-At hjelpere etablerer vennskapsrelasjoner til pasienter med psykiske helseproblemer kan være positivt, men det kan også være forbundet med noen risikoer, sier forsker og sykepleier Jeanette Varpen Unhjem.
BLE VANSKELIG: -Noen erfarte at relasjonen utviklet seg i en ugunstig retning, sier Jeanette Varpen Unhjem. FOTO: Privat.
BLE VANSKELIG: -Noen erfarte at relasjonen utviklet seg i en ugunstig retning, sier Jeanette Varpen Unhjem. FOTO: Privat.
-Mitt råd er at man snakker og reflekterer sammen med kolleger før man går inn i en vennskapsrelasjon. I verste fall risikerer man å miste autorisasjonen, og det er også andre fallgruver, mener Unhjem, som i vår disputerte med doktoravhandlingen Nurses’ Experiences of Professional Boundaries in Mental Health Care.
Unhjem er utdannet sykepleier, og jobber som prorektor ved Høgskolen i Molde.
I doktorgradsstudien sin intervjuet hun 16 sykepleiere som jobber innen psykisk helsefeltet. Seks av disse hadde erfaring med å ha vennskapelige forhold med pasienter.
-Noen erfarte at relasjonen utviklet seg i en ugunstig retning, for eksempel en psykiatrisk sykepleier som opplevde at en tidligere pasient som hun hadde fått et venninneforhold til, truet med selvmord i en dårligere periode, sier Unhjem.
Noe hun mener man som profesjonell hjelper bør ta i betraktning før man har et vennskapsforhold til en pasient på fritiden, er hva man gjør om forholdet går dårlig eller det oppstår en situasjon der vedkommende trenger hjelp på nytt fra helsetjenesten.
-Helsepersonell kan fungere som portvoktere til helsetjenester, så negative relasjoner kan slå uheldig ut for hvilken hjelp pasienter får tilgang på, sier hun.
I doktorgradsstudien fant Unhjem at motivasjonen til de psykiatriske sykepleierne for å bli venner med pasienter kunne være at man likte personen eller så at vedkommende trengte sosialt nettverk.
-Lovverket på dette området beskriver ikke slike vennskapelige relasjoner direkte, men Helsetilsynet har tatt noen avgjørelser i tilsynssaker om rollesammenblanding som sier noe om hvor grensene går. For ikke lenge siden ble en sykepleier fratatt autorisasjonen som følge av et vennskap med en pasient, så det kan tyde på at tilsynsmyndighetene ønsker å begrense slike relasjoner, sier Unhjem.
Personlig tror hun at vennskapsrelasjoner med tidligere hjelpere har betydd mye og vært avgjørende for noen pasienters bedring.
-Jeg mener man må se an konteksten og den enkelte situasjonen. For eksempel kan personer med psykiske og rusrelaterte problemer være spesielt sårbare for hjelperes grenseoverskridelser. Det er vanskelig å definere universelle regler for profesjonelle relasjoner mellom hjelpere og pasienter, bortsett fra det å ikke innlede seksuelle forhold til pasienter man hjelper. Der er lovverket og yrkesetikken nokså klar, fastslår hun.
Samtidig påpeker hun at det er en god del forskning som viser at pasienter setter pris på at hjelpere klarer å være personlige . Blant forskerne som har funnet dette er Alain Topor, som var opponent under disputasen hennes.
-Blant de 16 jeg intervjuet, var det vanlig å dele informasjon om familie, fritidsinteresser og lignende i møter med pasienter. De psykiatriske sykepleierne opplevde at relasjonen med pasientene ble mer åpen, likeverdig, nær og at det bidro til å bygge tillit, sier Unhjem.
-Å dele personlig informasjon kan være en viktig del av å bygge relasjon til pasienter, men det er ikke gitt at pasienten tolker det du forteller slik du har ment det. Det kan skje at når man deler at man har hatt en lignende opplevelse som pasienten, så oppleves det av pasienten som at sykepleieren prøver å utkonkurrere vedkommendes erfaringer. Det du som sykepleier tror kan vekke fellesskapsfølelse og signalisere forståelse, kan tolkes som at du prøver å ta oppmerksomhet eller sette fokus på deg selv. Som profesjonell hjelper bør man se an situasjonen og relasjonen man har med den enkelte pasienten før man velger å dele egne erfaringer, mener Unhjem.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?