-For meg var det et must å ikke medisineres. Det hadde jeg prøvd før og det fungerte ikke, forteller Nastaran Saki (36) fra Stovner i Oslo.
Saki er nå tilbake i full jobb i Aker Solutions. I seks år slet hun og var på vei til å gi opp, før hun fikk verktøyene og hjelpen hun trengte for å bli frisk hos Ellen Margrethe Svarholt og de andre i Rask psykisk helsehjelp Stovner.
Angstlidelse, posttraumatisk stresslidelse og fysiske helseproblemer var det som hadde holdt henne nede. På grunn av sterke smerter fikk hun ikke sove.
-Jeg traff veggen skikkelig. Fastlegen forstod alvoret, og introduserte meg for tilbudet Rask psykisk helsehjelp. To dager etter satt jeg på kontoret deres og fikk behandling, sier Nastaran Saki.
Kombinasjonen av samtaleterapi og hjemmelekser hjalp Saki til selv å ta hånd om situasjonen. Behandlingen hun fikk var 13 individuelle samtaler og 8 timers introduksjonskurs i Kognitiv Terapi. På kurset lærer man hva angst og depresjon er, og hvordan håndtere dette.
-Jeg fikk hjelp av et tverrfaglig team. Det ga meg en veldig trygghet og ro. Vi brukte ikke lang tid på å komme til bunns i problemene slik som tidligere. Vi gikk rett i gang med å jobbe fremadrettet, sier Saki.
Hun lærte konkrete teknikker for å styre tankene, og dermed også følelsene, i mer positiv retning.
-Jeg ble mer var på at mine tolkninger av hendelser påvirket mine følelser. Dette brukte jeg som mitt våpen mot depresjonen. Jeg ble mer obs på at alle tolker ting ulikt, og at realiteten er forskjellig for alle mennesker. Dermed klarte jeg å distansere meg selv mer fra min negative, triste realitet og ta små steg mot en mer positiv og gledefylt oppfattelse av situasjoner, forteller Saki.
På samme måte lærte hun å identifisere sine egne, automatiserte negative tanker, som skapte grubling og bekymring.
-Jeg fant ut om den indre samtalen, og ble mer var på hva jeg fortalte meg selv, sier hun.
Fortsatt bruker hun teknikkene for å sikre at hun holder seg frisk.
-DDT = DDF, «Det du tenker er det du føler», har jeg fremdeles som gul huskelapp på arbeidsskjermen min på jobben, sier hun.
Psykiatrisk sykepleier og kognitiv terapeut Ellen Margrethe Svarholt i Rask psykisk helsehjelp Stovner er glad for den fremgangen både Nastaran Saki og andre har hatt gjennom Rask psykisk helsehjelp. Hun mener individuell terapi som formes i et samarbeid med pasienten lager et godt grunnlag for bedring.
-Vi gir evidensbasert terapi som vi vet hjelper mot angst og depresjonsproblematikk, har lav terskel og rask igangsetting av hjelpen. Vi hjelper pasienten til å bli sin egen terapeut, ved å lære seg teknikker til å hjelpe seg selv i utfordrerne livssituasjoner, sier Svarholt.
Det å få verktøy hun selv kunne bruke hjalp Nastaran Saki tilbake.
-Ved å aktivisere meg selv fikk jeg sjansen til å bryte ut av depresjonsmønstret. Til dette brukte jeg også den velkjente ABC-modellen. På papiret i starten, og systematisk i hodet etter hvert som jeg ble komfortabel med den, sier Saki.
Graden av egenaktivisering økte hurtig i behandlingen. Hun satte av egen tid til bekymring, og begynte å bruke en type problemløsningsstrategi for å få bukt med bekymringstankene, kalt IPERU: Identifiser – Produser – Evaluer – Ranger – Utfør.
-Her noterte jeg ned mine bekymringer og tanker, hvor jeg identifiserte og analyserte disse. Så skrev jeg ned en liste med mulige handlingsmuligheter, rett og slett for å synliggjøre ting jeg kunne gjøre. Så var det evaluering av disse med for- og motfaktorer. Til slutt kom rangeringen, der jeg valgte den løsningen jeg mente var best for å bryte mønsteret, forklarer Saki.
Denne aktive tilnærmingen til egne problemer gjorde noe med henne.
-Jeg ble mer opptatt med å finne en vei ut av bekymringene og de triste tankene, enn å sitte og kjenne så mye på følelsene. Jeg jobbet litt med dette hver eneste dag uten unntak i flere uker, og kjente etter hvert at depresjonen slapp taket. Og en dag var dagboken min plutselig kun fylt med gledelige tanker, sier hun.
Saki håper at tilbudet rulles ut i hele landet.
-Jeg har erfart at angst og depresjon kan helbredes. Jeg har prøvd mye som ikke hjelper, men dette hjelper. Da er det trist å tenke på at ikke alle får denne muligheten, sier hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
