Tror økonomiske tiltak og senket hjelpeterskel hindrer selvmord

Tror økonomiske tiltak og senket hjelpeterskel hindrer selvmord

Publisert: 26. november 2020.   Endret: 26. november 2020

-Lokale psykisk helsetjenester må nå de som for første gang i sitt liv opplever psykiske problemer, mener selvmordsforsker Lars Mehlum.

Lars Mehlum

UVENTET OG NYTT: -Mange mennesker er kommet i en situasjon de ikke hadde drømt om. Det må lokalbaserte psykisk helsetjenester være obs på, mener senterleder forsker og psykiater Lars Mehlum. FOTO: Privat

UVENTET OG NYTT: -Mange menne...

-I lokalsamfunnet er det viktig at man tenker over hvordan vi skal kommunisere mer effektivt til hele befolkningen, inkludert de som ikke har erfaring med å søke psykisk helsehjelp, og som har ikke språk for psykisk uhelse, sier Mehlum.

-Mulighet til å respondere

Han leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF), og er i tillegg praktiserende psykiater. Nå har han vært med på å gjøre en internasjonal litteraturstudie, som gir oversikt og anbefalinger for forebygging av selvmord under koronapandemien.

-Som forventet på kort sikt ser vi i Norge og en del andre ressurssterke land at både selvmordsraten og total dødelighet i befolkningen har gått noe ned under pandemien. Dette gjelder land som har hatt ressurser til å respondere med mange hjelpetiltak, sier Mehlum.

Myndighetsgrep hindrer sosiale problemer

I Norge viser han blant annet til regelendringer, som gjør at de som har blitt permittert fra jobben kan gå permittert og opprettholde inntekt lenger enn før.

-Dette er ekstremt viktige tiltak som når bredt ut i befolkningen, og som forhindrer stress og belastninger knyttet til redusert inntekt. Staten har også brukt store summer på å redde bedrifter som ellers ville gått dukken, noe som ville forverret arbeidsledighet og sosiale forhold i Norge betydelig, understreker han. 

Lettere å få hjelp

Senket terskel for hjelp er et annet tiltak han antar har virket selvmordsforebyggende i Norge.

-Jeg sitter i Helsedirektoratets ekspertgruppe for psykososial beredskap, som ble raskt opprettet slik at myndighetene fikk effektiv tilgang til ulike ekspertmiljøers råd. En rekke sentre og tjenester har prøvd raskt å legge om virksomheten mer mot grupper som vi forventer trenger mer hjelp, sier han.

Som et eksempel på hvordan hjelp ble gjort mer tilgjengelig trekker han frem et selvhjelpsprogram for folk som har depresjon, kalt iFightDepression.

-Kravet om å oppsøke lege eller annet helsepersonell for å få tilgang til veiledet bruk av dette verktøyet ble fjernet, da vi så at mange ikke hadde så lett for å kontakte helsetjenestene. Det ble lagt ut åpent og gratis for alle, og er bare ett av mange eksempler, sier Mehlum.

Rask overgang til digital behandling

Det at psykisk helsehjelp raskt ble flyttet over på digitale plattformer fremhever han også som viktig.

-Tjenestene fant fort andre måter å hjelpe. Selv er jeg avtalespesialist, og det tok meg en uke å være oppe på digitale plattformer med mine pasienter. Pasientene er kjempefornøyde, de slipper å reise og kan spare tid, sier han.

-Unge og eldre ekstra utsatt

Til tross for at selvmordstallene i Norge så langt ikke har økt under pandemien, advarer han mot å ta lett på fortsettelsen. Særlig unge og eldre er grupper han mener tjenestene bør være ekstra oppmerksomme på.

-Felles for dem er at de ikke er i arbeidslivet. For tenåringer blir det viktig å holde hjulene mest mulig i gang med skole og fritidstilbud. Hjemmetjenestene må være ekstra påpasselige med smitteverntiltak, slik at eldre og ensomme våger å få besøk fra dem, mener han.

Gutter og menn

Han oppfordrer også til ekstra oppmerksomhet rundt både unge gutter og eldre menn.

-Menn er klart overrepresentert i selvmordsstatistikken. En av flere mulige grunner til det er at de på gruppenivå har en svakere evne til å kommunisere om vanskelige følelser og søke hjelp enn jenter og voksne kvinner. De stiller høyere krav til seg selv om å mestre på egen hånd, og ikke snakke om at de har det vanskelig, sier han.

Kommunale tjenester i god posisjon

Kommunale psykisk helsetjenester mener han er i en god posisjon til å forebygge og hjelpe.

-De jobber der folk lever livene sine. Det å være kreativ og tenke nytt om det å kommunisere om psykisk uhelse til folk som normalt ikke har tenkt at de trenger noe hjelp, blir en viktig oppgave for de lokale tjenestene, mener han.

Han understreker at dette kan være helt nye grupper, som tjenestene ikke vet om fra før.

-Det kan for eksempel være folk som for første gang i sitt liv står uten jobb, eller som for første gang har måttet vært hjemme for seg selv i mange måneder i strekk. Mange mennesker er kommet i en situasjon de ikke hadde drømt om. Det må lokalbaserte psykisk helsetjenester være obs på, mener han.

Mer om

Nyheter Selvmordsforebygging Forskning Korona Koronakrisen Koronakrisen og psykisk helsearbeid

Les også

Publisert: 28/3/2020

Messe for håp streames på Kirkens Facebook-kanal onsdag 1. april

Publisert: 12/5/2020

Musikk og kreativ aktivitet kan hjelpe oss til å håndtere koronakrisen

Publisert: 16/3/2020

Oppdaterte korona-retningslinjer for psykisk helse- og rustjenestene

Publisert: 17/3/2020

Slik legger RPH-teamene om til hjelp på avstand

Publisert: 17/3/2020

Psykisk helse- og rustjeneste finner nye veier rundt korona-pandemien

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss