Kunnskapen om salutogenese kaster lys over hvordan en kan tilrettelegge for deltakelse, meningsfylte aktiviteter, mestring og bedre helse. Salutogen tenkning kan være en overgripende og sammenholdende teori som skaper helhet, en metateori.
NAPHA publiserte 2. april. 2014 denne kunnskapsoppsummeringen om salutogenese (av saluto – helse og genesis – opprinnelse eller tilblivelse) og psykiske helseproblemer. Rapporten er utarbeidet av Eva Langeland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen.
Den gir en oversikt over begrepet, og besvarer spørsmål om hva salutogen tilnærming kan være. Den sier også noe om hvilke effekter slike tilnærminger viser, og belyser faktorer som kan hemme og fremme implementering av en salutogen tilnærming.
Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) vektla sterkt tema som mestring, deltakelse, brukermedvirkning og livskvalitet. Norges Forskningsråd (2009) konkluderte i evalueringen av denne planen, at det gjenstår betydelige utfordringer med å utvikle reell brukermedvirkning og en behandlingskultur som vektlegger dette.
Videre er målene med samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 (2008–2009)) blant annet å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre.
Langeland presenterer salutogene tilnærminger, som vektlegger og illustrerer hvordan et helsefokus kan implementeres i behandling og forebygging av psykiske helseproblemer. De salutogene tilnærmingene kan være en veileder i psykisk helsearbeid, når målet er mestring, økt psykisk velvære og helse. Denne kunnskapen kan bidra til at psykisk helsearbeid får en bedre kunnskapsbase for å realisere de nevnte føringene.
Langeland har foretatt systematiske kunnskapssøk, med litteratursøk i skandinaviske og engelskspråklige forskningsdatabaser, på temaet salutogenese og psykiske helseproblemer. Utvalget av databaser ble definert i samarbeid mellom forsker og oppdragsgiver NAPHA.
Søkeord ble valgt ut fra problemstillingen, funn i bakgrunnslitteratur og kontakt med forskere og fagpersoner på feltet.
Søkene var «vide» fordi det var få aktuelle treff. Du finner mer om søkeord og metode i rapportens del to.
De empiriske forskningsartiklene som ble funnet gjennom litteratursøkene, er gjennomgått med Mixed Methods Appraisal Tool (MMAT), som er et verktøy for å vurdere kvaliteten på forskning. Gjennomgangen med MMAT viste at det generelt er mangel på studier av salutogenese og psykiske helseproblemer.
Langeland trekker fram at salutogenese representerte et forholdsvis nytt syn på helse og sykdom, da teorien ble utviklet av Aron Antonovsky på 1980-tallet. Videre mener hun at det er et viktig moment at Antonovsky utviklet teorien som en motvekt til patogenese (utviklingen av sykdom).
Langeland viser til at dette harmonerer med WHO`s (1948) definisjon av helse som «en tilstand av fysisk, psykisk og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom og svakhet». Videre at dette understreker at helse ikke bare oppnås ved å forebygge, unngå eller behandle problemer, men også skapes ved helsefremmende holdninger og handlinger og styrker fysisk, psykisk og sosialt velvære.
Langeland redegjør også for andre viktige begreper:
Teoriens mest sentrale begrep «Sense of Coherence» (SOC) - opplevelse av sammenheng(OAS). Denne opplevelsen er tredelt, satt sammen av komponentene begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet, og det vises i rapporten til at dette er avgjørende for personens mestring. Videre mener Langeland at den mest effektive terapien for personer med tvangslidelser, vil bestå i å arbeide med forståelse, håndterbarhet og mening.
Videre identifiserer teorien ulike individuelle og kollektive, generelle motstandsressurser, som kan fremme effektiv mestring av spenning i krevende situasjoner.
Kvaliteten på sosial støtte, slik som nære emosjonelle bånd, er definert som særs viktig. Dette gjelder alle salutogene tilnærminger.
Langeland trekker fram Antonovskys eksempler på hovedområder for motstandsressurser:
Dette kan være noen av faktorene som påvirker måten vi takler krevende situasjoner på.
"Jo større stressbelastning, jo viktigere blir tilgjengeligheten, bevisstheten og bruken av generelle motstandsressurser. Når mestring oppleves, vil en høste erfaringer som gjør at en opplever mening, modning og utvikling, og beveger seg mot en høyere grad av helse." Langeland, Rapport nr 2/2014, s 23.
Langeland peker i rapporten på at det er mange retninger som har en salutogen orientering, med tanke på salutogenesens hovedfokus på ressurser hos menneskene og omgivelser som bidrar til helse. Disse andre kunnskapsområdene utfyller, støtter og supplerer en salutogen tilnærming skriver Langeland, og nevner eksempler som dette: "positiv psykologi (Snyder og Lopez, 2007), empowerment (Wallerstein, 2006), resiliens (Friedli, 2009, Borge, 2010), narrativ terapi (Lundby, 2009) og bedringsprosesser (Slade, 2010, Borg 2007)", Langeland, Rapport nr 2/2014, s 26.
Videre trekker hun fram Hansson og Cederblad (2004, 1995), som viser til at salutogenese kan sees på som en metateori, hvor en kan integrere ulike innretninger for å få en mer effektiv behandling. Dette støttes av Johansson (1996), som påpeker at salutogen tenkning kan være en overgripende og sammenholdende teori, som skaper helhet.
Studiene som er presentert i denne rapporten, indikerte alle at tvilnærmingen var gunstig for utvikling av SOC, men gjennomgangen med MMAT viser altså at det er mangel på studier av salutogenese og psykiske helseproblemer. Langeland mener det er behov for å gjøre noe med dette. Det trenges både randomiserte, kontrollerte studier av effekter, og kvalitative studier av brukeres og tjenesteyteres erfaringer med salutogen tilnærming. Først når dette foreligger kan man konkludere ytterligere om effektene av denne tilnærmingen for mennesker med psykisk helseproblematikk.
Teorien om salutogenese kan utgjøre et viktig bidrag til forståelse av helsefremming i praksis. Langeland viser til at det framgår at det er lite kunnskap om hvordan denne kan implementeres i praksis, hvordan den virker, og hva som hemmer og fremmer implementering.
Forfatteren har sett på ulike faktorer som kan fremme en salutogen tilnærming, og hvilke forutsetninger som da implisitt er nødvendig (f.eks. kunnskap og rammefaktorer).
Områder hun blant annet belyser er:
Denne rapporten presenterer en oversikt over hvordan en salutogen tilnærming blir forstått, og hva det innebærer i tilbudet til personer med psykiske helseproblemer. Dette inkluderer også personer med andre helseproblemer/diagnoser enn psykiske, men hvor psykisk helse og psykologiske prosesser er i fokus. I tillegg er det laget en oversikt over effekt av intervensjonsstudier med salutogen tilnærming, for personer med psykiske helseproblemer, hvor Sense of Coherence (SOC), hovedbegrepet i salutogenese, er utfallsmål.
Rapporten er et viktig bidrag til forståelse av helsefremming i praksis. Langeland avslutter med å si at: "kunnskapen det er kastet lys over, kan også være en referanseramme som kan fungere som en bevisstgjøring på i hvor stor utstrekning en arbeider med ressursorientering med oppmerksomhet på faktorer som direkte bidrar til økt mestring, psykisk helse og velvære. Det handler om i høyere grad å tenke, handle og føle salutogent."
Se temaside om salutogenese på Psykiskhelsearbeid.no!
Denne kunnskapssammenstilling om salutogenese er initiert og utgitt av NAPHA og arbeidet er gjennomført av Eva Langeland, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen (HiB). Hun har forsket på salutogenese og utviklet konseptet salutogene samtalegrupper.
Hele Kunnskapssammenstillingen kan lastes ned her.
NAPHA samarbeider med sentrale FoU-miljøer om å oppsummere forskningsbasert kunnskap om aktuelle temaer med relevans for det psykiske helsearbeidet. Rapport-utgivelsene er en del av NAPHAs satsing på å styrke den forskningsbaserte kunnskapen, og gjøre den mer tilgjengelig og brukt i det kommunale hjelpeapparatet.
NAPHA utgav i 2013 også en kunnskapssammenstilling om kognitiv miljøterapi og recovery.
I tillegg har Napha gitt ut heftet om Brukerkunnskap - i nettverk, forskning og utviklingsarbeid og heftet om Samhandling.
NAPHA arr. et seminar om salutogenese i praksis «Kunsten å håndtere livet», på Thon hotel i Trondheim 1.- og 2. april 2014.
Du finner invitasjonen og program for dagene her og en presentasjon av bidragsyterne her.
Som det fremgår av programmet vil kunnskapssammenstillingen " Salutogenese og psykiske helseproblemer" lanseres på seminaret.
«Det funker»
Vi vil også vise en film/video «Det funker» på ca 10 minutter om salutogenese og psykisk helse, hvor det fokuseres på aktivitetenes betydning for helse og livskvalitet. Du kan se filmen her.
Filmen har Napha laget i samarbeid med Ingvil Snøfugl ved Sprettert.no og ulike andre aktører i landet. Videoen kan du laste ned her.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
