-Det kan være skummelt for en terapeut å få så tydelig tilbakemelding fra brukerne som man får med verktøyet FIT. Et slikt skifte krever god veiledning.
LÆRER Å VEILEDE I FIT: F.v. avdelingsledere Jannie Rasmussen og Helen Fladset i Molde kommune, og miljøterapeut Thomas Pierce Tekse fra Hå kommune. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
LÆRER Å VEILEDE I FIT: F.v. avdelingsledere Jannie Rasmussen og Helen Fladset i Molde kommune, og miljøterapeut Thomas Pierce Tekse fra Hå kommune. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
Det sier Helen Fladset og Jannie Rasmussen, begge avdelingsledere fra Ressurstjenesten Enhet for psykisk helse og rus i Molde kommune, og miljøterapeut Thomas Pierce Tekse fra Hå kommune. Sammen med 40 andre går de på kurs hos Susanne Bargmann og Scott Miller i Trondheim, for å bli gode veiledere i bruk av Feedback-informerte tjenester (FIT). Verktøyet tas i bruk i stadig flere kommunale psykisk helse- og rustjenester.
-Med FIT registrerer man med en graf på et nettbrett hvordan brukeren oppgir å ha det på fire viktige livsområder. Så ser man om det er sammenheng mellom dette og hvordan brukerne opplever relasjonen til sin terapeut. Dette klare fokuset på resultatene hos brukeren gjenspeiler seg også i vår veiledning av de som jobber med FIT, sier Jannie Rasmussen fra Molde.
Hun peker på at mens tradisjonell veiledning av terapeuter innen psykisk helse og rus har mye oppmerksomhet rettet mot hvordan terapeuten håndterer ulike saker, så er det i FIT-veiledning resultatene man oppnår sammen med brukerne som er hovedtema.
-Det er klart at når man jobber med mennesker som har det vondt så påvirker dette en selv. Samtidig kan det være et for stort fokus på terapeutene selv i veiledning av personale. Hovedfokus skal være brukerens behov for hjelp. Det man er på jobb for er jo at brukerne skal få det bedre, sier Helen Fladset.
-Det tar tid å endre kulturer og måter å jobbe på. Det er et skifte at brukeren får en så sterk stemme. For å få dette til å fungere trengs systemer som sørger for at terapeuter kan få god oppfølging i sitt arbeid, sier Thomas Pierce fra Hå kommune i Rogaland.
Han kaller det å ta brukermedvirkning et skritt videre.
Med FIT tar man et tydelig skritt fra brukermedvirkning til et enda tettere alliansearbeid, der fagperson og bruker er sammen om et prosjekt, sier han.
I Molde har de jobbet en stund med verktøyet FIT, og skulle gjerne hatt en veileder på plass for seg selv tidligere. Hå kommune har startet med en prosjektgruppe i høst, og er glade for å få med seg verdifull informasjon og opplæring knyttet til implementeringsarbeidet.
-Det har vært mye prøving og feiling. Jeg skulle gjerne hatt den ressursen som en veileder er, som gir trygghet og kompetanse. Veilederen har også en svært viktig rolle i å implementere FIT som noe nytt inn i en etablert organisasjon. Lederne av tjenestene må være med på det, og lage gode arenaer for veiledning sånn at det faktisk skjer en endring fra tidligere praksis, mener Jannie Rasmussen.
FIT er en svært målrettet måte å jobbe på, og målet er at brukeren selv skal oppleve å få det bedre.
-Det kan nok sitte en bevisst eller ubevisst frykt i mange av oss for at brukerne skal etterspørre noe vi ikke kan tilby. Da gjelder det å tenke samarbeid med andre tjenester, og også vise vilje til å endre seg og utvikle egen tjeneste, sier Helen Fladset.
-Det hjelper ikke å lene seg tilbake og ha masse tilbud som ingen har nytte av. Her har vi som veiledere en viktig oppgave med å motivere tjenestene til å utvikle seg i takt med tilbakemeldingene de får fra brukerne, sier Jannie Rasmussen.
Både Molde og Hå har vedtatt at psykisk helse og rustjenestene skal jobbe recovery-orientert.
-I recovery er et sentralt element at brukeren ansvarliggjøres i sin egen bedringsprosess, og må yte en innsats for å oppnå bedring i samarbeid med tjenesten . FIT er et ledd i recovery-arbeidet, ved at brukeren tas så på alvor at man lar tilbakemeldingene fra dem være det styrende elementet, sier Helen Fladset.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?