Ny doktoravhandling om kommunal etterbehandling av mennesker med psykiske helseproblemer, konkluderer med at særlig større kommuner med fordel kan overta DPS-enes døgnbehandling.
SØKER SELVSTENDIGHET: -Kommunen har et recoveryperspektiv der de vil unngå institusjonalisering. De vektlegger å gi brukerne mest mulig ansvar for daglige gjøremål, sier Eirik Roos, som nylig avla doktorgrad om kommunal etterbehandling av mennesker med psykiske helseproblemer. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
SØKER SELVSTENDIGHET: -Kommunen har et recoveryperspektiv der de vil unngå institusjonalisering. De vektlegger å gi brukerne mest mulig ansvar for daglige gjøremål, sier Eirik Roos, som nylig avla doktorgrad om kommunal etterbehandling av mennesker med psykiske helseproblemer. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
-Vi fant at det var 40 prosent rimeligere å overføre pasienter fra psykiatrisk sykehus til etterbehandling i kommunen, enn til DPS eller eget hjem, sier rådgiver Eirik Roos i rådmannens fagstab i Trondheim kommune, som har gjennomført avhandlingen.
Grunnen til at det ble rimeligere var at de som fikk etterbehandling i kommunen hadde færre reinnleggelser og vanlige innleggelser i psykiatrisk sykehus enn kontrollgruppen, i løpet av ett år. Studien ble gjennomført ved Østmarka psykiatriske sykehus, og Leistad helsehus, i Trondheim.
Som en mulig forklaring på hvorfor etterbehandling i kommunen fører til færre innleggelser, viser Roos til at de har en annen tilnærming enn i dagens distriktpsykiatriske sentre (DPS).
-Kommunen har et recoveryperspektiv der de vil unngå institusjonalisering. De vektlegger å gi brukerne mest mulig ansvar for daglige gjøremål. Derfor har de ingen aktiviteter inne i det kommunale helsehuset. I stedet tilbys brukerne hjelp og støtte i tilbud som finnes i nærmiljøet. Dette kan være treningssenter, idrettslag og andre lag, organisasjoner og foreninger, sier Roos.
Han mener studien gir grunnlag for å anta at dette fungerer bedre enn aktivitetstilbud inne i institusjonen, slik man i dag har på de fleste DPS som er drevet av spesialisthelsetjenesten.
-Ved det kommunale etterbehandlingstilbudet ved Leistad helsehus, som vi studerte, er det for eksempel ingen felles måltider eller andre faste felles rutiner. Dette er fordi man vil observere pasientene i et miljø som ligner mer på eget hjem, for å se hvilke ressurser de har til å utføre daglige gjøremål selvstendig, sier Roos.
-Vår studie indikerer at denne tilnærmingen gir færre innleggelser i psykisk helsevern, og at det dermed er grunnlag for å prøve ut kommunal drift av denne delen av DPS-virksomheten, sier han.
På bakgrunn av dette anbefaler Roos og medforfatter Aslak Steinsbekk å prøve ut kommunal drift av hele eller deler av DPS-ene. Roos understreker imidlertid at dette er en liten studie.
-Vi har studert 41 pasienter som ble overført fra Østmarka sykehus til det kommunalt drevne Leistad helsehus, og våre funn må ses i lys av at utvalget er begrenset. Det er derfor behov for videre forskning på området. Samtidig mener vi at med så markant bedre resultater i vår studie, så er det grunnlag for å prøve ut kommunal drift av DPS, mener Roos.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?