Denne uken presenterte forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) oppdatert kunnskap om psykososiale konsekvenser av pandemien. Blant voksne er voldsutsatte og de som fra før har psykiske helseutfordringer hardest rammet.
PSYKISK HELSE ETTER PANDEMIEN: Hvordan har pandemien rammet den voksne befolkningen? Marianne Skogbrått Birkeland, forsker og psykolog ved NKVTS presenterer oversikt over internasjonal forskning og resultater fra egen forskning på konsekvenser av pandemien.
PSYKISK HELSE ETTER PANDEMIEN: Hvordan har pandemien rammet den voksne befolkningen? Marianne Skogbrått Birkeland, forsker og psykolog ved NKVTS presenterer oversikt over internasjonal forskning og resultater fra egen forskning på konsekvenser av pandemien.
Etter to år med covid-19 og inngripende restriksjoner, brenner spørsmålet mer enn noen gang. Er omfanget av psykiske helseproblemer økt eller ikke? Og, hvem er hardest rammet? Kunnskapen er viktig for å håndtere konsekvensene og bygge beredskap for neste pandemi.
Denne uken presenterte NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) funn fra egen forskning på norske data i lys av internasjonal forskning, som er så massiv at det kan være vanskelig å orientere seg i.
Webinaret Psykososiale konsekvenser av pandemien er tilgjengelig på nkvts.no. Der kan du se fire korte foredrag om forskningen på psykisk helse og konsekvenser for henholdsvis helsepersonell, ungdom, voksne og krisesentre.
Omfanget av angst og depresjon er stabilt i befolkningen som helhet, men forskerne ved NKVTS har, i likhet med mange utenlandske studier, funnet sårbare grupper og negative konsekvenser av pandemien for disse. De som fra før har psykiske helseutfordringer og de som nylig har blitt utsatt for vold er grupper som særlig har fått det vanskeligere under pandemien.
(Starter 25 min. 30 sek ut i webinaret)
-Vi ser at psykiske plager gjør en mer sårbar for at helsesystemet er oppe og går. Blant de som allerede hadde behov tjenester, var det en belastning å få utsatt eller avbrutt behandling i psykisk helsevern. Flere unnlot også å søke hjelp, fordi de var redde for å bli smittet eller overbelaste systemet, sier Marianne Skogbrått Birkeland i webinaret.
Gjennom studien Cope Covid, presentert av Marianne Skogbrått Birkeland og Siri Thoresen, begge psykologer og forskere ved NKVTS, fikk forskerne kunnskap om belastninger og bekymringer, sosiale relasjoner og psykiske helse i den voksne befolkningen som helhet.
I fire artikler tar de for seg tillit til andre mennesker, sosial støtte som skjold, bekymring ogs psykisk sårbarhet og reaksjoner hos brukere av behandlingstilbud for psykiske vansker og rusproblemer.
Oppsummert konkluderer de med at:
– Å ha tillitt til folk du ikke kjenner har betydning for psykisk helse, derfor ønsket vi å se nærmere på om pandemien påvirket tilliten til andre, sier Marianne Skogbrått Birkeland.
De som var særlig bekymret for å bli smittet av korona eller var redde for å belaste helsesystemet, hadde ikke bare lavere tillitt til andre, men også dårligere psykisk helse.
For de fleste virker sosial støtte som et skjold. Det å ha noen å få praktisk hjelp av, noen å diskutere med, noen som bryr seg, som gir emosjonell støtte og sosial kontakt gir beskyttelse mot psykiske helseplager. For mange har dette bidratt positivt også under pandemien. Det vanskeligere blir mindre vanskelig.
-Dessverre har personer som er utsatt for vold ofte mindre tilgang på sosial støtte, i tillegg virker ikke skjoldet så godt, og dette medfører større psykiske plager, sier Marianne Skogbrått Birkeland.
Denne studien dreier seg om de som nylig er blitt utsatt for vold, altså i mars og april 2020.
-For mange som er utsatt for vold, vil ikke sosial støtte være nok, de kan ha behov for å flytte til et annet sted, naturlig nok, sier Birkeland.
(Starter 44 min. ut i webinaret)
Forskningen som er gjort ved krisesentrene under pandemien blir også presentert i webinaret. Se
Det første foredraget handler om helsepersonells opplevelser av å jobbe med koronasyke pasienter.
(Starter 10:00 min. ut i webinaret)
Det andre handler om barn og unge. Hvordan har pandemitiden vært for denne gruppen, spesielt med tanke på vold og psykisk helse.
Vold og overgrep har holdt seg stabilt fra før til under pandemien, men seksuelle overgrep begått av en voksen økte noe siste år. De som tidligere hadde opplevd vold, var mer utsatt også under pandemien.
Det siste året av pandemien ser ut il å ha vært tøft for ungdom - både psykiske og fysiske helseplager økte signifikant. Spørsmålet er om dette vil avta, tilta eller holde seg stabilt fremover.
Forskerne fant også at ensomhet og bekymringer påvirker somatisk like mye som psykisk.
I mars 2020 ga Helsedirektoratet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i oppdrag å tilby en oppdatert kunnskapsoversikt over psykososiale konsekvenser av pandemien. Ved siden av kunnskapsoppsummeringen og forskningen som blir presentert i webinaret, har NKVTS opprettet en koronadatabase.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?