-For å få personer med psykiske problemer ut i vanlig lønnet jobb gjennom IPS, er det viktig å ta seg tid til å undersøke grundig både arbeidsgiveres behov og arbeidssøkerens ønsker og styrker.
Anita Richter-Johnsen i IPS Molde mener det er et godt møte med en arbeidsgiver dersom arbeidsgiveren har snakket mer enn 60-70 prosent av tiden. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
Anita Richter-Johnsen i IPS Molde mener det er et godt møte med en arbeidsgiver dersom arbeidsgiveren har snakket mer enn 60-70 prosent av tiden. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
-Blir man for ivrig kan place then train ende opp med place then pray. Det vil si å skaffe brukeren jobb uten grundig nok forarbeid, og be til høyere makter om at det må gå bra. Det funker sjelden bra, mener prosjektleder i Molde IPS, Anita Richter-Johnsen.
IPS-teamet i Molde bruker metoden Three cups of tea for å finne den gode koblingen mellom arbeidsgivernes behov, og arbeidssøkernes ønsker og styrker.
-Den første tekoppen er at jobbspesialisten i teamet møter opp i en butikk eller hos en annen arbeidsgiver, sier at man kommer fra et team som består av NAV og psykisk helsetjenester, og spør høflig om å avtale et møte på 20 minutter. Vi sier at vi ønsker å vite mer om bedriften og arbeidsmarkedet. De aller fleste arbeidsgivere sier ja til en slik forespørsel, sier Richter-Johnsen.
På forhånd er jobbsøkerens interesser og kvaliteter kartlagt i samarbeid med jobbsøker, og sammenfattet i en skriftlig CV. Arbeidsplassen er valgt ut etter interessene og kvalifikasjonene som personen har.
-Andre tekopp er møtet med arbeidsgiver, som varer i 20 minutter og kommer en uke eller to etter den første kontakten med jobbspesialisten. Her stiller vi så mange gode spørsmål om bedriften som vi kan komme på, og det er et godt møte dersom arbeidsgiveren har snakket mer enn 60-70 prosent av tiden. Dermed får vi et godt bilde av hvordan virksomheten jobber, hvilke typer stillinger de har og hvilke krav de stiller. Til slutt i disse møtene spør vi alltid om hvordan de ville stille seg til et intervju hvis vi hadde en kandidat som har ferdigheter de ser etter, og som er motivert og kvalifisert for å jobbe der, men med behov for noe tilrettelegging. Også her svarer veldig mange ja, sier hun.
Mange arbeidsgivere har ifølge Richter-Johnsen enten ansatt personer med psykiske helseproblemer før, eller kanskje de har en i familien eller vennekretsen som har slike problemer.
-Min erfaring er at veldig mange arbeidsgivere er positive. Noen har kanskje dårlige erfaringer og sier at de ville være redde for å gå inn på dette, og da må vi respektere det, mener hun.
Den tredje tekoppen kommer etter å ha tatt en prat med arbeidssøkeren om hva jobben går ut på, og hvilke krav som stilles.
-Hvis arbeidssøkeren ser at jobben ikke passer, fordi man for eksempel må møte klokka 7 hver dag og dette ikke kan tilrettelegges, så skrinlegger vi det og leter videre. Da spør vi noen ganger en annen bruker om den samme jobben. Om søkeren er positiv, så trener vi kanskje på intervjusituasjonen, og finpusser CV-en. Vi kontakter så arbeidsgiver, opplyser om at vi har en aktuell kandidat, og spør om de vil ha et intervju med vedkommende. På dette stadiet kjenner vi både arbeidsgiveren nokså godt, og brukerens motivasjon for jobben. Da er mange forutsetninger på plass for å få til god jobbstøtte, sier hun.
Richter-Johnsen understreker hvor viktig det er å være tro mot at brukerens ønsker skal styre prosessen.
-Vi opplever noen ganger etter et intervju at arbeidsgiver vil ansette, men så sier søkeren likevel nei. Da må vi respektere det også, og se videre etter enda bedre jobbmatch, sier hun.
En av teamets brukere som heter Stine, forteller om hvordan hun etter flere samtaler med jobbspesialisten ble klar over at det kunne passe for henne å jobbe med mennesker. 23-åringen hadde på grunn av konsentrasjonsproblemer og psykiske helseproblemer selv slitt med skolen i oppveksten, men endte opp med å jobbe to dager i uken på SFO.
-Jeg ble bevisst på denne muligheten ved at jobbspesialisten stilte meg mange spørsmål om hva jeg likte best å gjøre. Jeg trodde ikke det skulle være tingen for meg, men trives kjempegodt med å jobbe med barn, forteller Stine.
Hun overrasket dessuten både seg selv og IPS-teamet da hun på egenhånd søkte jobb som dørvakt, stilte til intervju og fikk jobben, uten at teamet var involvert.
-Jeg hadde fått en selvtillit gjennom jobben på SFO som jeg bygde videre på, forteller hun.
Stine vektlegger også tryggheten hun følte i IPS ved at hun kunne prøve ut noe uten at dette var nødt til å lykkes med en gang.
-Jeg visste at hvis det ikke fungerte, så fikk jeg nye muligheter. Alt stod ikke og falt på den første muligheten, forteller hun.
På grunn av søvnproblemer passer det best for henne å jobbe ettermiddager og kvelder.
-På SFO starter jeg klokka 1240, og dørvaktjobben er på kvelden. Jeg har et mål om å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og ser for meg at turnusarbeid vil passe meg bra, sier Stine.
De to fortalte om sine erfaringer med IPS under Samarbeidskonferansen DPS, NAV og kommune i Trondheim 21. mars.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?