-De tingene som har vært fæle i livet klarer jeg å legge på en hylle, fordi de erfaringene faktisk er verdt noe for andre i dag, sier erfaringskonsulent Vibeke Hellesund.
PÅ INTERNASJONAL KONFERANSE: Vibeke Hellesund (t.h) forteller om sine tre år som erfaringskonsulent i FACT-teamet ved psykoseposten på Kronstad DPS i Bergen, under konferansen WAPR 2018 i Madrid som pågikk 5.-7. juli. Her sammen med spesialrådgiver for psykisk helse i Bergen kommune, Audun Pedersen. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
PÅ INTERNASJONAL KONFERANSE: Vibeke Hellesund (t.h) forteller om sine tre år som erfaringskonsulent i FACT-teamet ved psykoseposten på Kronstad DPS i Bergen, under konferansen WAPR 2018 i Madrid som pågikk 5.-7. juli. Her sammen med spesialrådgiver for psykisk helse i Bergen kommune, Audun Pedersen. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
Hellesund er en av rundt 250 mennesker i Norge med egenerfaring fra psykiske helseproblemer som er ansatt i tjenestene som erfaringskonsulent.
-Det viktigste med rollen slik jeg ser det er å være en brobygger og et bindeledd mellom brukerne og fagfolkene, i tillegg til å bidra til å vekke håp og være en samtalepartner basert på de erfaringene jeg har selv, sier hun.
Nå er Hellesund i Madrid for å fortelle deltakere på konferansen WAPR 2018 om MB-programmet i Bergen, og sine tre år som erfaringskonsulent i FACT-teamet ved psykoseposten på Kronstad DPS i Bergen. Hun hadde jobbet siden hun var 15 år, inntil hun for 10 års tid siden fikk en alvorlig depresjon og var innlagt en rekke ganger over en periode på noen år.
-Det er dette jeg vil jobbe med. Det gir meg en meningsfull hverdag. Jeg har sett det også på andre erfaringskonsulenter. Folk som har vært tunge rusmisbrukere i årevis, som har opplevd stigma, og som plutselig blir en enorm ressurs. Jeg tror det holder dem rusfri, og gir en mening med livet, sier hun.
For å klare jobben som erfaringskonsulent godt mener hun det er viktig å være avklart i forhold til sin egen mentale helse.
-Du treffer på ting som er ganske tøffe. Jeg tar det litt med meg hjem og tenker på det. Hvis jeg hadde gått der med en kjempedepresjon selv hadde jeg ikke vært til hjelp for noen. Og vi må være flinke til å lytte til brukerne. Det er ikke oss og vår historie som er viktige, sier hun.
Hun utdyper hvordan hun forsøker å bidra med sin egen erfaring, uten å dreie oppmerksomheten for mye over på seg selv.
-Jeg svarer ærlig når noen spør om jeg har hatt psykose for eksempel. Da kan jeg svare nei, men at jeg har hallusinert i perioder. Og jeg svarer ja om noen spør om jeg har tatt medisiner. Ofte leter de etter hva vi har felles, for å se om de har tillit til meg. De fleste er ikke interessert i min historie, men ønsker å vite mer om hvordan jeg ble "frisk" , sier Hellesund.
Hun er opptatt av at rollen erfaringskonsulenter skal ha må avklares og være tydelig. Gjennom NAV Bergen og kommunen har hun tatt ettårig utdanning som medarbeider med brukererfaring (MB). Der var nettopp rolleavklaring en sentral del av studiet.
-Da jeg startet i FACT-teamet samlet jeg alle ansatte på posten og klargjorde at jeg ikke er behandler. Som bindeledd mellom pasient og behandler skal jeg blant annet se til at pasientens rettigheter blir møtt, og at de får informasjon om medisiner, taushetsplikt, rett til å bytte behandler om man ønsker det, og informasjon om ulike behandlingsformer på DPS-et, sier hun.
Hun synes kommunikasjonen mellom henne og resten av teamet fungerer veldig bra.
-Jeg har vært innlagt selv, og vet at da kan man føle man seg veldig underlegen. Når kommunikasjonen mellom bruker og behandler ikke oppleves god eller brukeren er usikker, kan det noen ganger hjelpe at jeg er med inn, fordi mange brukere nok opplever seg mer likeverdig med meg. Løser det seg ikke med det er det viktig å kunne snakke åpent med behandleren og bruker om at det vil være mulig å bytte behandler. Dette kan være følsomt også for behandleren, og da handler det om å klare å stå i en eventuell uenighet på en ryddig og respektfull måte, mener hun.
Ofte opplever hun å bli en døråpner til personer som har vært vanskelige for tjenesten å nå.
-Vi erfaringskonsulenter er veien inn til pasienter mange ganger. Hvis de har en pasient på tvang som gjerne burde gå i poliklinikken, og personen er veldig i opposisjon til å komme, så kan han eller hun treffe meg utenfor poliklinikken. Da kan jeg hjelpe med informasjon både til bruker og behandler om følelser og ønsker pasienten har. Vi har da erfart at en del ønsker å treffe behandleren etterpå, sier hun.
Hun opplever at behandlere i stadig større grad etterspør den kompetansen hun og andre erfaringskonsulenter har.
-Jeg tror de ser verdien av den. Vi klarer faktisk å endre holdninger. De jeg jobber med er flinke til å spørre meg om ting de lurer på. Jeg har vektlagt at de ikke må være redde for å si noe om eget privatliv til brukerne der det passer, tørre å være medmennesker. Har begge barn, en felles interesse eller noe, skapes den gode relasjonen. Og den er nøkkelen til å kunne hjelpe, mener hun.
Noe av det hun liker best med jobben er at hun styrer tiden sin helt selv.
-Jeg synes det er fint å treffe pasientene når de er innlagt, og å kunne være der for dem i den kritiske fasen ved utskrivning. De kan treffe meg hver dag om de ønsker det. I perioder kan det være travelt, men stort sett ordner det seg fint sånn at jeg får den tiden til hver og en som er nødvendig. Etterhvert får jeg faste avtaler med dem. De kan også treffe meg så lenge de ønsker. Noen har jeg møtt så ofte som to-tre ganger i måneden i tre år, og det er en lav terskel for at de kan ringe meg ved behov for å prate, sier hun.
Mye av det Vibeke Hellesund forteller om jobben som erfaringskonsulent samsvarer med funn gjort av forsker og professor Marit Borg. I Madrid presenterte Borgen en studie fra 2017 av hvordan brukerne av tjenestene opplever hjelpen de får fra ansatte med egenerfaring fra psykisk helseproblemer.
Studien viser blant annet at det er noe særegent ved erfaringsmedarbeidere, at de er et viktig supplement, og bidrar til anerkjennelse og håp. De bidrar til bedre kvalitet i tjenestene, og til holdningsendringer. Brukerne uttrykker ønske om at fagfolk deler mer av seg selv. Utfordringer er at erfaringsmedarbeidere i noen tilfeller kan være preget av sin egen historie og egne løsninger.
-Problemstillinger vi synes det er viktig å diskutere videre er situasjonen i Norge vedrørende at mange erfaringsmedarbeidere er ansatt i midlertidige stillinger og prosjekter. De har ulike rammer, oppgaver og titler, og det er ulikt i forhold til utdanning, veiledning og mentorordninger, sier Borg.
Professor Marit Borg (nr to fra venstre) presenterer sin forskning i Madrid. Øvrige på bildet: Karl Johan Johansen (lengst t.v.), Audun Pedersen og Vibeke Hellesund.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?