Opplevelsen av mening er sentralt i en salutogen tilnærming. Samtalegruppene fokuserer på indre følelser, sosiale relasjoner, aktiviteter og eksistensielle temaer.
Den teoretiske artikkelenPromoting coping: Salutogenesis among people with mental health problems (Langeland m.fl.,2007) fokuserer på hvordan teori og forskning kan brukes som evidensgrunnlag for en salutogen tilnærming.
Den salutogene tilnærmingen Langeland redegjør for baserer seg på hele teorien, inkludert grunnleggende antagelser og de sentrale begreper SOC og Generelle Motstands Ressurser (GMR).
Artikkelen beskriver den dynamiske interaksjonen mellom motstandsressurser og stressfaktorer. Om personen har motstandsressursene tilgjengelig i og rundt seg og har evne til bruke dem for å overvinne stressfaktorene, vil personen oppleve god psykisk helse.
Langeland foreslår å forholde seg til diagnose som en tynn, generell beskrivelse av personen. En slik forståelse bidrar til at personen ser på seg selv først og fremst som en person og ikke en diagnose. Å se på personen med hennes historie og livssituasjon fremfor diagnosen kan bidra til alminneliggjøring. Mennesket skaper mening og sammenheng om seg selv ved å fortelle historier. Å vektlegge mestringsopplevelsene i egne livshistorier fremmer en konstruktiv narrativ identitet.
Tilstedeværelse av helsefremmende faktorer bidrar direkte til helse. Hovedvekten bør derfor legges på studier av helsefremmende faktorer. For å ha helse må du ha og bruke helsefremmende faktorer. Det er derfor grunnleggende å bevisstgjøre hver enkelt person om hva som er helsefremmende faktorer for henne/ham. Risikofaktorer er allestedsnærværende (jf. metaforen om livets elv), men ved å investere i helsefremmende faktorer kan en bedre egen helse. Dette inkluderer bevisstgjøring av egne ressurser og alt som fungerer fint i livet. Kvaliteten på sosial støtte og identitet er ifølge Antonovsky (1987) avgjørende motstandsressurser, og salutogene samtalegrupper fokuserer derfor spesielt på dette.
En salutogen forståelse innebærer at stress kan være potensielt helsefremmende. En forutsetning er at livet byr på passende utfordringer (balanse mellom over- og underbelastning). Teorien skiller mellom spenning og stress. Spenning er alminnelig og vanlig, mens stress oppstår når spenningen ikke blir løst på en tilfredsstillende måte. Videre bruker de metaforen om helse i livets elv for å illustrere at spenning og stress er en del av dagliglivet. I salutogene samtalegrupper fokuser deltakerne på hva som er passende utfordringer og hvordan de kan takle stress når det oppstår.
Langeland mfl. (2007) understreker betydningen av å etablere et godt behandlingsklima. De bruker Rogers’ personsentrerte terapi; en kombinasjon av holdningene ubetinget positiv akseptasjon, ekthet og empati for å etablere et klima som stimulerer til vekst og utvikling. Videre vektlegges unike kapasiteter som mennesket kan lære gjennom: selvregulering, symbolisering, modellæring, planlegging og selvrefleksjon. Videre må det investeres i områdene indre følelser, sosiale relasjoner, aktiviteter og eksistensielle tema for å fremme opplevelse av mening. For å styrke meningskomponenten bruker Langeland (2007) hjemmeoppgaver med utgangspunkt i områdene indre følelser, sosiale relasjoner, hovedaktivitet og eksistensielle tema. Dette er områder Antonovsky (1987) fremhever som viktige å investere i for å øke mening og/eller unngå å tape mening over tid.
Kilder:
Antonovsky, A. (1987) Unraveling The Mystery of Health – How People Manage Stress and Stay Well, San Francisco: Jossey-Bass Publishers.
Langeland E, Wahl AK, Kristoffersen K, Hanestad BR. (2007). Promoting coping: Salutogenesis among people with mental health problems. Issues in Mental Health Nursing. 28, 275-295.
Langeland, E. (2011). Salutogene samtalegrupper – en arena for økt mestring ov velvære. I: Lerdal, A og Fagermoen, M.S (red.). Læring og mestring- et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 208–236
Langeland, E. (2012a). Salutogenese som forståelsesramme i psykisk helsearbeid. I: Gammersvik, Å. & Larsen. T. (red). Helsefremmende arbeid for sykepleiere i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget, s. 195–216
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
