Representanter fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og NAPHA er i London for å lære om rutinemessig innsamling av resultatdata i IAPT og hvordan det kan brukes til sluttbrukernes beste.

-Vi ønsker å hente hjem kunnskap om innsamling, analyse og bruk av data innenfor de engelske IAPT-tjenestene. Kanskje kan vi bruke samme redskap hjemme, om få år, sier Ingjer.

Årsakene til at Norge er interessert i å ta i bruk rutinemessig innsamling av resultatdata i Rask psykisk helsehjelp (RPH) er flere.

Å ikke måle resultater hindrer utvikling

-I de fleste land har ikke personer med psykiske helseproblemer tilgang til informasjon om effekten av den psykiske helsetjenesten de vurderer å bli behandlet av. Hvis tjenesten har slike data, vil de vanligvis ikke bli offentliggjort.

-En slik mangel på åpenhet tjener ikke brukerne. Det hindrer utviklingen av et mer effektivt helsevesen og gjør det også vanskelig å undersøke og lære av hvorfor resultater varierer på tvers av enheter, for eksempel mellom samme type tjenester i ulike kommuner, sier Ingjer.

Kan kvalitetssikre og forbedre

I RPH skjer registeringen av resultater i Norge i dag ikke systematisk. Praksisen på dette er ulik i de forskjellige kommunene

-Det er dermed ikke mulig å følge utviklingen i kvaliteten på tjenesten i kommunene. Et system tilsvarende det brukt i IAPT vil kunne fremme systematisk og standardisert innhenting av data og bidra til kvalitetssikring og forbedring av RPH.

Viktige oppdagelser

Datainnsamlingssystemet som brukes i England er et av kjerneelementene i IAPT-programmet. Dataene som kommer frem er uvurderlige når man skal utvikle tjenestene, både for de enkelte brukerne og på systemnivå.

-Rutinemessig innsamling av resultatdata gjøres konsekvent i IAPT, noe som gjør at de har resultatdata på 99 prosent av behandlede brukere. Basert på dette har man for eksempel kunnet vise at andelen som kan regnes som friske igjen etter terapien har variert mellom 18 prosent og 65 prosent, på tvers av engelske kommuner, i perioden 2014-2015.

-Man har også kunnet vise at en rekke organisatoriske faktorer kan forklare variasjonen.

Flere oppnådde bedring enn det som var målet

IAPT-dataene har videre vist at forbedring av de identifiserte organisatoriske faktorene førte til vesentlig bedre behandlingsresultater i IAPT i perioden 2015-2016. (Clark et al., 2018).

-I snitt har IAPT nå resultater for behandling av depresjon og angstlidelser overgått måltallene som helsemyndighetene i England har satt. Uten rutinemessig innsamling av resultatdata ville slik informasjon ikke ha kommet frem, og en slik kvalitetsutvikling ville ikke vært mulig, sier Ingjer.

Skal finne ut hvordan slik måling kan gjøres i Norge

-Hvordan er det foreløpig tenkt at en slik rutinemessig innsamling av data skal kunne foregå i Norge?

-I Norge har vi ulike registerdata og kvalitetsindikatorer, men det finnes ikke nasjonale og systematiske måle- og registreringsverktøy innenfor behandling i psykisk helse, hvor effekten av behandlingen blir målt. Hvordan en slik innhenting av data eventuelt skal foregå i Norge, er en del av det vi holder på å utrede, sier Ingjer.

Hun påpeker at England har et annet helsesystem enn Norge, med større muligheter for å beslutte nasjonalt hva og hvordan de ulike regionene prioriterer.

-De har også et helt annet apparat rundt IAPT-teamene, enn hva vi har i dag. I Norge styres RPH-teamene av de ulike kommunene. Dette kan føre til variasjoner i ressurser som avsettes og hvor høyt psykisk helse prioriteres opp mot andre forhold som kommunen har ansvar for. 

Betydelige ressurser

Robert Smith, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI), poengterer at rutinemessig innhenting av resultatdata har vært en sentral del av IAPT helt fra starten av.

-Den engelske regjeringen har både brukt betydelige ressurser på å få et slikt system på plass i utgangspunktet, og satt av midler til å videreutvikle systemet til hva det har blitt i dag.

Investering som kan betale seg tilbake

-Systemet har påviselig bidratt til bedre behandlingsresultater i IAPT, noe som naturligvis er til beste for brukerne som sliter med angst og depresjon.

-Bedre behandlingsresultater vil også kunne bidra til å redusere den økonomiske byrden av angst og depresjon. Det er viktig at både Regjeringen og kommunene er klar over at dette er en investering som trolig betaler seg tilbake i fremtiden.