I artikkelen Forventning om mestring i fagbladet Ergoterapeuten (Nr. 4 - 2013/56) peker forfatterne på at lav forventning om mestring kan forklare noe av mangelen på motivasjon ved depresjon, mens mangel på deltakelse i aktivitet i sin tur vil kunne bidra til å opprettholde depresjon.

MoHO

Artikkelforfatterne tar utgangspunkt i Model of Human Occupation (MoHo) - en modell som forklarer hvordan menneskelig aktivitet er motivert (viljesystemet), organisert i hverdagsrutiner (vanesystemet) og basert på personens samlede kapasitet (utførelsessystemet) i samspill med konteksten (omgivelsene).

Menneskelig atferd oppstår, utvikles, opprettholdes og endres i samspillet mellom disse tre systemene og omgivelsene.

Menneskets viljesystem er spesielt interessant for tjenesteutøvere som arbeider med personer som lider av depresjon, da de ofte opplever brukere med lav aktivitetsmotivasjon.

Mestringsforventning

Forfatterne peker videre på at viljesystemet i MoHO består av tre komponenter: verdier, interesser og mestringsforventning. Artikkelen belyser spesielt begrepet mestringsforventning, og viser hvordan dette har relevans for tjenesteutøveres arbeid med aktivitetsmotivasjon hos klienter med depresjon.

Mestringsforventning handler om spesifikke aktiviteter under spesifikke omstendigheter, og i hvilken grad personen opplever at han eller hun vil være i stand til å utføre disse.

Eksempler på responser

Forfatternes eksempler dreier seg i hovedsak om motivasjonsarbeid rettet mot å komme i gang med og opprettholde fysisk aktivitet, som kan være ett av mange tiltak med betydning for klienter med depresjon.

Kombinasjonen av ulike forventninger om mestring og resultat av aktivitet gir grunnlag for ulike typer av responser:

Lav mestringsforventning, i kombinasjon med negative forventninger om resultat, vil ofte gi seg utslag i resignasjon og apati.

Kombinasjonen av lav mestringsforventning og positiv forventning om resultatet av aktiviteten, kan lede mot selvforakt og håpløshetsfølelse. 

Teori

I tråd med Bandura (1997) er dette å betrakte som en kombinasjon av oppfatninger, som er nært forbundet med en depressiv innstilling.

I Banduras fremstilling er depresjon forbundet med kombinasjonen av lav mestringsforventning og positiv forventning om resultat – personen har en forståelse av at noe vil være bra å gjøre, men oppfatter seg ikke i stand til å gjøre det.

Teoretisk kan det utledes at det vil være hensiktsmessig å rette en innsats mot å øke personens mestringsforventning. Dette vil kunne bidra til produktivt engasjement og større grad av tilfredsstillelse.

Et eksempel fra Modum Bad

Forfatterne formidler et eksempel fra Modum Bad: Der er det god erfaring med å bruke pulsklokker under enkelte treningsøkter. Pasientene blir ofte overrasket over at trening ikke nødvendigvis gir blodsmak i munnen, hjertet i halsen og ben fulle av melkesyre.

De får oppleve hva som er riktig trening for dem selv, noe som kan være med på å senke barrierer for å gå i gang med fysisk aktivitet og øke opplevelsen av mestring.

Glede og mestring ved trening

En pasient med depresjon slet nettopp med denne dårlige samvittigheten, og hadde derfor gjennomført trening i ny og ne «for samvittighetens skyld», uten å oppleve verken glede eller mestring.

Etter en treningsøkt med veiledning og bruk av pulsklokke, oppdaget pasienten at hun kunne holde et lavere tempo enn antatt, og meddelte at hun for første gang på lenge opplevde glede og mestring under treningen! 

Kilder:

Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: W.H. Freeman and Company

Mostad, M., Røsnes Skjelbred, M., Bråten, V., og Bonsaksen, T. (2013). Forventning om mestring - et perspektiv på aktivitetsmotivasjon blant klienter med depresjon. Ergoterapeuten nr. 4