Sjokkert over hvor store lidelser vi aksepterer

Sjokkert over hvor store lidelser vi aksepterer

Debattinnlegg / Publisert: 21. januar 2022.   Endret: 21. januar 2022

Psykisk helsevern i Norge er en sveitserost med gode intensjoner, skriver Per Anders Torvik Langerød i dette debattinnlegget.

En dame gråter

Per Anders Torvik Langerød påpeker at god psykisk helse også ligger utenfor hjelpesystemets sfære, og at det handler om å kunne leve og være omringet av et normalt samfunn fullt av alt som gjør livet verdt å leve. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
(Profilbildet, foto: Agderposten).

Per Anders Torvik Langer&osla...

Debattinnlegget ble publisert første gang i Aftenposten, 18.01.2022: «Jeg er sjokkert over hvor store lidelser vi aksepterer»

Som pårørende til en søster som i 2014 tok sitt eget liv, og som overlevende etter terrorangrepet på Utøya, har møtet med psykisk helsehjelp gitt meg fine erfaringer. Men det har også gitt et sjokk over hvor store lidelser vi aksepterer, uten at vi gjør noe med dem.

En del av svaret tror jeg ligger i at svært få forstår hvor store smerter psykiske plager og lidelser kan gi. Psykisk helsevern i Norge er en sveitserost med gode intensjoner.

Tærer på oss alle

Tiltakene tærer på oss alle og har reist en debatt om forsterket psykisk helsehjelp. Det er bra. For før pandemien var det også store mangler og lange køer innen psykisk helsevern. 

En ufullstendig forståelse av psykisk helse har dessverre også fulgt oss inn i pandemien. Det holder ikke alltid bare å tenke at flere psykologer og bedre helsetilbud hjelper personer med psykiske plager og lidelser.

God psykisk helse ligger også utenfor hjelpesystemets sfære. Det handler om å kunne leve og være omringet av et normalt samfunn fullt av liv, andre mennesker, opplevelser, nødvendige distraksjoner, kulturopplevelser. Alt som gjør livet verdt å leve. 

Dersom vi er bekymret for befolkningens psykiske helse under koronapandemien, må vi huske på at mest mulig normale omgivelser og et levende samfunn også er en viktig del av medisinen som enten reduserer symptomer så mye at man enklere kan jobbe med det som er vanskelig, eller fordi det gir nødvendige pauser mellom det vonde. 

Pauser som motiverer til å fortsette å prøve å bli bra igjen. 

Psykisk helsehjelp er ikke å gå på verksted for å bytte ut en del som ikke virker. Det er pasienten selv som må gjøre mesteparten av jobben. Flere verksted hjelper ikke alene.

Hverdagsaktiviteter

Etter flere selvmordsforsøk ble min søster skrevet ut fra Distriktspsykiatrisk Senter (DPS). De gangene utskrivningen hadde en god begrunnelse, handlet det om lindring man mente lå i å få egne livsopplevelser «der ute i det normale», ikke bare fra innsiden av en institusjon.

Selv om hun ble vurdert som for syk, fikk blant annet hele søskenflokken dratt på tur til Italia for å oppleve det gode liv. Å reise, å være sammen med andre mennesker, impulser, kultur, musikk, trening, smak og alle de 10.000 tingene som skjer når man lever i et fritt åpent samfunn, kommer også alle som strever med psykiske plager og lidelser, til gode.

De nevnte inntrykkene i tillegg til egne erfaringer gjør det umulig å overdrive hvor mye en hyggelig hverdag og aktiviteter sammen kan heve livskvaliteten og redusere symptomer.

Slik blir problemløsning enklere og i det hele tatt mulig.

Samspillet mellom helsehjelp og et godt fullverdig fritt liv med opplevelser og uplanlagte impulser er totalt fraværende i diskusjonen om psykisk helse under pandemien. Dette må gis tung vekt i «helhetsvurderingene» som gjøres om tiltak.

Det er umulig å kopiere livsgleden fra en uplanlagt sosial kaffepause på jobb, varmen fra vitsing i gangene eller en fredagspils med to nye du ble kjent med. Følelsen av normalitet når du slapper av til lyden av den jevne og trygge duren av hverdagslivet.

Monner ikke

Vi er forbausende dårlige til å tenke smidige fremfor statiske løsninger.

Oslo kommune er et godt eksempel. Flere byer lager nå løsninger hvor de tilpasser helsehjelp for hver og én etter behov og hverdag.

Det monner ennå ikke, og tilstanden må bekymre oss alvorlig.

Selvmord er denvanligste dødsårsakenfor unge mennesker.

Ventetiden hos rådgivning for spiseforstyrrelserhar aldri vært lengre enn nå.

Forskningviser at én av fem anoreksi-pasienter som dør, begår selvmord.

Halvpartenav oss får så store psykiske plager eller lidelser at vi trenger psykisk helsehjelp minst én gang i løpet av livet.

Irapporten over humanitære behovi Norge om befolkningsgruppers lidelser plasserer levekårsforsker Anders Barstad fra Statistisk sentralbyrå (SSB) alvorlig psykisk syke blant gruppene som har de aller største lidelsene i samfunnet.

Dette går ikke

Vi mangler psykologer og helsesykepleiere, fleksible hjelpeprogrammer som tilbyr trening, sosial kontakt og helsehjelp. Og vi mangler gode metodiske forskningsprosjekter som prøver ut 100 ulike varianter for smertelindring som smidig evalueres, slik at det som virker, skaleres opp og prøves i større skala.

Vi mangler så enkle ting som at hvis noen blir innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling på sykehus, men senere sendes til avdeling B på samme sykehus, eller etter hvert DPS, får mange leger vanskelig tilgang til informasjon, journal og vurderinger fra tidligere behandlerne. 

Men er du usikker på juleribben, har vi en egen ribbetelefon du kan ringe. 

Pårørende informeres i svært liten grad, og mange viser stramt til taushetsplikten. Fastlegen som skal være en los for pasienten i systemene, informeres sjelden. I mange tilfeller tar fastlegen heller ikke selv ballen for å påse at du får en plan og systematisk prøver ut ulike behandlinger.

Og mellom alle systemene sitter det tusenvis av frustrerte, fantastiske medarbeidere som ikke vil noe annet enn å hjelpe. 

Dette går ikke. Det er ingens skyld. Dette har skjedd oss alle og vokst frem mer og mer i vår tid. 

Vi må gjøre det bedre sammen, uavhengig av politisk syn og bakgrunn. Det siste vi trenger, er en skyttergravsdiskusjon om hvem som ikke gjorde hva. Det motiverer ikke til mer handling og gir oss heller ikke tilbake noen vi mistet.

Nå haster det

En ny regjering gir håp, og Mental Helse ga Arbeiderpartiet toppkarakter for partiprogrammet om psykisk helse. Sammen med Oslos pasientorienterte modell gir det tro på at en annen fremtid er mulig.

Vi trenger politikere og helsemyndigheter som kjører ut tjenester laget med erfaringer fra pårørende og pasienter. Om noen år kan vi da endelig dyrke frem en tjeneste som lindrer lidelser og gjør flere friske.

Norge er rangert som et av verdens beste land til å håndtere koronapandemien.

Er det vilje og klare mål, utretter vi mirakler. Nå haster det for befolkningens psykiske helse.

Innlegget er skrevet av Per Anders Torvik Langerød som er tilknyttet Arbeiderpartiet, hvor han har hatt flere verv.

Mer om

Debattinnlegg Brukererfaringer Psykisk helsevern Meningsfylt hverdag

Les også

Publisert: 04/2/2022

Gode levekår der du bor – uavhengig av hvilken familie du vokser opp i

Publisert: 27/5/2016

Hvordan skal folk finne lavterskeltilbudene i kommunen?

Publisert: 01/11/2016

Frem emosjonell helseutvikling!

Publisert: 14/1/2022

Å droppe forkortelser og fremmedord var suksessfaktor for samhandling

Publisert: 14/1/2022

Hvilke ord bruker du? 

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss