig Ose (bildet) har sammen med kollega Silje Kaspersen lagt frem rapport om tilstanden innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid for 2016. 427 av 428 kommuner har svart. FOTO: Siri Bjaarstad/napha.no arkiv.

GRUNDIG RAPPORT: SINTEF-forsk...

-Det er veldig positivt at antall årsverk innen psykisk helse og rus øker, og med rusreformen kan man vente at denne økningen vil fortsette i årene fremover, spår SINTEF-forsker Solveig Ose.

-Høyt politisk fokus

Antall årsverk innen kommunalt psykisk helse- og rusarbeid økte med 5,2 prosent fra 2015 til 2016, fra 10429 til 11063 årsverk. Det viser en ny rapport fra SINTEF der alle kommuner i Norge unntatt én har deltatt. Per 10 000 innbyggere var det 27 årsverk i fjor, mot 26 i 2015.

-Det kan nok være et resultat av at sentral politisk ledelse har hatt høyt fokus på psykisk helse og rus, tror Ose.

-Blir konkurrenter

Rapporten viser at stadig flere kommuner slår sammen tjenestene rettet mot psykisk helse og rus. Ose mener det er på tide med en debatt om hvilke grupper innenfor psykisk helse og rus kommunene skal prioritere høyest.

-De med de mest alvorlige og langvarige lidelsene er målgruppen flest kommuner mener ikke får et godt nok tilbud. Samtidig vet vi at døgntilbudet til den samme gruppen i spesialisthelsetjenesten de senere årene er bygget kraftig ned, påpeker Ose.

Både i rapporteringen av årsverk og i de kvalitative svarene ser hun en tendens til dreining bort fra de med de alvorligste lidelsene til de med mildere angst- og depresjonsproblemer.

- Å prioritere også mildere psykiske helseproblemer er i tråd med politiske føringer, men det skal ikke gå utover tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer. Mange personer med psykiske plager og symptomer blir friske av seg selv, og stadig flere får poliklinisk tilbud i spesialisthelsetjenesten. Mennesker med schizofreni, psykoselidelser eller tyngre depresjoner med for eksempel selvmordstanker trenger noe mer, og i kommunene blir disse gruppene konkurrenter om de samme ressursene, sier hun.

Ikke én gruppe

Ose mener det er en tendens til i for stor grad å se på alle med psykiske helseproblemer som én gruppe.

-Det ser ut til at en del tenker man kan forebygge alvorlige psykiske lidelser ved å behandle lette. Men dette er to helt forskjellige ting, som krever helt ulike tilnærminger og ressurser, mener hun.

For de med de alvorligste utfordringene peker hun på bolig, arbeid og aktivitet som de viktigste tilbudene.

-For dem holder det ikke med poliklinisk behandling. Jeg er redd disse gruppene blir skadelidende i dag som spesialisthelsetjenesten bygger ned døgnplassene uten at kommunene bygger opp gode alternativer, sier forskeren.

77 prosent av kommunene mener ifølge den nye rapporten at tilbudet deres i 2016 var godt eller svært godt for mennesker som tilhører de såkalte hovedforløp 1 og 2. Hovedforløp 1 er mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske helseproblemer som forventes å være milde og kortvarige, mens hovedforløp 2 omfatter kortvarige, alvorlige problemer samt langvarige, mildere problemer. For hovedforløp 3, som omfatter alvorlige og langvarige problemer, mener 60 prosent av kommunene at tilbudet i 2016 var godt eller svært godt.

Mer penger til brukermedvirkning

Om lag halvparten av kommunene rapporterer at de bevilger penger til brukermedvirkning. Totalt 57 millioner ble bevilget til slike formål i 2016, en økning på rundt seks prosent fra 2015. 95 prosent av kommunene oppga at de brukte brukererfaringer på en systematisk måte, og da primært med mål om kvalitetsforbedring.

-Det er veldig fokus overalt på brukermedvirkning, og det er bra at kommunene bruker erfaringene inn i utviklingen av tjenestene. Men man vet lite om den reelle innflytelsen den enkelte bruker har på sitt eget tilbud, og i hvilken grad tjenestene er fleksible nok til reelt å møte individuelle behov og ønsker, sier hun.

Supported Employment og IPS

Totalt 48 kommuner og åtte bydeler oppgir at de har tatt i bruk Individuell Jobbstøtte (IPS). 18 kommuner og 8 bydeler har tatt i bruk Supported Employment (SE), som favner en bredere målgruppe enn IPS. Det er beregnet at 1014 personer med psykiske helseproblemer har ett av disse to tilbudene der kommunene er involvert. Seks av 10 kommuner mener samhandlingen mellom NAV og de kommunale tjenestene utenfor NAV om arbeidstiltak for personer med psykisk helse- og rusproblemer er tilfredsstillende.

-Særlig for de med de alvorligste problemene skorter det på arbeids- og aktivitetstiltak. Etter at NAV kom har kommunene i stor grad lagt ned arbeids- og aktivitetstilbud som er på siden av det ordinære arbeidslivet, uten at NAV har forutsetninger for kompensere for dette på egenhånd, sier Ose.

-Ta på seg uteskoene

Hun mener oppsøkende tjenester som blant annet ACT, FACT og andre ambulante team er viktige for å nå de som ikke selv oppsøker hjelp, og som ofte trenger det aller mest. De fleste norske kommuner har oppsøkende tjenester i en eller annen form. 106 kommuner rapporterer at de har egne oppsøkende team bestående av flere fagpersoner.

-Disse teamene må jobbe tålmodig over tid for å opprette tillit hos brukerne slik at de kommer i posisjon til å hjelpe. Det er bra at de organiserer seg slik at de drar dit brukerne er. Men rapporteringen viser at spesialisthelsetjenesten ikke alltid er med i dette arbeidet, noe som virker merkelig med tanke på at det er de som skal være spesialister på å hjelpe nettopp denne gruppen. Det synes derfor å være et behov for å mobilisere spesialisthelsetjenestene til å ta på seg uteskoene, sier Ose.

Hun mener at endringene i spesialisthelsetjenesten går for sakte, og viser til at det fortsatt bare er fem prosent av årsverkene der som brukes ambulant.

Mer om

Nyheter Act- og fact-team

Les også

Publisert: 22/6/2009

Opplæring av ACT-team

Publisert: 04/3/2010

Givende å jobbe i ACT-team

Publisert: 01/6/2010

- Brukeransettelse er fornuftig

Publisert: 06/10/2010

- Skal være kommunenær

Publisert: 18/11/2010

- Ønsker mer "CSI" enn "House"

Publisert: 26/11/2010

Splitter ny ACT-håndbok

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss