-Lokale psykisk helsetjenester må nå de som for første gang i sitt liv opplever psykiske problemer, mener selvmordsforsker Lars Mehlum.
UVENTET OG NYTT: -Mange mennesker er kommet i en situasjon de ikke hadde drømt om. Det må lokalbaserte psykisk helsetjenester være obs på, mener senterleder forsker og psykiater Lars Mehlum. FOTO: Privat
UVENTET OG NYTT: -Mange mennesker er kommet i en situasjon de ikke hadde drømt om. Det må lokalbaserte psykisk helsetjenester være obs på, mener senterleder forsker og psykiater Lars Mehlum. FOTO: Privat
-I lokalsamfunnet er det viktig at man tenker over hvordan vi skal kommunisere mer effektivt til hele befolkningen, inkludert de som ikke har erfaring med å søke psykisk helsehjelp, og som har ikke språk for psykisk uhelse, sier Mehlum.
Han leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging (NSSF), og er i tillegg praktiserende psykiater. Nå har han vært med på å gjøre en internasjonal litteraturstudie, som gir oversikt og anbefalinger for forebygging av selvmord under koronapandemien.
-Som forventet på kort sikt ser vi i Norge og en del andre ressurssterke land at både selvmordsraten og total dødelighet i befolkningen har gått noe ned under pandemien. Dette gjelder land som har hatt ressurser til å respondere med mange hjelpetiltak, sier Mehlum.
I Norge viser han blant annet til regelendringer, som gjør at de som har blitt permittert fra jobben kan gå permittert og opprettholde inntekt lenger enn før.
-Dette er ekstremt viktige tiltak som når bredt ut i befolkningen, og som forhindrer stress og belastninger knyttet til redusert inntekt. Staten har også brukt store summer på å redde bedrifter som ellers ville gått dukken, noe som ville forverret arbeidsledighet og sosiale forhold i Norge betydelig, understreker han.
Senket terskel for hjelp er et annet tiltak han antar har virket selvmordsforebyggende i Norge.
-Jeg sitter i Helsedirektoratets ekspertgruppe for psykososial beredskap, som ble raskt opprettet slik at myndighetene fikk effektiv tilgang til ulike ekspertmiljøers råd. En rekke sentre og tjenester har prøvd raskt å legge om virksomheten mer mot grupper som vi forventer trenger mer hjelp, sier han.
Som et eksempel på hvordan hjelp ble gjort mer tilgjengelig trekker han frem et selvhjelpsprogram for folk som har depresjon, kalt iFightDepression.
-Kravet om å oppsøke lege eller annet helsepersonell for å få tilgang til veiledet bruk av dette verktøyet ble fjernet, da vi så at mange ikke hadde så lett for å kontakte helsetjenestene. Det ble lagt ut åpent og gratis for alle, og er bare ett av mange eksempler, sier Mehlum.
Det at psykisk helsehjelp raskt ble flyttet over på digitale plattformer fremhever han også som viktig.
-Tjenestene fant fort andre måter å hjelpe. Selv er jeg avtalespesialist, og det tok meg en uke å være oppe på digitale plattformer med mine pasienter. Pasientene er kjempefornøyde, de slipper å reise og kan spare tid, sier han.
Til tross for at selvmordstallene i Norge så langt ikke har økt under pandemien, advarer han mot å ta lett på fortsettelsen. Særlig unge og eldre er grupper han mener tjenestene bør være ekstra oppmerksomme på.
-Felles for dem er at de ikke er i arbeidslivet. For tenåringer blir det viktig å holde hjulene mest mulig i gang med skole og fritidstilbud. Hjemmetjenestene må være ekstra påpasselige med smitteverntiltak, slik at eldre og ensomme våger å få besøk fra dem, mener han.
Han oppfordrer også til ekstra oppmerksomhet rundt både unge gutter og eldre menn.
-Menn er klart overrepresentert i selvmordsstatistikken. En av flere mulige grunner til det er at de på gruppenivå har en svakere evne til å kommunisere om vanskelige følelser og søke hjelp enn jenter og voksne kvinner. De stiller høyere krav til seg selv om å mestre på egen hånd, og ikke snakke om at de har det vanskelig, sier han.
Kommunale psykisk helsetjenester mener han er i en god posisjon til å forebygge og hjelpe.
-De jobber der folk lever livene sine. Det å være kreativ og tenke nytt om det å kommunisere om psykisk uhelse til folk som normalt ikke har tenkt at de trenger noe hjelp, blir en viktig oppgave for de lokale tjenestene, mener han.
Han understreker at dette kan være helt nye grupper, som tjenestene ikke vet om fra før.
-Det kan for eksempel være folk som for første gang i sitt liv står uten jobb, eller som for første gang har måttet vært hjemme for seg selv i mange måneder i strekk. Mange mennesker er kommet i en situasjon de ikke hadde drømt om. Det må lokalbaserte psykisk helsetjenester være obs på, mener han.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?