Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en godt dokumentert kunnskapsbasert tjeneste. Det er både et lavterskeltilbud og et korttids behandlingstilbud i kommunen. Tjenesten er etterspurt og ettertraktet av befolkningen, og har vist seg å kunne supplere kommunenes øvrige helsetilbud.
Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en godt dokumentert kunnskapsbasert tjeneste. Det er både et lavterskeltilbud og et korttids behandlingstilbud i kommunen. Tjenesten er etterspurt og ettertraktet av befolkningen, og har vist seg å kunne supplere kommunenes øvrige helsetilbud.
ILLUSTRASJONSFOTO: AdobeStock
RPH gir hjelp til personer over 16 år med angstlidelser, mild og moderat depresjon, begynnende rusmiddelproblemer og/eller søvnvansker – vanlige psykiske helseutfordringer, som svekker både livskvalitet og gjør det vanskelig å fungere i hverdagen. Kommunen har et lovpålagt ansvar for å tilby behandling.
RPH-tilbudet skal være lett tilgjengelig og gratis. Henvisning fra lege kreves ikke, og befolkningen kan selv ta kontakt. Det legges vekt på tett samarbeid med fastlege og andre helsetjenester, og tilbudet skal bidra til å styrke det samlede psykisk helsetilbudet i kommunene.
Det er et politisk satsingsområde at alle kommuner skal tilby kunnskapsbaserte lavterskeltilbud som Rask psykisk helsehjelp. Om lag 95 kommuner og bydeler har etablert et RPH-tilbud per februar 2025. Helsemyndighetene oppfordrer kommuner som i dag ikke tilbyr RPH til å etablere tjenesten.
Det overordnete målet for satsingen på RPH i Norge, er å styrke den psykiske helsen i befolkningen og gi bedre tilgang til kunnskapsbaserte behandlingstilbud. RPH bygger på den britiske modellen Talking Therapies (tidl. IAPT). Med kunnskapsbasert praksis ivaretas pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingstilbudet.
Rask psykisk helsehjelp skal føre til:
Angstlidelser, depresjon og rusmiddellidelser er de vanligste psykiske lidelsene. Rundt en fjerdedel av den norske befolkningen vil rammes av en angstlidelse i løpet av livet, og cirka 15 prosent i løpet av et år. Depresjon vil ramme en av fem i løpet av livet og en av ti i løpet av 12 måneder (FHI, 2018). At lidelsene rammer så mange, har store samfunnsmessige konsekvenser Likevel har forebygging og helsetilbud til personer med mindre alvorlige psykiske vansker vært lite tilgjengelig for befolkningen.
Behovet for lavterskeltilbud til mennesker med lettere og moderat angst og depresjon ble omtalt i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015). Den viste et behov for kostnadseffektive tiltak som benyttet kunnskapsbaserte metoder i behandlingen og som ga likeverdig tilgang til befolkningen. Rask psykisk helsehjelp ble etablert som en tilskuddsordning, og 12 pilotkommuner startet opp i 2012. I dag er det altså RPH-tilbud i om lag 95 kommuner/bydeler.
Helsedirektoratets tilskuddsordning ble lagt om i 2021, fra etableringstilskudd til utdanningstilskudd med forsterket implementerings- og tjenestestøtte. Regjeringen ønsker å styrke satsingen på RPH. I Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033) er det overordnede målet at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har behov for psykisk helsehjelp skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Behovet for kunnskapsbaserte lavterskeltjenester, som RPH, fremheves flere steder.
Behandlingen i RPH bygger på kognitiv atferdsterapi i form av undervisningsbaserte kurs, veiledet selvhjelp, behandlingsgrupper og individuell psykoterapi. Graden av støtte fra terapeut kan variere fra lav til høy. For noen kan det være nok med ett behandlingstilbud, for andre kan en kombinasjon av flere tilbud være bedre. Antall brukere som får hjelp med høyintensive tilbud er færre enn antall brukere som får hjelpen de trenger med lavintensive tilbud. Jo høyere opp i pyramiden, desto mer av personalressursene er satt inn.
Figur 1: Behandlingstilbud i RPH
Tilbudet skal tilpasses den enkeltes behov. Personen som søker hjelp involveres aktivt i sin egen behandling. Terapeuten og brukeren av tilbudet etablerer et felles samarbeidsprosjekt, der den det gjelder er ekspert på sitt liv og sine erfaringer, mens terapeuten har en faglig ekspertise og erfaringer med å hjelpe andre med lignende problemer. Hjelpen tilpasses hver enkelt, ut fra tidligere erfaringer og ressurser, de psykiske plagenes alvorlighetsgrad, og tilbudet i det aktuelle RPH-teamet.
RPH skal gi hjelp til en stor del av befolkningen uten lang ventetid, slik at problemene ikke utvikler seg. Behandlingen skal bidra til hjelp til selvhjelp ved å øke helsekompetansen og lære brukerne metoder for å styrke hverdagsfungering og livskvalitet, samt redusere symptomene. Man tar utgangspunkt i situasjonen til den enkelte her og nå, og retter blikket fremover, mot brukerens individuelle behandlingsmål. Dessuten skal hjelpen bidra til å forhindre langtidsfravær for dem som er i jobb eller studier.
Etter behandlingen skal personen ha fått mer kunnskap om sin psykiske helse og kunne ta i bruk flere metoder og verktøy for å håndtere vanskelige situasjoner i hverdagen. For mange fungerer verktøyene som en støtte og et viktig skritt på veien mot å selv kunne håndtere utfordringer, delta i samfunnet i større grad og øke livskvaliteten.
En suksessfaktor ved RPH har vært at tjenesten består at et bredt spekter av behandlingstilbud som kan kombineres ut fra den enkeltes behov. Brukeren og terapeuten blir enige om rett behandling på riktig nivå. Siden alle tilbudene bygger på kognitiv atferdsterapi, kan brukeren veksle mellom ulike behandlingstilbud ut fra den enkeltes behov, og samtidig få en helhetlig behandling. En slik tilrettelegging kalles «mixed care». Måten RPH organiseres på, kan øke behandlingskapasiteten i teamet og gi hjelp til mange med relativt få personalressurser, samtidig som kvaliteten ivaretas.
Som et ledd i å kvalitetssikre behandlingen, øke brukerinvolveringen og forebygge frafall, anbefales det å bruke anerkjente kartleggings- og tilbakemeldingsverktøy i alle tilbud i RPH. Bruk av tilbakemeldingsverktøy er en systematisk måte å innhente tilbakemelding fra brukeren på, om hva som hjelper og ikke hjelper, om behandlingen som gis, samt om relasjonen mellom bruker og terapeut. På denne måten kan man tilpasse hjelpen i tråd med tilbakemeldingene og forsøke å forhindre at personer faller ut av tilbudet.
RPH er et lavterskeltilbud som tilbyr hjelp for de vanligste psykisk helseutfordringene. I et kapasitets- og nytteperspektiv er det viktig å holde seg til målgruppens avgrensninger. Da kan ventelister unngås og tilbudet nå de som særlig har nytte av det som særpreger RPH-tilbudet, for eksempel lavintensive kurs og veiledet selvhjelp.
I mange situasjoner er RPH riktig helsetilbud. De som tar kontakt, beskriver ofte at de ønsker hjelp med lav selvfølelse, slitenhet og nedstemthet, stress og uro, skam og skyldfølelse, isolasjon og tilbaketrekning, tankekjør, søvnvansker eller fysiske plager. Eksempler på utløsende faktorer som har ført til plagene kan være høyt arbeidspress over tid, krevende rolle som pårørende, belastninger forbundet med sykdom, konflikter, økonomiske vansker, endringer i livssituasjon, som overgang til å bli pensjonist eller forelder, begynnende rusmiddelavhengighet eller ensomhet.
Målgruppen er i utgangspunktet vid. Angstlidelser, mild og moderat depresjon, begynnende rusmiddelproblemer og/eller søvnvansker er de vanligste psykiske lidelsene, og utbredt i befolkningen. For at kommunens RPH-tilbud skal være godt, og ventelister unngås, bør ikke målgruppen utvides for mye. RPH-teamene skal være bevisst på målgruppen og gjerne kommunisere dens avgrensninger til befolkning og samarbeidspartnere. Utvides målgruppen i for stor grad, vil heller ikke lenger kunnskapsgrunnlaget som RPH bygger på, være like relevant og gyldig.
Behandlingen i RPH bygger i høy grad på brukernes personlige ressurser, motivasjon for endring og mulighet for støtte i eget nettverk. De fleste som søker hjelp i RPH motiveres av å høre om behandlingstilbudet, og vil gjerne ha hjelp til å sortere tanker og følelser, lære mer om psykisk helse og få verktøy de selv kan jobbe videre med underveis og etter endt behandling. De er vant til å tilegne seg ny kunnskap og «klare seg selv». Derfor klarer de relativt raskt å nyttiggjøre seg den nye kunnskapen og metodene de lærer i RPH, og kan da ta i bruk egne ressurser på nye måter, slik at de kan mestre hverdagen og øke livskvaliteten.
Selv om brukergruppen er stor og hver enkelt bruker har sin historie og egne erfaringer, er det en del felles opprettholdende faktorer for helseplagene angst, depresjon og søvnvansker. Typiske opprettholdende faktorer for målgruppen til RPH er grubling og bekymring, vansker med å sette grenser, sterk grad av selvkritikk, unnvikelse og annet. Fordi dette er likt, er også mange av behovene for hjelp like. Derfor kan RPH organisere behandlingstilbudet på en effektiv måte med lavintensive behandlingsformer som kurs, veiledet selvhjelp og gruppetilbud. Hver enkelt bruker trenger ikke dele hele sin historie for å få hjelp som virker. Samtidig utnyttes også ressursene til de ansatte godt, da de kan gi litt hjelp til mange.
RPH-team er tverrfaglige team av selvstendige behandlere med minimum bachelorgrad i helse- og sosialfag. Det anbefales å ha en psykolog ansatt i minimum 50 % stilling i teamet, men mangel på psykolog kan kompenseres med fagansatt som har helse- og sosialfaglig høyere utdanning med relevant klinisk spesialisering og klinisk erfaring knyttet til psykisk helse-feltet. Norske kommuner har et lovbestemt behandlingsansvar innenfor rus- og psykisk helsetjeneste. Samtidig som alle terapeutene har et selvstendig behandlingsansvar, er RPH preget av tverrfaglig samarbeid. Teammedlemmene skal ha god kjennskap til tjenestemodellen som ligger til grunn for RPH, samt viktige rammer for å sikre etterlevelse av modellen.
Samtlige terapeuter skal gjennomføre Opplæringsprogrammet i kognitiv atferdsterapi for Rask psykisk helsehjelp, som er utviklet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT), for ansatte i RPH. Det gir teamet kompetanse til å utøve kognitiv atferdsterapi for vanlige psykiske lidelser i form av undervisningsbaserte kurs, veiledet selvhjelp, gruppebehandling og individuell psykoterapi. Dessuten får terapeutene god og bred kartleggingskompetanse til å fange opp og vurdere om brukerne kan nyttiggjøre seg hjelp i RPH, eller om det er annen hjelp som kan være mer aktuell.
Rask psykisk helsehjelp skal gi befolkningen bedre tilgang til kunnskapsbaserte behandlingstilbud innenfor psykisk helse. Kunnskapsgrunnlaget for RPH bygger på forskning og evaluering, erfaringskompetanse fra innbyggere, brukere og pårørende, samt praksiserfaringer fra ansatte. Under er en beskrivelse av hvordan de tre bærebjelkene i kunnskapsbasert praksis er for RPH.
RPH bygger på den engelske tjenestemodellen IAPT, som det er forsket mye på. På kommunalt nivå i Norge, er RPH et unikt psykisk helsetilbud, fordi det er forsket på, i praksis og i kommunen.
I 2013 fikk Folkehelseinstituttet i oppdrag fra Helsedirektoratet å evaluere utprøvingen av RPH i de 12 første pilotene. Resultatene, som ble publisert i 2016, tydet på en stor reduksjon i angst- og depresjonsplager i løpet av behandlingen samt en betydelig forbedring i livskvalitet. De observerte forbedringene var like gode som for det tilsvarende behandlingstilbudet IAPT, i England. Det ble også observert en vesentlig økning i arbeidsdeltakelse.
Evalueringen viste at RPH i praksis så ut til å fungere i tråd med tjenestemodellen, et lavterskeltilbud som øker tilgangen til behandling. Halvparten av brukerne tok selv kontakt med RPH, og ventetiden for å få behandling var vesentlig lavere enn for andre hjelpetilbud. Rapporten viste at det var et potensial i mer bruk av veiledet selvhjelp og gruppekurs, samt jobbfokusert kognitiv terapi. Denne evalueringsstudien hadde imidlertid et for svakt forskningsdesign til med sikkerhet å kunne si i hvilken grad de observerte endringene kunne tilskrives selve behandlingen.
I 2015 fulgte Folkehelseinstituttet opp med en evalueringsstudie i Kristiansand RPH og Sandnes RPH. Den viste en tilfriskningsrate på 63,5 prosent i RPH-gruppen og 38,3 prosent i «omsorg som vanlig»-gruppen. Det ble også funnet vesentlige positive effekter på generell fungering og livskvalitet, mens det ikke ble funnet effekt på selv-rapportert arbeidsdeltakelse. Senere studier har vist at de positive effektene av intervensjonen vedvarte ved 24 og 36 måneders oppfølging. 66 prosent rapporterte om tilfriskning tre år etter behandling.
I februar 2025 publiserte FHI en evaluering av veiledet internettbehandling ved Rask psykisk helsehjelp. Studien viste at behandlingen var assosiert med klinisk signifikant bedring, og tilfriskningsraten var over 50 %, i tråd med internasjonale standarder. Klientene i Assistert Selvhjelps-gruppen opplevde også at samarbeidet med terapeutene var minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging og de var generelt fornøyde med behandlingsverkøyet. Terapeutene brukte i tillegg omtrent halvparten så mye tid på behandlingen i gruppen som mottok Assistert Selvhjelp.
Viktig for effekt av behandlingen, er organisering og implementering av tjenesten. Det har større betydning enn valg av metode og terapien i seg selv. En studie av data fra IAPT fra 2017 viser at faktorer som kort ventetid, tilstrekkelig antall behandlinger, og en tjeneste som har mer fokus på behandling enn kartlegging, har stor betydning for effekten. 33 prosent av behandlingsutbyttet kan tilskrives organiseringen av tjenesten.
Lenker til rapporter og vitenskapelige artikler:
Pågående og planlagt forskning og utredning:
Selv om det er gjort solide evalueringer av RPH, er det stadig behov for å kvalitetssikre og videreutvikle helsetjenesten både på individnivå, og på tjenestenivå lokalt og nasjonalt. Det er lite kunnskap om hvordan effekten av behandlingen varierer på tvers av kommunene, og hvordan organisatoriske faktorer spiller inn. Derfor har Helsedirektoratet sammen med Folkehelseinstituttet nå satt i gang en utredning av en nasjonal registreringsordning for å kunne innhente resultatdata både lokalt og nasjonalt. Utredningen forventes å være ferdig i løpet av 2026.
NAPHA har så langt gjennomført tre kartlegginger av RPH-team, i 2020, 2022 og 2023, for å få en oversikt over hvordan teamene er organisert og drives, målgruppe, samarbeid, behandling, effekt, mv. Resultatene brukes til videreutvikling av RPH nasjonalt, og for å kunne gi tilpasset implementerings- og tjenestestøtte til teamene.
For å kvalitetssikre tjenesten må man legge til rette for at erfaringer og synspunktet fra innbyggere, brukere og pårørende blir en del av kunnskapsgrunnlaget når tjenesten utformes og revideres. Befolkningen kan ha gode råd om for eksempel åpningstider, beliggenhet, organisering, hvordan en kan unngå stigma, og hvordan en kan lykkes.
RPH-teamet kan etter hvert knytte til seg personer som har hatt nytte av RPH-tilbudet fordi de kan ha viktig kunnskap om hvordan tjenesten kan forbedres. Personer som har mottatt hjelp fra RPH kan delta i møter med tjenestetilbudet, der evaluering og tjenesteutvikling er tema. Erfaringer fra flere RPH-team er at tidligere brukere gjerne stiller opp og deler sine erfaringer underveis eller kort tid etter at de har mottatt hjelp. Etter hvert gir de ofte beskjed om at de ikke lenger ønsker å delta, da de har gått tilbake til sitt vanlige hverdagsliv og ikke lenger identifiserer seg som en bruker av et kommunalt tilbud. I stedet for å tenke at man skal hente erfaringer fra samme person over lang tid, kan en heller trekke inn flere personer som deler sine ferske erfaringer for kortere perioder enten skriftlig eller muntlig. På den måten får man en større bredde av erfaringer, som kan gjenspeile en større del av befolkningen som mottar hjelp i RPH.
Den tredje bærebjelken i kunnskapsbasert praksis, sammen med forskning og brukererfaring, er praksiserfaring. Ansatte i RPH har, og tilegner seg, betydningsfull kunnskap som er relevant, både i den daglige driften og i arbeidet når tjenesten skal utvikles og implementeres. Den erfaringsbaserte kunnskapen er ikke alltid like synlig eller lett å forklare med ord. Ved å diskutere og utveksle erfaringer, kan praksiserfaringen lettere etableres som en synlig kunnskap og brukes som den viktige kunnskapskilden den er. Ansatte i RPH får dessuten systematisk delt erfaringer på tvers av team og på tvers i landet ved å delta på et felles opplæringsprogram, veiledningsordning, webinarer og nettverkssamling.
Terapeuter må sikre opplevelse av likeverd, gjensidighet og samhandling. Siden målgruppen til RPH er folk som ofte er i et arbeidsforhold, har venner og familie, er tilknyttet fritidsaktiviteter og fungerer bra på mange områder av livet til tross for at de i en periode har det tøft, kan likhetene mellom brukerne og ansatte være stor. Ansatte i RPH har ofte selv egenerfaring da de i perioder av livet kan ha kjent på typiske problemstillinger brukerne beskriver av ulik grad, eller at de har vært i en rolle som pårørende til personer som har slitt med angst, nedstemthet eller søvnvansker en periode av livet.
Ved å skape en kultur der ansatte kan bruke og dele av sine erfaringer på en hensiktsmessig måte, kan slike erfaringer bli nyttig i flere sammenhenger. I det kliniske arbeidet med brukerne, kan ansatte dele egenopplevde erfaringer for å normalisere opplevelser, vise at de har erfaringer som gir økt mulighet til å forstå problemene, og skape et grunnlag for åpenhet og tillit. Tilbakemeldinger fra brukere viser at når terapeutene deler noe av det de selv har erfart av psykiske vansker, gjør det noe med stemningen i rommet. Skammen avtar. Også i etablering og drift av tjenesten, kan egenerfaringer hos ansatte være nyttig for å ta gode valg til det beste for brukerne.
I arbeidet med å iverksette en kunnskapsbasert tjenestemodell som RPH, får kommunene en unik tjenestestøtte fra Helsedirektoratet, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT) og Folkehelseinstituttet (FHI). Tjenestestøtten bygger på anerkjent implementeringsteori og ti års erfaringer med RPH. Støtten består blant annet av opplæring, veiledning, håndbok og rådgiving om etablering og drift, samt forskning og evaluering av behandlingseffekt, se figur 2. Både RPH-team som er under etablering og allerede etablerte team får tjenestestøtte.
Å etablere og drifte Rask psykisk helsehjelp forutsetter et grundig og systematisk arbeid med implementering, over tid. Kommunene må sette av tilstrekkelig tid og ressurser for å sikre at tjenesten blir godt forankret. En kombinasjon av implementeringstiltak øker sannsynligheten for å etterleve tjenestemodellen for RPH og gi bedre behandlingsresultat for brukerne.
Alle terapeuter får opplæring om tjenestetilbudet og sentrale implementeringstiltak. NAPHA arrangerer jevnlig webinarer om ulike problemstillinger knyttet til implementeringsarbeid, samt en årlig nettverkssamling for RPH sammen med den nasjonale veiledningsordningen. Opplæringsprogrammet gir ansatte kompetanse i å kartlegge og behandle vanlige psykiske plager og lidelser i tråd med «mixed care» innenfor rammene til RPH. Veiledning er viktig for å fortsette å lære og videreutvikle seg som terapeut og team, men også for å ivareta hjelpere og øke fellesskapet mellom RPH-team. For å registrere, evaluere og få oversikt over hvem som søker hjelp og effekten av tjenesten, vil RPH-team få mulighet til å delta i en registreringsordning. Registreringsordningen er under utredning.
De fire formene for tjenestestøtte utfyller hverandre, og bør ses i sammenheng. Sammen skal de bidra til økt kvalitets- og tjenesteutvikling, ved å hjelpe RPH-teamene å jobbe mot kriteriene for etterlevelse av tjenestemodellen og nettverkene som er rundt.
Figur 2: Helhetlig tjenestestøtte for Rask psykisk helsehjelp
En studie, initiert av NAPHA og gjennomført av avdeling for psykisk helsearbeid ved NTNU Samfunnsforskning i 2022–23, viste at RPH-team opplever behov for, og nytte av å motta, implementeringsstøtte i etablerings- og oppstartsfasen. Flere nyttige tiltak blir allerede tilbudt i dag, som råd og veiledning, økonomiske tilskudd, utdanning, nettverkssamlinger og veiledningsgrupper. Like fullt viser studien at det er potensial for å utvikle og tilby flere faglige og kliniske tiltak i form av faglig materiell, kliniske verktøy, maler og digitale løsninger, samt registreringsløsninger og datamonitorering for rapportering og forskning.
Mange norske kommuner er for små til å kunne etablere RPH-team alene. Av Norges 357 kommuner, har nesten halvparten under 5000 innbyggere (SSB, 2025). Interkommunalt samarbeid kan være en god løsning for disse kommunene, for å muliggjøre et godt kunnskapsbasert tilbud og et likeverdig behandlingstilbud uavhengig av bosted.
Her kan du lese om det interkommunale samarbeidet i Lofoten RPH.
Også for større kommuner vil et samarbeid på tvers av kommunegrensene kunne vurderes, for å styrke fagmiljøet og gi en mer robust tjeneste.
Per i dag er om lag fem RPH-team i Norge etablert gjennom et interkommunalt samarbeid om et fullverdig RPH-tilbud (se oversikt over teamene).
Det finnes flere mulige samarbeidsvarianter, fra samkommunemodell og vertskommunemodell til samarbeid organisert gjennom aksjeselskap eller interkommunalt selskap (IKS). Det er også mulig å etablere et samarbeid med andre eksisterende eller nye RPH-team om deler av tilbudet, som eksempelvis å tilby kurs på tvers av kommunegrensene, enten det er som en digital løsning eller med fysisk oppmøte.
RPH-håndboka ble utgitt av NAPHA 30. november 2022, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den er et lett tilgjengelig, digitalt og nedlastbart faglig oppslagsverk. I fem kapitler forklares Rask psykisk helsehjelp, kunnskapsgrunnlaget, kartlegging og behandlingstilbud, samhandling, brukerinvolvering og samarbeid med ulike aktører, og implementering.
Målgruppen er RPH-terapeuter og deres ledere, i både nye og allerede etablerte team. Den kan også være relevant for beslutningstakere i kommunene og andre som vil lære mer om RPH.
Anbefalingene i håndboka er basert på nasjonale retningslinjer og ti års erfaringer med Rask psykisk helsehjelp i Norge. Dette inkluderer erfaringsutveksling mellom terapeuter i RPH-team over hele landet og brukererfaring.
Det har lenge vært behov for en revidering av Helsedirektoratets veileder for RPH som ble laget for de 12 første RPH-pilotene i Norge. I stedet for revidering ble det RPH-håndboka.
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) er en avdeling i NTNU Samfunnsforskning. Senteret er finansiert av Helsedirektoratet, som gir NAPHA oppgaver gjennom årlige tilskuddsbrev.
NAPHA skal bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i det psykiske helsearbeidet i kommunene, slik at mennesker med psykiske og sosialt relaterte lidelser og problemer, skal få hjelp og behandling fra kunnskapsbaserte og samhandlende tjenester der de bor.
NAPHA har samarbeidet tett med Helsedirektoratet, siden tilskuddsordningen for RPH ble opprettet i 2012. I forbindelse med omleggingen av tilskuddsordningen i 2021, ble også senterets oppdrag utvidet.
NAPHA er tildelt en koordinerende rolle for samarbeidet med NFKT, FHI og Helsedirektoratet.
NAPHA skal blant annet:
Alle henvendelser om Rask psykisk helsehjelp: rph@napha.no
Prosjektleder i NAPHA er Hanne Drøyvollsmo. Øvrige kontaktpersoner er Solrun Steffensen, Julie Granlund, Trond Asmussen og Lisbeth Christensen.
Det er per april 2024 planlagt og etablert Rask psykisk helsehjelp-team i 80 norske kommuner – samt alle 15 bydeler i Oslo – fordelt på totalt 81 team:
Innhold i artikkelen
Se aktuelle artikler
