Studien ble utført fra oktober 2016 til januar 2020, altså rett i forkant av pandemien. De 16 FACT ung-teamene i studien var knyttet til syv BUPer i Nederland, og ungdommenes fungering ble studert ved oppstart av studien, samt etter 6, 12 og 18 måneder.   

– Totalt deltok 199 ungdommer ved oppstart. Ungdommene var mellom 12 og 24 år, hvorav de fleste, det vil si 70 prosent, var over 18 år, sier Clausen.  

Hele artikkelen«Effects of Youth Flexible Assertive Community Treatment: outcomes of an 18-month observational study» finner du her.

Fant fire undergrupper  

Alle ungdommene hadde, eller det var mistanke om at de hadde, en psykisk lidelse ved inntak i FACT ung-teamet. De opplevde utfordringer innen flere livsområder og hadde ikke hatt tilstrekkelig nytte av ordinær, kontorbasert oppfølging.   

– Enkelte av ungdommene ønsket ikke kontakt med psykiske helsetjenester. De aller fleste hadde vært i kontakt med BUP før de ble henvist til FACT ung-teamet. Ungdommene hadde også til felles at nesten alle hadde relasjonsproblemer med familie og venner.   

Ellers var det stor variasjon i ungdommenes situasjon og problematikk, men man fant likevel fire undergrupper:  

• personer med i hovedsak internaliserende problemer  
• personer med i hovedsak eksternaliserende problemer 
• personer med uspesifikke kjennetegn 
• personer som i hovedsak hadde problemer med overaktivitet og impulskontroll  

– Det kan se ut som om FACT ung-teamene når en bred målgruppe og at ungdommene som blir tatt inn i teamene har mange og sammensatte problemer, men på ulike områder. Dette underbygger hvor viktig det er at hver enkelt ungdom får tilpasset og integrert hjelp.   

De som ble fulgt opp lengst var mest tilfreds  

Ved inntak til FACT ung-teamet var 34 prosent av ungdommene ikke på skole eller i jobb. Mer enn 20 prosent hadde økonomiske problemer og nesten så mange som 25 prosent hadde kontakt med politi eller kriminalomsorgen.  

– Da dette var en forløpsstudie, altså en studie som intervjuer målgruppen ved flere tidspunkt, fullførte langt fra alle ungdommene. 54 av 199 ungdommer fullførte studien til og med 18 måneder etter inntak.

Totalt var det 54 ungdommer (27 prosent) som deltok ved alle måletidspunktene i studien. Den hyppigste årsaken til frafall i studien var utskrivelse fra FACT ung-teamet. Dette gjaldt 79 av ungdommene (40 prosent).

Når man sammenliknet ungdom som deltok i hele studien (54 ungdommer) med de ungdommene som ble skrevet ut eller droppet ut underveis (145 ungdommer), fant man at ungdommene som sluttet selv rapporterte at de fungerte bedre på mange livsområder og at utfordringene i mindre grad preget livene deres sammenliknet med ungdommene som deltok på alle tidspunktene.   

– De som ikke fullførte var også mindre tilfreds med behandlingen de fikk i FACT ung, og ifølge selvrapporterte skjema hadde de mindre depressive symptomer enn de som fullførte.   

Behandlerne rapporterte ingen forskjeller mellom gruppene.  

Rapporterte at de fungerte bedre i hverdagen 

De selvrapporterte utfallsmålene til de 54 ungdommene som fullførte studien, viste at de var generelt godt fornøyde med behandlingen og oppfølgingen de fikk av FACT ung-teamet, og at dette var stabilt gjennom hele perioden (18 måneder). Status rundt skole eller jobb var likevel uendret, og det samme var økonomiske problemer. Deltakerne rapporterte likevel bedre psykososial fungering og at utfordringene i noe mindre grad preget livene deres.  

– De opplevde færre depressive symptomer og psykosesymptomer. De rapporterte også bedret sosial støtte fra jevnaldrende og færre problemer med politiet og kriminalomsorgen, sier Clausen og fortsetter: 

– FACT ung-team skal være en tjeneste som ser hele ungdommen og gir målrettet oppfølging på de områdene ungdommen og familien trenger hjelp. Forskning har vist at det å ha noen meningsfullt å gjøre, for eksempel jobb eller skole, er viktig for bedringsprosessen til personer med alvorlige psykiske helseutfordringer.  

Behandlerne rapporterte at behandlingen (til 94 ungdommer) viste at behandlingen i FACT ung gav dem generell reduksjon av psykososiale problemer. Mer spesifikt betød det: mindre oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer, samt mindre emosjonelle problemer og relasjonsproblemer med familie og venner altså områder der ungdommene i stor grad opplevde alvorlige problemer ved oppstart.