– Vi må bort fra dagens ordning der vi "selger sykdom", og begynne å se livet fremfor findiagnostikk, sier kommuneoverlege i Skien, Vegard Høgli.
AKTUELT: – Diagnose har blitt et kriterium for alt av hjelp: Fra plass på DPS og behandling, til økonomisk støtte og ytelser fra NAV. Dette kan sementere mennesker i en ”kroniker-tenkning” som i alle fall ikke fremmer tilfriskning, sier kommuneoverlege i Skien, Vegard Høgli.
AKTUELT: – Diagnose har blitt et kriterium for alt av hjelp: Fra plass på DPS og behandling, til økonomisk støtte og ytelser fra NAV. Dette kan sementere mennesker i en ”kroniker-tenkning” som i alle fall ikke fremmer tilfriskning, sier kommuneoverlege i Skien, Vegard Høgli.
Da Folkehelseinstituttet begynte å sende ut folkehelseprofiler som måler helsetilstanden i befolkningen, samt faktorer som påvirker folkehelsen, fikk Høgli bakoversveis.
– Skien kommer mye dårligere ut enn landsgjennomsnittet på mange parametere, særlig når det gjelder psykisk helse. 17 prosent av befolkningen vår søker hjelp for en psykisk lidelse hvert år, og vi bruker 25 prosent mer på psykiatrisk medisin enn landsgjennomsnittet. Det er en situasjon jeg ikke kan leve med og sitte stille og se på, sier Høgli.
Han mener dagens tenkning rundt psykiske lidelser har fått være enerådende lenge nok.
– De høye tallene og uhelse grunnet psykiske forhold gjør det åpenbart for meg at vi må begynne å tenke annerledes. Jeg mener at slik vi har innrettet oss i dag, kan det sies at vi ”selger sykdom”, sier Høgli.
Kommuneoverlegen illustrerer poenget sitt slik:
– Diagnose har blitt et kriterium for alt av hjelp: Fra plass på DPS og behandling, til økonomisk støtte og ytelser fra NAV. Dette kan sementere mennesker i en ”kroniker-tenkning” som i alle fall ikke fremmer tilfriskning!
Høgli begynte å lese litteratur som utfordrer dagens gjeldende sannheter.
– Det er ingen som har gitt klare, gode beviser for hva som er markøren for psykisk sykdom. Dersom medisinene hadde virket godt, burde ikke vi i Skien som bruker så mye psykiatrisk medisin, fått færre personer med behov for psykiatrisk hjelp etter hvert? Spør Høgli.
Han mener svaret gir seg selv.
– Både brukere og forskere har begynt å reise tvil om nytteeffekt i forhold til ulemper ved langtidsbruk av legemidler mot psykiske lidelser. Vi er nødt til å ta dette inn over oss. Tenke nytt og annerledes. Vi må i mindre grad sykeliggjøre livets vanskeligheter. Sykeliggjøringen er ikke den riktige veien å gå for å hjelpe befolkningen.
Høgli håper vi i større grad kan klare å være ”medvandrere”:
– Det er mitt ønske at vi vil ha ressurser nok, slik at vi kan være til stede; se menneskene og hjelpe dem i deres egen tilfriskningsprosess, ikke bare dempe hjernen med medikamenter. Vi må tørre å stå i ting sammen med folk over tid. Får vi til dette, tror jeg vi vil se mer varig livsmestring, mener kommuneoverlegen.
Høgli er opptatt av å lete etter gode eksempler, og se til steder som har gode resultater i befolkningen.
– I tillegg tror jeg det er vesentlig å se på hele livet, mer enn findiagnostikken. Det er mange høyt kvalifiserte fagfolk, både innenfor og utenfor Norges grenser, som mener dette. For eksempel har den engelske psykologforeningen nylig gitt ut en rapport med oppdaterte perspektiver på fenomenene psykose og schizofreni. I den nye måten å tenke på, trekkes både rask hjelp og sterkere involvering av nettverk og brukere selv, frem som viktige faktorer. I tillegg peker de på at det ikke går an å sette et skarpt skille mellom ”syk” og ”frisk”.
For å klare å snu skuta, se hele mennesket, redusere medisinbruk og lete etter mer bakenforliggende faktorer til psykisk lidelse, mener kommuneoverlegen det er flere ting ved dagens ordning som må endres:
– Når selv lavterskeltilbud blir pålagt å diagnostisere, forteller det at noen av de styrende kreftene og driverne må byttes ut. Vi må få til enda bedre samhandling mellom kommuner og spesialisttjenestene, være dristige nok til å legge bort noen av tradisjonene vi har prentet i oss, snakke sammen og lytte til hverandre. Og så må vi fremfor alt involvere brukerne og lytte til deres perspektiv og nettverk i mye større grad, mener Høgli.
Tilgjengelig hjelp som virker, er kommuneoverlegens høyeste ønske.
– Folk som står i en akutt situasjon må få hjelp umiddelbart, og brukere i psykiatrien må føle at de selv er en del av løsningen, i alle fall få peke på hva som er de viktigste egenopplevde problemene, og sammen med pårørende finne gode løsninger som fremmer mestring og livsglede på sikt, avslutter Høgli
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?