Professor Sir Michael Marmot og kollegaer ved The UCL Institute of Health Equity og NTNU-WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft, har gjennomgått politikken i Norge når det gjelder sosial ulikhet i helse.
10. mars ble rapporten Rapid review of inequalities in health and wellbeing in Norway since 2014 lansert på seminaret «Sosial ulikhet i helse i Norge» i regi av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og NTNU. Rapporten ble levert på bestilling fra regjeringen og er en del av grunnlaget for regjeringens folkehelsemelding som kommer 31. mars.
Marmot presenterte rapporten og pekte på at helse, livskvalitet og død følger sosial status som en trapp gjennom hele samfunnet, enten vi måler sosial status som inntekt eller utdanning.
– You do a lot that’s right. What you do is inspiring and important, also the fact that you want to do even better.
Marmot sammenlignet Norge med blant annet Storbritannia og minnet om at Norge er et godt land å bo i, likevel mente han at vi må passe på velferdsstaten vår, og pekte mot flere eksempler på hvor skjørt det kan være, med blant annet krig, og politiske skifter og fokus i Amerika, som et bakteppe.
På lanseringen ble rapporten overlevert helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Hun uttrykte at det er tid for handling og bred innsats.
– Vi lever i dyrtid og det rammer. Det går på folks verdighet og det påvirker folks psykiske helse. Løsninger finnes ikke bare innenfor helsetjenesten. Det krever en bred samfunnsinnsats og universelle tiltak.
Dina von Heimburg og Ottar Ness, som har vært med og skrevet rapporten, bekrefter dette.
– Sosial ulikhet i helse og livskvalitet er systematiske forskjeller i helse og livskvalitet mellom ulike sosiale grupper. Ulikhetene er et resultat av sosiale forhold og livsbetingelser, det vil si forhold vi blir født, vokser opp og eldes i, sier von Heimburg.
De viktigste grepene for å utjevne sosiale forskjeller i helse og livskvalitet handler dermed om å påvirke forhold og samfunnsstrukturer utenfor helsetjenesten.
– Alle sektorer og hele samfunnet må bidra for at vi skal oppnå reduserte forskjeller i helse og livskvalitet: nasjonale og lokale myndigheter, frivilligheten, næringsliv og økonomisk sektor. Tverrsektorielt ansvar og arbeid er derfor noe av nøkkelen for å nå målet om en jevnere fordeling av helse og livskvalitet. Det er derfor svært gledelig at helse- og omsorgsministeren anerkjenner og vil jobbe under mantraet «alle ministre er helseministre», samtidig som hun vil vektlegge sin egen rolle som pådriver for å få dette til å skje, påpeker Ness.
Professor Sir Michael Marmot og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol under overrekkelsen av rapporten (Foto: Hanne Wilhelmsen Giske/NAPHA)
Folkehelsemeldingen er den nasjonale strategien for å utjevne helseforskjeller i landet.
– Den skal ha størst effekt for folk som trenger det mest, men samtidig være bra for oss alle, sa Kjerkol under lanseringen.
Ottar Ness sier det er lovende at helse- og omsorgsministeren ønsker å ta tak i disse anbefalingene i oppfølging av den kommende folkehelsemeldingen.
– Rapporten slår fast at vi har mye kunnskap om hva som bør gjøres for å utjevne sosiale forskjeller i helse og livskvalitet.
Siden rapporten ble ferdigstilt er det også kommet nye data som viser at anbefalingene de gir virker – og at de kan virke raskt. I rapporten er det pekt på økningen i andel barn og unge som vokser opp i fattigdom som særlig problematisk.
– Etter at regjeringen hevet satsene for barnetrygd, har denne andelen gått ned for første gang på mange år. Det viser tydelig at det er mulig å utjevne sosiale forskjeller i helse og livskvalitet dersom det er politisk vilje til å omsette anbefalingene i rapporten vår til handling, med en felles ambisjon om å bygge et samfunn som setter livskvalitet for alle, for nåværende og framtidige generasjoner, som et felles forpliktende samfunnsmål, sier von Heimburg.
Faglig rådgiver i NAPHA, Solrun E. Steffensen, synes det er lovende at vi har en regjering og helse- og omsorgsminister som tar det å utjevne sosiale ulikheter på alvor.
– Det var fint å bli minnet om at Norge er et godt land å bo i og at vi gjør mye bra, men også at Marmot advarte oss om å ta velferdsstaten for gitt i disse turbulente tider, hvor endringer kan skje raskt. Videre advarte Marmot om å overse de økende sosiale forskjellene, men mante oss om at det nå er tid for å handle.
– Kjerkol har jo tidligere foreslått å lovfeste lavterskeltilbud, og vi er spente på opptrappingsplanen, sier Steffensen.
Det er farlig å nedprioritere forebyggende psykisk helsearbeid (Forskersonen.no, kronikk)
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
