– Vi ble kjempeglade da vi fikk 90.000 kroner. De ble øremerket til turutstyr, og vi ser hvor det inspirerer til å bli med ut. «Friskus-gruppa» er tatt til nye høyder, sier Britt Benonisen, faglig leder rus/psykiatri i Flakstad kommune.
– Å komme seg ut på tur er enklere når vi har godt turutstyr på plass, sier Britt Benonisen, faglig leder rus/psykiatri i Flakstad kommune.
– Å komme seg ut på tur er enklere når vi har godt turutstyr på plass, sier Britt Benonisen, faglig leder rus/psykiatri i Flakstad kommune.
(Kilde: Kommunekartlegging/Helsedirektoratet)
(Kilde: Kommunekartlegging Helsedirektoratet)
(Kilde: Kommunekartlegging Helsedirektoratet)
(Kilde: Kommunekartlegging Helsedirektoratet)
(Kilde: Kommunekartlegging Helsedirektoratet)
Når våren og lyset nå kommer til Lofoten, gleder hun seg blant annet til at folk skal kunne ligge i de flunkende nye hengekøyene.
– Å ligge der og henge, det er jo helt fantastisk. Hodet roer seg ned, og sjelen vugger litt, sier faglig leder, Britt Benonisen. Sammen med kollega Marilyn Andreassen leder hun «Friskus-gruppa».
Da Helsedirektoratet i 2020 via Statsforvalterne delte ut 50 millioner kroner i tilskudd til «Smitteverns- og oppfølgingsarbeid med rus og psykiske helseproblemer» i kommunene, fikk Flakstad kommune 90.000 kroner. Tilskuddet ble gitt i forbindelse med koronasituasjonen. Nå lyser Helsedirektoratet ut nye 100 millioner kroner. Fristen for å søke er 12. april.
Seniorrådgiver Sigrid Skattebo i Helsedirektoratet berømmer kommunene for hvordan de har håndtert situasjonen og utnyttet de ekstra pengene.
– Innsatsen har vært formidabel. Vi er imponert over hvor kreative de har vært. Selv om det ikke er store summene de har mottatt, har de fått til gode resultater. Alle de gode og varierte tilbudene som har kommet ut av dette, viser at dette var et viktig tilskudd. Her ser vi at dedikerte helsepersonell har arbeidet svært godt, understreker Skattebo.
– For å ivareta smittevern hadde kommunene blant annet behov for flere folk til å opprettholde tjenestetilbudet, sier seniorrådgiver Sigrid Skattebo i Helsedirektoratet. (Foto: Privat)
– Turutstyret vi nå har fått kjøpt inn gjør at vi kan være enda mer ute i den fantastiske naturen vår her i Lofoten, sier Britt Benonisen.
Med nedstengingen av Norge og redusert mulighet til å være inne, var det ekstra viktig for dem å være rustet til å komme seg ut.
– Slik kunne vi på best mulig måte ivareta brukeres behov for sosial kontakt. Samtidig kunne vi sørge for ivaretakelse av helse, gi den gode samtalen og fysisk aktivitet. En vinn-vinn-situasjon, sier Benonisen.
Kaizer er en etterspurt turkamerat av brukerne. Her sammen med matmor Britt Benonisen, faglig rådgiver rus/psykiatri i Flakstad kommune. (Foto: Privat)
De har blant annet kjøpt terrengsykler og alt av utsyr til disse, hodelykter og annet sikkerhetsutstyr som hjelmer, vester m.m. I tillegg til hengekøyer, har de gått til innkjøp av kanoer og turutstyr som bålkjeler, tursekker, regntøy, skinn til å sitte på. De har også skaffet seg en førstehjelpsbag som alltid er med på tur.
I tillegg vektlegger de ernæring og iverksetter flere ressurser til dette formålet.
Lofoten-naturen byr på mektige turopplevelser. (Foto: B. Benonisen)
Benonisen brenner for å få folk ut i naturen, både for å bevege seg, kokkelere ute over bålet – og finne roen. Målet er at brukere kjenner på gleden av å være ute og i bevegelse.
– Fysisk aktivitet og psykisk helse henger sammen. Ved å være ute iverksettes helsefremmende prosesser i kroppen, peker Benonisen på.
De har ifølge Benonisen hatt stor glede av turutstyret de har kjøpt inn.
– Å komme seg ut er enklere når vi har godt turutstyr på plass. Vårt mål er at folk skal bevege seg enda mer, understreker Benonisen.
– Ute får vi samtalene som ellers kanskje ikke er så lett å ta, peker Britt Benonisen på. (Foto: B. Benonisen)
Nå er de i ferd med å skru sammen de nyinnkjøpte syklene.
– Brukerne gleder seg veldig over å ta dem i bruk. Hver torsdag skal vi og de faste deltakere på våre dagaktiviteter ut på sykkeltur. Syklene har brede dekk. De fungerer derfor også godt på landeveien. Friskus-gruppa er tatt til nye høyder. Folk har fått et eierskap til syklene og utstyret. De inspireres til å røre på seg, sier Benonisen.
– Med syklene kommer vi oss lengre på kortere tid, ut av sentrum og mer skjermet og avslappende, sier Benonisen.
Samtidig opplever hun at praten sitter løst når de er ute.
– Vi får samtalene som ellers kanskje ikke er så lett å ta. Mange som isolerer seg opplever samhold og får sosial trening, peker Benonisen på.
I tillegg ble tilskuddet brukt til å spandere julemiddag, samt billetter til teater og kino. Denne gaven ble ifølge Benonisen veldig godt mottatt da mange slet ekstra i ukene hvor hele samfunnet stengte ned. Julemiddagen var ekstra kjærkomment for de som ble isolert fra sine kjent og kjære i høytiden. Ved hjelp av tilskuddet hadde de penger til å leie inn ekstra personale og taxi for å bringe folk til og fra.
– Vi sørget selvfølgelig å gjennomføre arrangementene i tråd med FHIs smittevernsregler, sier Benonisen.
– Er du psykisk syk er det kanskje ikke det du først og fremst planlegger, peker Britt Benonisen på.
Med tilskuddet fra Statsforvalteren har de også kunnet leie inn ekstra folk for planlagte og faste møtepunkter som for eksempel ved Møteplassen og Kafe Ro.
– Det har ekstremt mye å si for folk at de har et sted å gå til. Her har vi også kjøpt inn materialer til strikking, maling og spill, gips, skinnmaterialer m.m. slik at vi har hatt aktiviteter inne når været har buttet imot, sier Benonisen.
For pengene har de også kjøpt treningspass, til de som ønsker det, til helsestudioet i Flakstad. Mange har ifølge Benonisen behov for ekstra motivasjon for å komme i gang med trening. Da er det lettere når treningspasset ligger klart.
Hun viser samtidig til at de også ved hjelp av tilskuddet har økt ressursene for å oppsøke flere eldre.
– Mange sitter mye alene, enda mer nå i koronatiden. Vi har både ringt dem og besøkt dem, forteller hun.
Hun understreker at de har vært «velsignet» med lite smitte, men at de hele tiden har tatt høyde for hva som kunne skje med tanke på koronasituasjonen.
– Både unge og eldre som sliter med rus og psykisk helse har tatt godt imot de tilbudene vi har fått til i koronaperioden. Vi er kjempelykkelige for at vi fikk tilskuddet, selv om vi fikk bare halvparten av det vi søkte om, sier hun.
– Er du psykisk syk er det kanskje ikke fysisk aktivitet du først og fremst planlegger. Ofte har du ingen drivkraft til å ta vare på deg selv. Derfor er det fint å se at nytt turutstyr kan inspirere til det. Nå spør folk etter det flotte utstyret. At vi fikk inn dette, gjorde at det løsnet noe i folk. Det representerte noe nytt og annerledes. Alle ønsker vi å ha det komfortabelt på tur, smiler Benonisen.
Koronapandemien gjorde også at folk i Flakstad slet når tilbudene stengte ned. Derfor mener Benonisen at tilskuddet fra Helsedirektoratet var av veldig stor betydning.
– I tillegg har en superflott sjef som støtter oss 100 prosent ved tilrettelegging, understreker hun.
– Vi har fått mye for pengene. Nå spør folk etter det flotte utstyret. At vi fikk inn dette, gjorde at det løsnet noe i folk, sier Britt Benonisen.
Nytt flott turutstyr løsnet ifølge Britt Benonisen noe i folk. Flere vil nå ut på tur i det vakre Lofoten-landskapet. (Foto: B. Benonisen)
Bakgrunnen for tilskuddet «Smittevern og oppfølgingsarbeid for personer med rus og psykiske helseproblemer» var bekymring for et redusert tjenestetilbud inn mot sommeren 2020 som følge av koronasituasjonen.
– For å ivareta smittevern hadde kommunene blant annet behov for flere folk til å opprettholde tjenestetilbudet, sier seniorrådgiver Sigrid Skattebo i Helsedirektoratet.
Fristen for å søke på de 50 millioner kronene som regjeringen bevilget, var 29. juni. Tilskuddet ble utbetalt i løpet av de første ukene i juli.
– Vi la til rette for en enkel søknadsprosess med rask behandlingstid i samarbeid med Fylkesmannen (Statsforvalterne), sier Skattebo.
Pengene har ifølge Skattebo gått til blant annet etablering av nye tilbud, som for eksempel å kjøre ut med medisiner til de som har behov for det – og som før koronapandemien selv hentet medisinen sin.
– Mange kommuner har også prioritert å opprettholde møteplasser. For å opprettholde ulike dagtilbud der folk før koronapandemien kunne komme og gå, har man brukt tilskuddspengene til for eksempel å regulere når folk kunne komme, samt å begrense hvor mange som er til stede samtidig. Åpningstider har også blitt utvidet. Alle slike tilpasninger krever flere folk, peker Skattebo på.
Hun understreker at Helsedirektoratet har hatt et veldig godt samarbeid med statsforvalterne.
– De kastet seg rundt, fulgte opp og fikk det til å gli. Helse- og omsorgstjenestene i kommunene har gjort en fantastisk innsats. Med tilskuddet kunne de gi folk den hjelpen de har rett på, både når det gjelder gruppetilbud og tjenester en til en, sier Skattebo.
En av de positive følgene av tilskuddet, er at det for noen har ført til økt fysisk aktivitet.
– Ja, flere kommuner har rapportert det tilbake. Et av tiltakene flere har startet opp med er «walk and talk». Å ta med seg folk ut er noe koronapandemien har «tvunget frem». Man har vært nødt til å tenke kreativt. Med friske midler har de fått realisert ulike ideer. Å ta med folk ut, som i «walk and talk» er noe flere har meldt tilbake at de ønsker å fortsette med også etter gjenåpning av samfunnet, forteller Skattebo.
I tillegg til å ta med seg en og en ut på gåtur, har også noen laget utemiljøer med utemøbler, varmelamper og levegger.
– Sosiale møteplasser er viktige for folk. Slike lavterskeltilbud der du kan møte andre er med på å gi folk gode hverdager. Derfor er det veldig bra at møteplasser er prioritert av kommunene, sier Skattebo.
Nå lyser Helsedirektoratet ut nye 100 millioner kroner. Kartlegging av tilsvarende tilskudd for 2020 viser ifølge Helsedirektoratet ut at tilskuddsmidlene (totalt 50 millioner kroner) for de fleste kommunene var avgjørende for tilpassing og etablering av nødvendige tilbud for målgruppen. Det er bakgrunnen for at tilskuddet videreføres og forsterkes.
Les mer om koronakrisen og psykisk helsearbeid på våre temasider.
(Kilde: Kommunekartlegging/Helsedirektoratet)
(Kilde: Kommunekartlegging Helsedirektoratet)
(Kilde: Kommunekartlegging Helsedirektoratet)
(Kilde: Kommunekartlegging Helsedirektoratet)
(Kilde: Kommunekartlegging Helsedirektoratet)
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?