Fire kommuner opprettet felles Rask psykisk helsehjelp-tjeneste, og opplevde at det ga innbyggerne et bedre tilbud.
TEAMLEDER OG FORSKER: Elin Sivertsen er selv teamleder i Rask psykisk helsehjelp Namsos, og har gjort en studie der hun har intervjuet fire andre kommuner som har gått sammen om å etablere Rask psykisk helsehjelp. FOTO: Privat
TEAMLEDER OG FORSKER: Elin Sivertsen er selv teamleder i Rask psykisk helsehjelp Namsos, og har gjort en studie der hun har intervjuet fire andre kommuner som har gått sammen om å etablere Rask psykisk helsehjelp. FOTO: Privat
-Vi ser i vår studie at interkommunalt samarbeid har noen gevinster i forhold til å tilby mer likeverdige tilbud på tvers av mindre og mellomstore kommuner, sier Elin Sivertsen.
I et forskningsprosjekt, omtalt i siste nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid, så hun og andre forskere på fire kommuner som har gått sammen om å etablere Rask psykisk helsehjelp. Kommunene har til sammen rundt 15 000 innbyggere. Samarbeid på tvers av kommunegrensene bygger robuste fagmiljøer og gir brukerne et rikere tjenestetilbud, ifølge Sivertsen.
-I Norge vet vi at over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere, og mange av dem har langt færre enn det også. Man har ofte få årsverk, fra ett til fire årsverk, som i mange tilfeller blir for lite til å skape robuste fagmiljøer. Med samarbeid kan man lettere etablere et variert godt tilbud, og skape fagmiljøer som blir attraktive å søke seg til, sier hun.
Redusert stigma er en annen gevinst studien fremhever.
-I mange mindre kommuner kjenner de fleste hverandre. De vi intervjuet sa at det for mange oppleves lettere å reise til en nabokommune for å få hjelp, enn å få det i et lokalmiljø som er veldig gjennomsiktig, sier hun.
Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud rettet mot personer med lettere og moderate angst- og depresjonsplager, samt søvnvansker og begynnende rusproblemer.
-Slike vanlige psykiske problemer gjelder for en stor del av befolkningen, samtidig som det ofte ikke trengs så mye hjelp for hver person. Det ligger derfor godt til rette for å samarbeide. Det hadde også vært spennende å se flere kommuner samarbeide om tjenester til denne gruppen, ikke bare om spesifikke modeller som Rask psykisk helsehjelp, men også mellom de ordinære psykisk helse- og rustjenestene, synes Sivertsen.
Hun mener tilbudene blir mindre sårbare for årlige prioriteringer, eller kommunale økonomiske svingninger, når man oppretter de på tvers av kommunene.
-Man får en bredere og mer solid forankring når beslutningen tas av flere kommuner sammen. Det vil gjøre det mer legitimt at man skal ha et slikt tilbud, og man sikrer en nødvendig stabilitet slik at man kan utvikle det over tid, sier hun.
NAPHA-rådgiverne Arve Almvik og Ottar Ness er begge medforfattere av studien.
-Funnene viser at det er mulig å etablere et kunnskapsbasert tjenestetilbud på tvers av små kommuner, og at det samlet sett gir innbyggerne et bedre tilbud, sier Arve Almvik.
Han mener samarbeidsløsninger på tvers av kommunegrensene bidrar til å utjevne skjevheter mellom små og store kommuner, der mindre kommuner har vanskelig for å skape like gode psykisk helse- og rustjenester som de større.
-Rask psykisk helsehjelp er en av flere tjenester der ressursene er skjevfordelt i disfavør av små kommuner. For å trekke en parallell synes jeg fusjoneringen i Orkland er et av flere gode eksempler på at når kommuner slår seg sammen, får de små kommunene tilgang til et mye mer mangfoldig tjenestetilbud. Brukerne må kanskje reise noen mil, men mye tyder på at mange foretrekker det. Det ikke alltid så enkelt å møte opp på rådhuset i sin egen, lille kommune, der alle kjenner hverandre, sier Almvik.
Referanse til studien som er omtalt i denne artikkelen:
Sivertsen, E., Almvik, A., & Ness, O., «Å gjøre noe sammen vi ikke kunne gjort alene»: Rask psykisk helsehjelp som et interkommunalt psykisk helsetjenestetilbud, Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2020. Sammendrag Doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2020-02-03-02
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?