Internasjonalt forskningssamarbeid gir ny kunnskap om dagtilbudenes rolle over landegrenser
I mange land verden over har man vært opptatt av hvordan man best mulig kan hjelpe personer med psykiske funksjonsnedsettelser til å leve uavhengige liv i lokalmiljøet. Og i mange land har man satset på å etablere ulike dag- eller aktivitetstilbud for å fremme sosial inkludering. For å få ny kunnskap om hvordan dagtilbudene kan arte seg i ulike land samarbeidet en forsker fra Høgskolen i Hedmark i 2012 med et forskningsmiljø i Japan om en å undersøke likheter og ulikheter ved svenske og japanske aktivitetstilbud. De ønsket spesielt å se på dagtilbudenes rolle i normaliserings- og integreringsprosesser.
Selv om det er åpenbare kulturelle forskjeller mellom Sverige og Japan er det felles for begge land at de har et velutviklet økonomisk system som forsøker å kombinere vekst i økonomien med velferd for hele befolkningen. Resultatene fra undersøkelsen viste at forskjellene på aktivitetstilbudene i de to landene heller ikke var så tydelige som man kanskje kunne tro. Blant annet var formålet om sosial inkludering og beskrivelsene av innholdet i tilbudene nærmest identisk beskrevet. De små forskjellene besto i at svenske dagtilbud ble drevet av det offentlige, mens de japanske var finansiert gjennom non-profitt organisasjoner med subsidier fra det offentlige. Ellers var utdanningsnivået litt høyere blant de japanske ansatte.
Studien fremhever at deltagelse i et aktivitetstilbud fremmer normalisering og sosial inkludering gjennom å motvirke sosial isolasjon og følelsen av å være på siden av samfunnet. Deltagernes økte muligheter til å få jobb ble påpekt spesielt fra de japanske deltagerne. De japanske ansattes samarbeid med helsevesen og arbeidsgivere var noe av årsaken til dette.
3 dagtilbud i hvert land ble undersøkt. Lederne ble intervjuet ved hjelp av spørsmål av kvalitativ og kvantitativ karakter. De ble blant annet spurt om hvilke støttetiltak som finnes til mennesker som har psykiske funksjonsnedsettelser. På grunn av at så få enheter ble undersøkt er det ikke mulig å generalisere funn fra studien. Men for de enhetene som ble undersøkt var det et hovedinntrykk at det er store likheter mellom de svenske og japanske dagtilbudene.
Kilde:
Eriksson BG, Ishida S, Ishibashi M, Iwakiri M, Kuusela K, Nimonji, M (2012). Normalization and mental health support: a comparative study on day-activity facilities for people with mental disabilities in Japan and Sweden. Journal of Comparative Social Welfare, 28, 1, 23-34.
En artikkel som også er publisert i forbindelse med prosjektet:
Eriksson, B. & Rudqvist, A. (2007) Social support and care for people with mental disabilities in Sweden today. Journal of Osaka Kyoiku University, Dec. 2007, pp 129-156.
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Hedmark på Psykiskhelsearbeid.no.
Siden 1998 har forskningsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark gjennomført en rekke prosjekter som utforsker psykisk helse og samfunn sett fra ulike perspektiver
De fire perspektivene er:
Folkehelse er en felles profil for de tre forskningsområdene Psykisk helse og samfunn, Aktiv livsstil og helse og Kvalitet og samhandling i sykepleie, som alle er tilknyttet Avdeling for folkehelsefag ved Høgskolen i Hedmark.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
