På Folkehelsekonferansen 2017 ledet Anne Grosvold en paneldebatt, der Kristin Clemet (Tankesmien Civita), Sigrun Aasland (Tankesmien Agenda), Karl Ove Moene, professor ved Økonomisk institutt UiO og lege Dag-Helge Rønnevik deltok.
AKTUELT: Mange gode innspill kom frem under paneldebatten. Fra v.: Anne Grosvold, Karl Ove Moene (professor UiO), Dag-Helge Rønnevik (lege og Phd.stipendiat), Kristin Clemet (Tankesmien Civita) og Sigrun Aasland (Tankesmien Agenda). (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: Mange gode innspill kom frem under paneldebatten. Fra v.: Anne Grosvold, Karl Ove Moene (professor UiO), Dag-Helge Rønnevik (lege og Phd.stipendiat), Kristin Clemet (Tankesmien Civita) og Sigrun Aasland (Tankesmien Agenda). (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
-Dette er den viktigste konferansen dere deltar på i år, sa ordstyrer Anne Grosvold til publikum i salen før debatten startet. Tema var forskjellene i Norge. De øker, og det påvirker helsen til folk. Hva kan man gjøre med dette?
Karl Ove Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitet i Oslo og spaltist i Dagens Næringsliv, sto for åpningsinnlegget. Etterpå diskuterte paneldebattdeltakerne hvem som har ansvaret for de økte forskjellene, og hva som kan gjøres.
Moene påpekte at det viktigste vi kan gjøre er å kvitte seg med myter.
-Mange tror ting om økonomien som ikke stemmer, innledet han med.
-En myte er at vi ikke kan konkurrere på verdensmarkedet, dersom det er små forskjeller mellom folk, og at man derfor ikke trenger å gjøre så mye med de økte forskjellene. Men det stemmer ikke. De landene som har minst forskjeller, konkurrerer best på verdensmarkedet. Verdensøkonomien dikterer ikke hva Norge må gjøre internt.
En annen myte han presenterte, er at for å kunne finansiere helsesatsing i kommunene, må man produsere noe annet først.
-Tanken om at vi må eksportere mer aluminium for å kunne ansette flere sykepleiere eller satse mer på folkehelsearbeid, stemmer ikke. Vi kan gjøre det, uavhengig av eksport. Poenget er at vi må sørge for å eksportere nok varer til å ha økonomi til å importere det vi vil. Men hvor mye vi skal bruke på helse, er slett ikke avhengig av dette, slo Moene fast.
Han sa også at det er en myte at økonomi er den begrensende faktoren.
-Politikk begrenser mer enn økonomi. Det er en belastning om vi lar mytene styre oss, og vi må kvitte oss med dem, sa han. Før han kom med noen forslag til hva som kan gjøres for at godene i Norge skal bli mer likt fordel mellom folk.
-Vi må gjøre velferdsstaten enklere og mer generøs. Dersom vi dobler barnetrygden og gjør den skattebelagt, og innfører en type borgerlønn, kan forskjellene mellom folk bli mindre. Jeg har tro på å innføre et system som kan sørge for å dele overskuddet i samfunnet på innbyggerne, sa Moene.
Paneldebattdeltakerne kom med mange innspill til Moenes innlegg. Ingen var direkte negative til forslagene.
-Ting tar tid. Vi må snakke om dette, diskutere det mer. Så kan det med ett skje, at man får en endring, sa Sigrun Aasland.
Aasland dro frem en gruppe hun tror vi må satse mye mer på, skal vi endre den sosiale ulikheten i samfunnet.
- Mange barnefamilier får ikke delta i den veksten mange av oss andre har. Barn vokser opp uten å gå i barnehage, og med foreldre som ikke har en jobb. Vi må få til noe som løfter de familiene, og ta grep som gjør det lettere for foreldrene å kommer seg ut i jobb, sa hun.
Hun synes det er et paradoks at man i Norge tilbyr gratis høyere utdanning, men ikke gratis barnehager.
- Vi må legge mer innsats inn på det som skjer før barna begynner på skolen. De som ikke går i barnehage, er de som trenger det mest, og de som lykkes minst, sa hun.
Moene var enig, og slo fast at sosialiseringen som skjer i barnehager, er meget viktig.
-De som går i barnehagen blir mer like de andre. Det som skjer veldig tidlig, før skolegang har store effekter i voksenlivet, poengterte han.
Lege og Phd. Stipendiat Dag-Helge Rønnevik, mener at myndighetene må fokusere mer på å forebygge.
-Helse handler om så mye mer enn det helsesektoren kan gjøre, og helseministeren har mye ansvar her. Forebygging et viktig ord, som helseministeren må ha mer fokus på. Det kan virke som om myndighetene er bondefanget av reparasjonsmedisinen, sa han.
Han påpekte at en utfordring, også for politikere, er å jobbe på tvers av ulike sektorer, og at få politikere virkelig tenker langsiktig.
-Det er utfordrende at politikere har et fireårsperspektiv, mens folkehelsearbeid foregår langsiktig. Vi trenger politikere som tenker lengre enn fire år, sa han.
Kristin Clemet bekreftet at sektorisering hemmer en del godt tverrfaglig arbeid, også i politikken. Og at silotenkningen i forvaltningen er et stort problem.
-Sånn er det, ikke bare innen helse. Skal man virkelig klare å få til godt tverrfaglig arbeid rundt spørsmål som dette, krever det et stort arbeid innen regjeringsapparatet, sa hun.
Aasland nevnte igjen de aller minste.
-Vi ser at barn med foreldre med lav inntekt og utdanning ofte «arver» foreldrenes sosiale kår, og de har større sjanse for å få psykiske plager enn andre barn. Det er ikke bare et folkehelseproblem, men også et politisk problem, sa hun.
Aasland kom med et forslag til hvordan man kan sykeliggjøre folk mindre, og øke verdigheten deres.
-Mye handler i dag om at folk må bevise at de har noen tilstander for å få stønad. Vi kunne spart mange for mye ved å forenkle prosedyrene rundt det å få stønad, sa hun.
Clemet påpekte at vi har dårlig utdanningsmobilitet i Norge.
-I befolkningen generelt har den sunket veldig. Alt som kan få folk i arbeid, demper den sosiale ulikheten, slo hun fast.
Grosvold stilte spørsmål ved om penger i seg selv er nok til å utheve forskjellene når det gjelder folkehelse?
-Vi må snakke mer om sosial fattigdom, sa Rønnevik.
-I mange familier er det penger, men så har man unge som er fattige på fellesskap, opplevelser og mening.
Igjen løftet Rønnevik frem hvor viktig det er å jobbe langsiktig med folkehelse, og at politikerne må legge til rette for at det kan skje.
-Jeg er en doktor som er opptatt av å forebygge sykdom, og folkehelse må løftes mer frem.
-Folkehelseloven, som kom for fem år siden, innebar et taktskifte. Jeg var lege i en liten kommune da dette skjedde, og måtte se på pasientene i nytt lys, utforske sammenhengen mellom den enkeltes helse og lokalsamfunnet. Det har vært fem år med marsjering. Mange som sitter her i salen i dag har vært med. Og vi skal fortsette den marsjen.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?