Pakkeforløp - fra byrde til mulighetsrom i Oslo og Viken

Pakkeforløp - fra byrde til mulighetsrom i Oslo og Viken

Pakkeforløp og samhandling / Publisert: 09. mars 2021.   Endret: 09. mars 2021

Løsninger fra blant andre Follo poliklinikk, Bydel Søndre Nordstrand og Oslo universitetssykehus, i tillegg til Helsedirektoratet. Dette ble presentert på digital samling om pakkeforløp nylig.

Dame i telefon

Pakkeforløp: Å bruke rammene og strukturen som pakkeforløpene gir kan gi resultater. Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Pakkeforløp: Å b...

Hvordan kan pakkeforløp gå fra å være en byrde for tjenestene til å bli et mulighetsrom i praksis?
 
– Før brukte vi mer tid på litt tynne henvisninger, men for å sikre at pasientens stemme blir hørt, skal nå nesten alle pasienter tilbys et første fremmøte og få en basiskartlegging, sier Gro Helen Øiestad Nordberg, seksjonsleder ved ARA Follo poliklinikk.
 
Denne basiskartlegging danner nå en rød tråd i det senere behandlingsforløpet.
 
På en digital samling om samhandling og pakkeforløp i Oslo og Viken i februar, fortalte Øiestad Nordberg, seksjonsleder om hvordan Avdeling rus og avhengighet (ARA) AHUS har valgt å se på pakkeforløpet som et mulighetsrom.
 
Det har kommet mange motforestillinger mot pakkeforløpene innen rus og psykisk helse. Mange sier at pakkeforløpene er et svar på det man ikke lyktes med i Samhandlingsreformen, som: brukermedvirkning, gode overganger og koordinerte tjenester – og kvalitet i tjenestene uavhengig av hvem som gir tjenestene.

Prosjekt og syv prinsipper

ARA Follo poliklinikk spurte seg hvordan pakkeforløpet, med sin ramme og struktur, gav mulighet til å se på hvordan de jobber. Hvordan tenke nytt og godt pasientarbeid i lys av pakkeforløpet? 

– I oppstarten av arbeidet med pakkeforløpene startet vi et prosjekt ut ifra disse syv prinsippene:

  • Pasienten i sentrum
  • Se på pårørende og pasientens nettverk som en ressurs
  • Trygt å være pasient
  • Bidra til samhandling med kommunene
  • Forutsigbar og nyttig behandling
  • Best og mest mulig effekt for flest mulig pasienter
  • Ansatte i avdelingen skal ivaretas og involveres

Effektiv arbeidsmåte

Basert på disse prinsippene har poliklinikken tatt tak i flere ting, men den største endringen har vært at de har laget tverrfaglige basiskartleggingsteam, hvert bestående av to personer, og gjort endringer tilknyttet henvisninger.
 
– Etter at vi begynte med basiskartleggingen, har vi brukt mindre tid på henvisninger vi er usikre på. Det har ført til færre avslag, fortalte hun.  
 
Basiskartleggingsteamet gjør en kartlegging av pasienten ved første fremmøte. De har en standard for hva de spør om. Pasienten kan ha med henviser eller en pårørende. I møtet blir det tatt en beslutning, ofte sammen med pasienten, og de kan si hva de tenker at de kan bidra med. Kartleggerne lager da noen fokusområder, en rød tråd, som er bærende når neste behandler tar over. 

Resultat av basiskartlegging

– Endringen har redusert ventetiden på ARA Follo poliklinikk fra 30 dager i 2019 til 22,4 dager i 2021, den har ført til at våre fem poliklinikker på ARA arbeider mer likt og har gjort at flere pasienter får komme inn. Pasientene sier også at de føler seg ivaretatt. De får komme, bli møtt og fortelle sin historie, og vi får sagt hva vi kan tilby, sier Nordberg.  
 
Prosjektet ARA holder på med er et kontinuerlig forbedringsarbeid som skal korrigeres underveis, til det beste for pasientene.

Økt bevissthet om dokumentasjon

Vibeke Soon er teamkoordinator team rus og psykisk helse i NAV Søndre Nordstrand bydel. Teamet er organisert i helseavdelingen i NAV. Teamet gir blant annet informasjon til pasienter og pårørende om behandlingsmuligheter, og pakkeforløpet har gjort de mer bevisste på å dokumentere dette.  
 
– Spesialisthelsetjenesten har krav om dokumentasjon gjennom koding. Det har ikke kommunen og av den grunn må vi øke bevisstheten på dokumentasjon. Jeg tror også at vi er blitt mer bevisste på å innhente råd og veiledning fra spesialisthelsetjenesten, som vi gir videre til pasienten og de pårørende.

Flere leger er kommet på banen

Soon har også merket en vesentlig og positiv endring etter innføring av pakkeforløp, ved at det nå er flere fastleger og andre leger på banen. Kommunen blir oftere ringt opp av helsepersonell som er tilknyttet somatisk helse.  
 
– Utfordringen er at vi blir sittende med informasjon fra veldig mange. Vi ønsker at det skal fortsette, men ønsker oss også at legene snakker sammen og ikke bare henvender seg rett til oss i kommunen. Vi er redde for feilinformasjon. Det er en god utvikling, men vi må være bevisste på den utfordringen det gir oss, fortalte hun.

Kontakter kommunen tidligere 

Når en pasient, tilknyttet en kommune, er innlagt i spesialisthelsetjenesten kontakter spesialisthelsetjenesten kommunen nå tidligere for å planlegge rehabiliteringen.  
 
– Det er hensiktsmessig å være i kontakt med hverandre så tidlig som mulig, fortalte Soon.
 
Utfordringen kan være når spesialisthelsetjenesten ønsker konkrete planer veldig tidlig i behandlingsløpet samtidig som kommunen har et ønske om å avvente for eksempel henvisninger eller bistand til bolig for å se noe an hvordan behandlingen utvikler seg.

Hun opplever samtidig at pakkeforløpet har gitt mer systematikk i arbeidet rundt forberedelser før utskriving, og at kommunen blir forstått bedre med tanke på sine lovverk.  

Reduserer uønsket variasjon

Oslo universitetssykehus var representert på samlingen av Petter Bugge, prosjektleder pakkeforløp. Han trakk frem at mange ansatte opplever at kodingen, som pakkeforløpene krever, tar unødvendig mye tid. I klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS dreier det seg om over 100 000 nye koder i året.
 
Bugge, som har jobbet som fastlege i mange år, stilte spørsmålet: Blir pasientene bedre av å bli fulgt opp systematisk gjennom pakkeforløp? Og svarte:
 
– Funnene er ikke er entydige, men min lesing av litteraturen viser at det er bra å ha systematikk i behandlingen. Vi skal selvfølgelig tilpasse behandlingen til det vi, behandler og pasient, mener pasienten trenger. Pakkeforløpssystematikken bidrar til å redusere uønsket variasjon.

- Kjempespennende forbedringsarbeid

Bugge trakk også frem at det pågår et kjempespennende forbedringsarbeid knyttet ut mot pasientene og førstelinjen, som er et resultat av pakkeforløpene, noen eksempler:  
 
BUP-ene involverer fastleger og kommuner (barnevern, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skoler med mer) i inntaksarbeidet.
 
Spesialisthelsetjenesten og fastlegene får et tettere og bedre samarbeid rundt somatisk helse.
 
Pakkeforløpenes anbefaling om bruk av feedback-verktøy og psykometriske skjema (tester for måling av psykologiske fenomener) har medført at digitaliseringen innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) og psykisk helsevern har skutt fart.

Flere og flere helseforetak innfører en digital plattform som kan håndtere tilbakemeldinger fra pasientene og mer systematisk bruk av psykometriske skjema. Ved hjelp av feedbackskjema får pasientene en tydelig stemme inn i egen behandling. Mer systematisk bruk av psykometriske skjema bedrer behandlingskvaliteten.

- En brukermedvirkningsreform

Helsedirektoratets representant under samlingen, Line Langsholt, rådgiver i brukermedvirkning, påpekte og minte om at pakkeforløp er en form for brukermedvirkningsreform.  
 
– Pakkeforløp er laget av brukere, fagfolk og pårørende i samarbeid. De er ikke laget av Helsedirektoratet. Det er brukermedvirkningen i seg selv som gjør om man får et individuelt forløp. Hvis man setter individet i fokus og pakker pakkeforløpet rundt – det er da man lykkes, sa Line Langsholt, rådgiver i Helsedirektoratet.
 
Langsholt mente psykisk helse og rus har en stygg historikk med tanke på behandlingstilbud som er prøvd ut på pasienter gjennom tidene. Det skal være «state of art» på kvalitet også innen psykisk helse og rus, derfor er det nødvendig med standardisering.  
 
– Fire av ti pasienter innen psykisk helse og rus får ikke være med å utforme sin egen behandlingsplan. Men hvis jeg er til behandling og ikke blir involvert i min egen plan for bedring, hva er det vi driver med da? 
 
Langsholt slår også et slag for at de kommunale tjenestene er nærmest, og at kommunen har en rolle for pasienten hele tiden mens han eller hun er i annen behandling.  
 
– Det viktigste vi kan gjøre i et så stort endringsarbeid som pakkeforløp er å stå i solidaritet til brukerne. For, tiden er fortsatt inne for det, avsluttet hun. 

Gro Helen Øiestad Nordberg, AHUS. Foto: Privat
Vibeke Soon, Bydel Søndre Nordstrand. Foto: Privat
Petter Bugge, Oslo Universitetssykehus. Foto: Anne Martha B Tvedt, PHA
Line Eikenes Langsholt, Helsedirektoratet. Foto: Privat
Digital samling i Oslo og Viken

18. februar ble det holdt en digital samling for Oslo og Viken om «Samhandling og Pakkeforløp». Samlingen ble holdt i regi av NAPHA, RVTS Øst, KoRus-Øst, KoRus Oslo, Oslo kommune, RiO og Statsforvalteren i Oslo og Viken og samlet over 500 deltakere.

Mer om

Pakkeforløp Rus og psykisk helse

Les også

Publisert: 18/9/2018

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helse og rus lansert

Publisert: 18/9/2018

Kommunene må delta når pakkeforløp psykisk helse og rus implementeres!

Publisert: 29/10/2018

Pakkeforløp starter og slutter i kommunen

Publisert: 14/12/2018

Lav tillit til psykisk helse- og rusbehandling blant folk flest

Publisert: 12/2/2019
Spill av video

Nye pakkeforløp innen psykisk helse tema i NAPHAs jubileumsdebatt

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss