-De som opplevde at behandlingstilbudet ble redusert hadde det verst etterpå, sier forsker Marianne Skogbrott Birkeland.
BELASTENDE: Resultater fra ny studie om korona-nedstengningens konsekvenser for personer med psykiske vansker og rusproblemer, tyder på at redusert tilgjengelighet til behandling ble belastende. Det knyttes til stressreaksjoner, angst, depresjon, ensomhet, selvmordstanker og somatiske smerter hos brukerne. ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com
BELASTENDE: Resultater fra ny studie om korona-nedstengningens konsekvenser for personer med psykiske vansker og rusproblemer, tyder på at redusert tilgjengelighet til behandling ble belastende. Det knyttes til stressreaksjoner, angst, depresjon, ensomhet, selvmordstanker og somatiske smerter hos brukerne. ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com
Svar fra over 2200 personer tilsier at behandling og behandlere i psykisk helsevern og rusavdelinger hadde stor betydning for brukerne under korona-nedstengningen i vår.
-Studien viser at behandlerne er veldig viktige for denne gruppa. Når tilbudet ble redusert rammet det hardt, og da hadde vi tatt høyde for andre covid-relaterte belastninger, sier forsker ved NKVTS, Marianne Skogbrott Birkeland.
Hun er medforfatter av artikkelen Covid-19: Reaksjoner hos brukere av behandlingstilbud for psykiske vansker og rusproblemer, som er basert på en studie ledet av psykolog og forsker Roar Fosse ved Vestre Viken HF.
Hvorvidt for eksempel videobehandling er like god som vanlig behandling er foreløpig uklart, ifølge Skogbrott Birkeland.
-Det ser i hvert fall ut til å være viktig at behandlingen fortsetter under en nedstengningsperiode, sier hun.
De som svarte på spørreundersøkelsen var voksne fra 18 år og oppover. De hadde alle brukt behandlingstilbud ved DPS eller øvrig psykisk helsevern, i perioden 1. mai 2019 til 10. mai.
30 prosent opplevde å ha fått avbrutt behandling for psykiske helseproblemer på grunn av pandemien. 36 prosent hadde unnlatt å oppsøke helsetjenester på grunn av redsel for smitte eller for å belaste helsevesenet. 47 prosent bekymret seg for at helsevesenet skulle bli overbelastet, og 30 prosent for at de ikke skulle få tilgang til nødvendige medisiner og behandling.
I oppsummeringen av artikkelen peker Marianne Skogbrott Birkeland og de andre forskerne på at personer med psykiske vansker og rusproblemer uforholdsmessig ofte ser ut til å ha belastninger knyttet til utsatt helsehjelp, avbrutt behandling i psykisk helsevern og å ha unnlatt å oppsøke helsetjenester. Videre fremheves belastninger knyttet til å ha fått økonomiske problemer.
Sammenlignet med befolkningen for øvrig var en større andel av studiedeltakerne også bekymret for å bli arbeidsledig, minste noen de er glade i, å kunne smitte eller bli smittet av andre, ikke få tilgang til nødvendige medisiner eller behandling, og at helsevesenet blir overbelastet.
Forskerne fant også klar sammenheng mellom belastninger og bekymringer brukerne opplevde knyttet til pandemien, og deres nivå av angst/depresjon, PTSD-symptomer, ensomhet og somatiske smerter.
«Resultatene fra denne studien er i tråd med en bekymring fremmet av brukerorganisasjoner og fagpersoner om at viruspandemien kan ha bidratt til å forverre den psykiske helsen til mange med eksisterende psykiske vansker og rusproblemer», skriver forskerne i oppsummeringen.
Videre skriver de at «Til tross for innsatsen i tjenesteapparatet for å møte pandemisituasjonen, tyder våre resultater på at tilgjengeligheten til behandling er redusert på en måte som er belastende og knyttet til stressreaksjoner, angst, depresjon, ensomhet, selvmordstanker og somatiske smerter hos brukerne. Det kan være avgjørende for brukerne at helsetjenestene sikrer kontinuiteten i behandlingstilbudene gjennom pandemien».
-Vi må nok forvente at gjentatte smitteutbrudd kan medføre at belastningene for mange brukere av disse tjenestene kan øke over tid. Det er derfor behov for å opprettholde og styrke behandlingstilbudene også fremover, sier Skogbrott Birkeland.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?