90 prosent av brukerne, som har milde til moderate psykiske lidelser, har kommet ut i ordinært arbeid de fire første månedene av 2016 gjennom Senter for jobbmestring Sør-Trøndelag.
-Hovedgrunnen til de gode tallene mener jeg er at vi har et tett samarbeid mellom jobbspesialist, terapeut og bruker, sier teamleder Stig Aag ved Senter for jobbmestring Sør-Trøndelag.
Teamet jobber etter IPS-modellen, og har ansatt jobbspesialist. Denne bruker en stor del av tiden sin på å bygge nettverk blant arbeidsgivere basert på finne aktuelle jobber som passer den enkelte bruker.
-Vi oppdaterer hverandre kontinuerlig på ting som har betydning for både jobb og terapi. Får vi tak i noe hos brukeren i terapi som kan ha betydning for jobbsøking, så informerer vi om det til jobbspesialisten. Og motsatt, når brukeren har det tungt på jobb, informeres vi slik at vi kan ta hensyn til det i terapien, forklarer Aag.
26. mai fortalte Aag på en konferanse i Oslo om senterets arbeid til ansatte i Rask psykisk helsehjelp. De to tiltakene har omtrent samme målgruppe. Det vil si personer med lettere til moderate psykiske lidelser, i hovedsak innen angst og depresjon.
-Min anbefaling er at Rask psykisk helsehjelp også ser på om de kan få inn jobbspesialister i teamene sine, sier han.
Han mener en annen suksessfaktor er at senteret fokuserer på ordinært arbeid fra dag en, og ikke bruker arbeidspraksis i det hele tatt.
-Dette er en uvanlig måte å jobbe på både i NAV og blant tiltaksarrangører, der arbeidspraksis i utstrakt grad blir brukt som virkemiddel, sier Aag.
Han viser til at Senter for jobbmestring har implementert ny kunnskap fra forskningen i arbeidet sitt.
-For eksempel når det gjelder symptomtrykk, så er det ikke så viktig hvor stort trykk de har når det gjelder å lykkes i å komme seg ut i arbeid. Det er to faktorer som er viktigere for å komme ut i arbeid, nemlig arbeidshåp og sykdomsforståelse, forteller Aag.
Arbeidshåp handler om brukerens forventning om å komme seg ut i jobb. Dette innebærer evnen til å sette seg arbeidsspesifikke mål, lage planer for dette og ha drivkraft til å gjennomføre planene.
-Vi kartlegger brukernes arbeidshåp, og setter inn tiltak for å styrke det, sier Aag.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
