Et utvidet sosialt nettverk og økt selvfølelse forklarer mye av helsegevinsten ved fysisk aktivitet
I denne studien, som er basert på data innsamlet i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2), viser Samuel B Harvey og kolleger at lett fysisk aktivitet kan redusere risikoen for depresjon. Artikkelen er publisert i The British Journal of Psychiatry i 2010.
Flere tidligere studier har dokumentert lavere forekomst av psykiske problemer blant mennesker som er fysisk aktive.
Det er imidlertid ikke konsensus blant forskere når det gjelder betydningen av treningsintensitet, samt hvilke faktorer som kan forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse.
Noen har antydet at dette kan ha en biologisk forklaring, mens andre mener at helsegevinsten kommer som et resultat av at fysisk aktivitet gir økt selvfølelse og mestringsopplevelse.
Denne studien har som mål å gi økt kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykiske helse ved å besvare følgende problemstillinger:
Har fysisk aktivitet i fritiden betydning for forekomst av depresjonssymptomer?
Er effekten av fysisk aktivitet på depresjonssymptomer avhengig av intensiteten ved aktiviteten?
Er det en sammenheng mellom fysisk aktivitet i jobbsammenheng og forekomst av angst- og depresjonssymptomer?
Kan sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykiske problemer forklares med biologiske eller sosiale faktorer?
Undersøkelsen er basert på data innsamlet i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT-2. Den omfatter i alt 40 401 innbyggere i alderen 20-89 år.
De deltok i en klinisk undersøkelse som del av en generell helseundersøkelse, og ble dessuten spurt om hvor ofte de deltok i både lette, – og mer intensive fysiske aktiviteter. De svarte også på spørsmål om hvor fysisk aktive de var i jobbsammenheng.
Symptomer på angst og depresjon ble målt ved Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). I tillegg ble det innhentet en rekke bakgrunnsopplysninger som kan tenkes å påvirke sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse. Dette omfattet blant annet sosioøkonomiske faktorer, somatisk sykdom og sosialt nettverk.
Studien viser at det er en sammenheng mellom fysisk aktivitet i fritiden og symptomer på depresjon.
Den positive effekten på forekomst av depresjon øker med hyppigheten ved fysisk aktivitet, men intensiteten har ikke betydning.
Sammenhengen kan i stor grad forklares med at den fysiske aktiviteten foregår i en sosial sammenheng, der man opplever sosial støtte og engasjement.
Ved tolkningen av resultatene er det viktig å være oppmerksom på at mennesker med depresjonssymptomer gjerne unngår sosiale aktiviteter, og er mindre motiverte for å delta i fysiske aktiviteter.
Studien kan ikke konkludere noe når det gjelder retningen på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
