To forskere ved Kings College i London har oppsummert forskning om recovery med tanke på å kunne utvikle en felles basis for recovery-orientert praksis i England.
Artikkelen er publisert på Scottish recovery network sin hjemmeside, og er skrevet av Victoria Bird og Mike Slade, forskere ved REFOCUS-programmet ved Kings College. Dette forskningsprogrammet tar sikte på å bistå de lokalbasert psykiske helsetjenestene i England til å fokusere mer på recovery og endre på måten fagfolk og brukere samarbeider på.
Artikkelen forsøker å besvare følgende spørsmål:
I artikkelen problematiseres operasjonaliseringen av recovery-begrepet som i utgangspunktet er beskrevet som en personlig og individuell reise. Men et argument for å definere begrepet mer presist er at dette er nødvendig for å kunne forske mer på og evaluere recovery-orientert praksis.
Recovery som prosess
For å finne de ulike aspektene ved recovery som er studert, ble den tilgjengelige internasjonale litteraturen samlet og syntetisert (systematisk review). De tre hovedfunnene var: karakteristika ved recovery, recoveryprosesser, og stadier i recovery-reisen. Mest forskning ble funnet om recovery som prosess og elementer som viste seg å være av betydning var: tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål og myndiggjøring.
Beskrivelse av recovery-orientert praksis
For å finne frem til mer presise beskrivelser av recovery-orientert praksis, ble 30 ulike praksisbeskrivelser fra mange land (USA, England, Skottland, Irland, Danmark og New Zealand) gjennomgått og syntetisert. 4 sentrale overordnede kategorier ble funnet: «fremme medborgerskap», «organisatorisk samarbeid», «støtte opp om personlig recovery», og «arbeidsfellesskap». Hver av disse kategoriene ble så igjen beskrevet i underkategorier. For eksempel omhandlet den første kategorien: «fremme medborgerskap» tema som personsentrert hjelp, sosial inklusjon, meningsfullt arbeid, og bruker-rettigheter.
En manual for å støtte opp om recovery-prosesser
Ut i fra denne nye kunnskapen og innspill fra åtte fokusgrupper med 54 brukere ble det utviklet en manual som kunne brukes av praksisfeltet. Det viste seg at fokusgruppene reflekterte i stor grad det som var kjent fra litteraturen. De løftet blant annet frem betydningen av håp, valgfrihet og medbestemmelse like mye som betydningen av å få den rette hjelpen fra fagpersoner. Recovery-orienterte tjenester ble av brukerne beskrevet som godt samarbeid med enkeltpersoner i tjenestene. Det ble også fremhevet at ikke bare kunnskap om intervensjoner som støtter opp om recovery-prosesser er viktig, men også måten denne kunnskapen implementeres på i praksisfeltet.
Noen sentrale poeng som ble fremhevet var:
Du kan lese rapporten som oppsummerer funnene fra prosjektet her.
Et nytt mål på recovery
De målene på recovery som finnes i litteraturen ble gjennomgått for å finne det beste målet på recovery (Williams et al. in press). Etter en vurdering av disse ble det besluttet at ingen av de eksisterende målene var egnet for å måle recovery-orientert praksis slik den er beskrevet over. Et nytt mål, INSPIRE, som inneholdt disse elementene, ble derfor utviklet. Spørsmålene i INSPIRE ble utformet av to forskere (en med brukererfaring), og målet ble testet ut av brukere.
Den engelske versjonen av INSIPRE kan du laste ned her
Referanser brukt i artikkelen
Anthony, W. (1993) Recovery from mental illness: the guiding vision of the mental health service system in the 1990s. Psychosocial Rehabilitation Journal. 16: 11-23
Bird, V., Leamy, M., Le Boutillier, C., Williams, J., & Slade, M. (2011) REFOCUS: promoting recovery in community mental health services. London: Rethink.
Le Boutillier, C., Leamy, M., Bird, V.J., Davidson, L., Williams, J. & Slade, M. (2011) What does recovery mean in practice? A qualitative analysis of intervention recovery-oriented practice guidance. Psychiatric Services, 62: 1470-1476
Leamy, M., Bird, V.J., Le Boutillier, C., Williams, J. & Slade, M. (2011) A conceptual framework for personal recovery in mental health: systematic review and narrative synthesis. British Journal of Psychiatry, 199:445-452
Meehan, T.J., King, R.J. Beavis, P.H. & Robinson, J.D. (2008) Recovery-based practice: do we know what we mean or mean what we know? Australian and New Zealand Journal of Psychiatry, 42: 177-182
Slade, M., Bird, V., Le Boutillier, C., Williams, J., McCrone, P. & Leamy, M. (2011) REFOCUS Trial: protocol for a cluster randomised controlled trial of a pro-recovery intervention within community based mental health teams. BMC Psychiatry,11: 185
Williams, J., Leamy, M., Bird, V., Harding, C., Larsen, J., Le Boutillier, C., Oades, L. & Slade, M. (in press) Measures of the recovery orientation of mental health services: systematic review. Social Psychiatry and Psychiatric Epideimology.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?