Hensikten med denne studien var å utforske hvordan sosiale relasjoner fremkommer og fremmes blant personer med psykiske lidelser i hverdagen ved et DPS i løpet av et behandlingsopphold. Datagrunnlaget var deltakende observasjon over tid, som ble analysert tematisk.

Hverdagsrutiner som «fasilitator»

Resultatene viser hvordan rutiner og hverdagsaktiviteter som vi ofte tar for gitt er av stor betydning for å utvikle sosiale relasjoner, gjennom de trygge og forutsigbare rammer som dette gir. Innenfor denne rammen trengte ikke pasientene å bruke energi på å være usikre på hva de skulle gjøre og hvor, samtidig som de hele tiden måtte forholde seg til andre mennesker. Dette ga erfaringer i både å gjøre noe og være sammen med noen, samtidig som døgnrytmen var lagt.

Vi identifiserte ett hovedfunn: Hverdagsrutiner som «fasilitator» for sosiale relasjoner. Dette hovedfunnet utdypes gjennom tre ulike narrativer: Omsorg, tilhørighet og erfaringsutveksling.

Omsorg

Omsorgen pasientene imellom ble tydelig, både verbalt og i handling. Pasientene var støttende og hjelpsomme, og hadde oppmuntrende kommentarer til hverandre. Ofte var det små ting som et nikk eller klapp på skulderen til en medpasient. Andre ganger var det direkte hjelp i form av rådgivning og verbal støtte eller hjelp til å utføre noe. Det var hele tiden utveksling av kommentarer med ros, anerkjennelse og forståelse blant pasientgruppen. Dette uttrykte pasientene selv som betydningsfullt i forhold til å åpne for sosiale relasjoner.

Tilhørighet

Den neste dimensjonen som ble identifisert var tilhørighet, noe pasientene fikk til senteret og gruppen de deltok i. En «vi»-følelse utviklet seg i fellesskapet, noe som åpnet opp for sosiale relasjoner.

Minner og erfaringer

Til slutt identifiserte vi å dele minner og erfaringer som en dimensjon i forhold til å fremme sosiale relasjoner. Pasientene delte stadig ulike erfaringer eller minner mens de gjorde aktiviteter sammen, og disse situasjonene syntes å framkalle erfaringer som de delte og snakket om. Gjennom disse relasjonelle dimensjonene fikk pasientene muligheten til å opprette kontakt, bli kjent med hverandre og erfare å delta i sosiale relasjoner.

Studiet fremhever hvordan hverdagsrutiner og aktivitet skaper muligheter som fremmer betydningsfulle relasjonserfaringer. Slik sett fremstår miljøterapihverdagen som en hjelp eller støtte til å «knekke den onde sirkelen» med ensomhet og isolasjon. Funnene synliggjør også de mange barrierer i storsamfunnet som bidrar til at det kan være utfordrende å danne sosiale relasjoner utenfor behandlingskonteksten.

Publisert på engelsk i:

Scandinavian Journal of Disability Research, (2015, 17:2, 99-114) DOI:10.1080/15017419.2013.781959. Ulfseth, L. A., Josephsson, S., & Alsaker, S. Social relations in everyday activities among patients with persistent mental illness at a psychiatric centre.