Har du mistet nære pårørende, hatt et vanskelig samlivsbrudd, fått påvist alvorlig sykdom eller mistet jobben, kan du få bistand fra Livskrisehjelpen ved Bergen legevakt. Vanligvis samme dag.
SAMMENSVEISET: De seks ansatte ved Livskrisehjelpen har vært der i tre til ti år, og mener stabiliteten skyldes god kollegastøtte og en jobbhverdag som aldri blir kjedelig. F.v. Birthe Rasmussen, Jacqueline Tveit, Marie Thorkildsen, Ragnhild Isaksen, Elisabeth Fjellbirkeland og Maren Assev. FOTO: KJETIL ORREM/NAPHA
SAMMENSVEISET: De seks ansatte ved Livskrisehjelpen har vært der i tre til ti år, og mener stabiliteten skyldes god kollegastøtte og en jobbhverdag som aldri blir kjedelig. F.v. Birthe Rasmussen, Jacqueline Tveit, Marie Thorkildsen, Ragnhild Isaksen, Elisabeth Fjellbirkeland og Maren Assev. FOTO: KJETIL ORREM/NAPHA
– Vi er nøye med å understreke at dette ikke er et behandlingstilbud. Vi gir råd og veiledning, og kan blant annet mye om selvhjelpsteknikker, i tillegg til at vi driver en del psykoedukasjon. Ofte er mye av jobben vår også bare å høre på folk, forteller avdelingssykepleier og leder for Livskrisehjelpen, Birthe Rasmussen.
Men avdelingen har også en rekke saker av mer akutt og alvorlig art, og da er det greit at plasseringen gir rask tilgang på legekompetanse ved behov. Det kan dreie seg om bistand til avklaring og behandling av somatisk sykdom, men også om å få gjort en formell vurdering av selvmordsrisiko dersom dette framkommer under samtalene.
– Vi er svært nøye med å kartlegge eventuell suicidalfare under første samtale, forteller Rasmussen.
I tillegg er resten av legevakten viktige støttespillere på kveldstid og i helgene, når en av de ansatte er alene på vakt ved Livskrisehjelpen. Innskriving og sortering ved ankomst til legevakten skjer ved sykepleier i mottaksluken, og de kan iblant fange opp at pasienter som skal til Livskrisehjelpen, heller bør få bistand av lege.
Livskrisehjelpen har vært i drift siden 2005, og er altså en avdeling av legevakten som holder til i Bergen helsehus. Drøyt 1700 pasienter var i 2017 i kontakt med tjenesten, som gjennomførte nærmere 3400 konsultasjoner.
De seks ansatte har inntil tre samtaler med alle som henvender seg. Og selv om de ikke definerer det de gjør som behandling, påpeker Rasmussen og de andre ansatte at de alle har lang erfaring med, og mye kunnskap om, psykiske plager og belastninger.
– Da blir det nok fort til at de grepene vi tar, og de intervensjonene vi gjør, likevel har en behandlende effekt. Det er selvfølgelig vanskelig å sette et absolutt skille mellom hva som er behandling, og hva som ikke er det, mener Rasmussen.
Og hvis Livskrisehjelpen ikke er riktig instans, eller de mener du trenger ytterligere oppfølging i etterkant, gjør de sitt beste for å skaffe deg den riktige hjelpen. Rasmussen understreker imidlertid at de ikke har noen henvisningsrett, slik at dette ofte forutsetter en god dialog med fastlegen eller – i mer akutte tilfeller – bistand fra lege ved legevakten.
LEGE UNDER SAMME TAK: Livskrisehjelpen er en avdeling ved legevakten i Bergen, og samarbeider tett med det øvrige personalet.
Det trengs ingen henvisning for å få hjelp, og pasientene tar i all hovedsak kontakt selv. En rekke ulike aktører henvender seg likevel til avdelingen. Det kan være for å spørre om de har mulighet til å ta imot noen for en samtale, eller bare for å få råd og veiledning om hvordan de skal håndtere en situasjon.
Blant instansene som henvender seg, er fastleger, helsesøstre og andre kommunale tjenester samt politiet, familievernkontoret, barnevernet og frivillige organisasjoner som Kreftforeningen og Røde Kors.
– Vi har lagt ned en del arbeid i å gjøre tilbudet kjent. Og vi har et godt, gjensidig samarbeid med svært mange aktører. De henvender seg til oss når de trenger bistand, og vi henvender oss til dem når vi har vært i kontakt med mennesker som kan trenge oppfølging fra andre, sier Rasmussen.
Seks sykepleiere og vernepleiere med videreutdanning innen psykisk helsearbeid er ansatt ved Livskrisehjelpen. Vurderer de at det er behov for videre behandling etter at tilbudet deres er avsluttet, kan de etter avtale med pasienten lage et utfyllende skriv til fastlegen, noe som ofte kan være nyttig for å få viderehenvist til riktig instans. Pasienten kan også få med seg utskrift av journalnotat, om ønskelig.
Livskrisehjelpen har telefon- og besøkstid fra halv ni om morgenen til halv elleve om kvelden alle hverdager og fra tolv til halv ni i helgene og på helligdager. Målet er at minst mulig av tiden skal være beslaglagt av forhåndsavtalte samtaler, slik at teamet er tilgjengelig på telefon og kan håndtere henvendelser fortløpende. Mottaket i legevakten besvarer telefonen dersom ingen i Livskrisehjelpen har mulighet til å ta den. Det kan skje hvis den som er alene på kveldsvakt sitter i samtale, og i de timene Livskrisehjelpen ikke er betjent.
– Vi kan jo ikke kalle det krisehjelp hvis folk ikke får svar, understreker Rasmussen.
Siden 2007 har Livskrisehjelpen også hatt ansvar for den psykososiale oppfølgingen ved legevaktens voldtektsmottak. Samtlige ansatte betjener også denne funksjonen, og i 2017 fulgte de opp 200 av totalt 234 pasienter som ble tatt imot på mottaket, hvor Rasmussen fungerer som koordinator. Disse pasientene får også tilbud om tre samtaler, i tillegg til den rettsmedisinske undersøkelsen og behandlingen de får fra leger og sykepleiere ved legevakten.
Foruten Rasmussen, som har vært ved avdelingen siden oppstart, har de øvrige ansatte vært der mellom tre og ti år. De peker på at det er et meningsfullt arbeid, og at det kjennes godt å kunne gi folk et tilbud med liten eller ingen ventetid.
– Det kan være godt bare å hjelpe mennesker i krise med å normalisere deres egne reaksjoner. Ofte er det nyttig å få hjelp til å forstå at man ikke er i ferd med å gå fra forstanden, men tvert imot har en helt adekvat reaksjon på en vanskelig situasjon, sier psykiatrisk sykepleier Marie Thorkildsen.
– Det blir heller aldri kjedelig å jobbe her. Vi vet aldri akkurat hvem som kommer eller hvor mange som kommer, utfyller en av de andre.
De peker også på god, gjensidig kollegastøtte og månedlig veiledning fra Senter for krisepsykologi som faktorer som bidrar til å gjøre Livskrisehjelpen til en attraktiv arbeidsplass.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?