En studie fra Hedmark synliggjør en mangel på arenaer for mestring og hjelp til selvhjelp i lokalsamfunnet for personer med alvorlig psykisk lidelse og rusproblem.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak studien som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Hedmark på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver
De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
Studien ble gjennomført ved en psykosepost i sykehus og samarbeidende kommuner. Fagpersoner ble spurt om hvilke samarbeidsrutiner og relasjoner som bør være etablert for at rehabiliteringsprosesser for personer med alvorlig psykisk lidelse og rusproblem skal bli gode.
Resultatene viste mangelfullt utbygde kommunale tjenester for målgruppen og uklarheter i koordineringsansvaret. Det etterlyses for eksempel arenaer for mestring og hjelp til selvhjelp i lokalsamfunnet.
Datainnsamlingen foregikk ved hjelp av fokusgruppeintervjuer. Det var fire grupper med seks - åtte deltagere i hver gruppe.
Resultatene pekte videre på at pasientens behov og medvirkning fra pasientene må settes i sentrum, skal man lykkes bedre med samhandlingen. En god dialog mellom ansatte, brukere og fagpersoner er viktige forutsetninger for gode rehabiliteringsprosesser.
For å redusere innleggelsestiden i sykehus ble tidlig kartlegging og utarbeidelse av felles målsetting nevnt som avgjørende elementer. Dette ble nevnt som viktig for å oppnå gode samarbeidsrutiner:
Undersøkelsen var en del av "Miljøterapiprosjektet" og ble utført ved Sykehuset Innlandet. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Hedmark og tok form som et handlingsorientert forskningssamarbeid.
Dette er et forskningssamarbeid der forskernes kunnskap, praktikernes erfaringskunnskap og brukernes erfaringskunnskap til sammen skaper et best mulig grunnlag for vurderinger og beslutninger underveis i forskningsprosessen.
Les mer om handlingsorientert forskningssamarbeid her.
Brattrud TL & Granerud A (2011). Sammen om gode overganger.Tidsskrift for psykisk helsearbeid, nr.3, s. 206-216.
Artikkelen kan bestilles fra www.idunn.no
Abonnenter av Tidsskrift for psykisk helsearbeid kan lese artikkelen i fulltekst her
Studien er også omtalt i et kapittel i boken Miljøterapi i psykisk helsevern-et prosjekt verdig og i en masteroppgave.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak studien som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Hedmark på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver
De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?