-Det er forstemmende at deler av psykiatrien fortsatt ikke tar på alvor at man kan være psykisk syk, ha ordinær jobb som del av behandlingen og bli friskere av det, mener Svein Jacobsen i Fontenehus Norge.
-Vi mener at IPS-inspirert jobbstøttevirksomhet styrker Fontenehuset. Det er i tråd med det Fontenehuset skal gjøre, de skal drive jobbstøttevirksomhet opp mot ordinært arbeidsliv, sier daglig leder Svein Jacobsen i Fontenehus Norge. FOTO: Mimsy Møller/Dagsavisen.
-Vi mener at IPS-inspirert jobbstøttevirksomhet styrker Fontenehuset. Det er i tråd med det Fontenehuset skal gjøre, de skal drive jobbstøttevirksomhet opp mot ordinært arbeidsliv, sier daglig leder Svein Jacobsen i Fontenehus Norge. FOTO: Mimsy Møller/Dagsavisen.
Han er glad for å kunne melde at to nye fontenehus nylig ble åpnet i Asker i Akershus og Rygge i Østfold.
-Nå er det 10 fontenehus på landsbasis. Neste år er målet å åpne ett i Harstad og ett i Bærum. Med to nye i året når vi målet om 20 fontenehus i Norge innen 2020, sier Jacobsen.
Fontenehusene i Norge driver arbeidsrettede rehabiliteringstilbud for mennesker med psykiske helseproblemer. De siste årene har de statlige tilskuddene til husene økt kraftig.
-Tilskuddene har vokst fra fem millioner kroner i 2012 til 30,5 millioner i 2016. Vi er stolte og fornøyde, forteller Jacobsen.
Et hovedmål for Fontenehusene fremover er å hjelpe folk ut i ordinært, lønnet arbeid.
-Vi mener at IPS-inspirert jobbstøttevirksomhet styrker Fontenehuset. Det er i tråd med det Fontenehuset skal gjøre, de skal drive jobbstøttevirksomhet opp mot ordinært arbeidsliv, sier han.
Ett av fontenehusene, det som ligger i Oslo Øst, har med midler fra Helsedirektoratet i ett år hatt en IPS-konsulent som skal hjelpe folk ut i ordinært arbeid.
-De ble evaluert nå for noen måneder siden, og oppnådde høy score selv om de bare har en jobbkonsulent. Det lokale NAV-kontoret i Gamle Oslo sier de gjerne skulle sett at det var flere jobbkonsulenter i Fontenehuset, fordi de oppnår så gode resultater. 16 er inne i tiltaket, hvorav 12 har fått jobb i løpet av de siste månedene, forteller Jacobsen.
Noen av de 12 har såkalt overgangsarbeid, som er Fontenehusets egen modell hvor medlemmene kan prøve seg ut i en ordinær lønnet deltidsjobb hos en ekstern arbeidsgiver fra seks til ni måneder.
-Vi fikk ikke dette godkjent som ordinært arbeid i evalueringen, men scorer likevel bra, sier Jacobsen.
Han håper fontehusene fremover skal bli enda bedre skodd til å hjelpe folk ut i vanlig jobb.
-For å lykkes godt med å støtte medlemmer ut i ordinære jobber må fontenehusene få ressurser til å ansette jobbkonsulenter som kan bruke mye tid hos arbeidsgivere og på arbeidsplasser, mener han.
Jacobsen forteller at de nå arbeider med å utvikle en ny Fontenehus Jobbstøtte-metode, som kombinerer det beste fra to kunnskapsbaserte arbeidsrettede metoder – IPS og Fontenehus.
-Hva tror du veksten i midler til Fontenehus i Norge skyldes?
-Jeg tror politikere har sett og forstått arbeidets store betydning for mennesker med store psykiske helseutfordringer. At de har sett at fontenehus både er et arbeidsrettet tilbud til mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger, og at fontenehus dermed hindrer unødvendig uføretrygding av unge mennesker – og at fontenehus også er et tilbud til uføretrygdede som ikke får tilgang på NAVs ordinære arbeidsrettede tilbud. Alt for mange ekskluderes fra arbeidslivet på grunn av unødvendig uføretrygding.
-Hva er det med Fontenehus-modellen som du synes er spesielt bra?
-Fontenehus bruker arbeid som metode, og har utdanning og ordinært arbeid som mål. Fontenehus har i nærmere 60 år forstått arbeidets store betydning for alle mennesker. Gjennom deltakelse i arbeidsfellesskapet blir du sett, får og tar ansvar, du blir nyttig og behøvd. Og fontenehuset tilbyr deltakelse i dette arbeidsfellesskapet både til dem som vet at de skal ut i ordinært arbeid på litt sikt, og til dem som er i en fase av livet hvor helsa gjør ordinært arbeid umulig.
For øvrig mener Jacobsen det er på høy tid at mennesker med det som kalles alvorlige og alvorlige moderate psykiske lidelser blir prioritert.
-Mye flott har skjedd på psykisk helsesektoren siden 1998 og Opptrappingsplanen for psykisk helse. Men vi glemte å etablere tilbud som setter enkeltmennesker med alvorlig psykisk sykdom i stand til å leve gode liv i sitt lokalmiljø, med arbeid og gode sosiale fellesskap. Vi har tid til å få dette på plass før opptrappingsplanen feirer 20 årsjubiluem om noen få år. Kraftig vekst i bevilgningene til IPS-inspirerte arbeidsinkluderingsprogram og fontenehus vil langt på vei kunne bringe oss i mål, ikke mer enn 10 år for seint, avslutter han.
– Det nye med disse rådene er at vi setter de ulike nivåene av medvirkning i en direkte sammenheng.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?