Når man skal hjelpe folk som strever, er det viktig å ha fokus på deres egne selvhjelpesstrategier og faktorer i omgivelsene, ifølge et aktuelt forskningsprosjekt fra et DPS i Helse Fonna.
VIKTIGE FUNN: Forskerne påpeker at DPS i større grad må være bevisst sin rolle som pådriver og koordinator av tiltak som gjelder utdanning, jobb, familiære- og sosiale utfordringer. Også i tilfeller der NAV eller kommunehelsetjenesten formelt har et hovedansvar for disse tiltakene. (Ill.foto: www.colourbox.com)
VIKTIGE FUNN: Forskerne påpeker at DPS i større grad må være bevisst sin rolle som pådriver og koordinator av tiltak som gjelder utdanning, jobb, familiære- og sosiale utfordringer. Også i tilfeller der NAV eller kommunehelsetjenesten formelt har et hovedansvar for disse tiltakene. (Ill.foto: www.colourbox.com)
Forskningsresultatene er beskrevet i vitenskapelige publikasjoner:
Omtalen er skrevet i samarbeid med originalforfatterne.
Forskerne har undersøkt hva personer som har psykiske problemer gjør for å hjelpe seg selv, hvilke forventninger de har til behandlingen og hva i omgivelsene de opplever som viktig i sine bedringsprosesser.
Ti personer som mottok tjenester fra et DPS ble intervjuet to ganger med to års mellomrom. Medforskere med egne erfaringer med psykiske utfordringer deltok sammen med forskerne i prosjektgruppa.
Allerede fra deltagerne sto på venteliste til behandling, tok de i bruk egne selvhjelpsteknikker for å redusere indre stress, glemme problemer og skape indre ro. Typiske selvhjelpsteknikker kunne være å opprettholde daglige gjøremål gjennom arbeid og aktivitet, å være i fysisk aktivitet og koble av gjennom for eksempel å høre på musikk, se på TV, og være sammen med andre eller kjæledyr.
Noen opplevde gjentagende selv-instruksjoner som god hjelp. For eksempel sa de til seg selv: «I dag føler jeg meg bra» og gjentok dette for seg selv som et mantra.
Andre søkte informasjon for å finne mer ut av hva som kunne være årsaken til deres problemer, hvordan de kunne forebygge tilbakefall og hvordan de kunne bli oppmerksomme på tidlige tegn til forverring.
Flere opplevde bruk av medisiner som hjelpsomt. Det hjalp dem blant annet til å få sove. Andre hadde erfaringer med at anti-psykotisk medisin ikke hadde hjulpet dem til å unngå psykotiske episoder, og noen brukte også alkohol som selvmedisinering, men opplevde kun kortvarige og umiddelbare effekter av dette.
Mange av deltagerne i studien opplevde at det var mye hjelp i å ha kontakt med familie og venner, og å være på steder der hadde noe meningsfullt å gjøre og kunne føle seg vel.
Det gjorde at de kunne tenke på noe annet og koble av, eller snakke med noen andre om det som var vanskelig. Noen opplevde det positivt å være på jobb, andre nevnte for eksempel gåturer, trening og besøk til venner og familie som hjelpsomt.
Deltagernes forventninger til behandlingen ved DPS var å få styrket sitt håp om å bli bedre, å utvikle en forståelse for egne problemer og å finne verktøy de kunne brukes for å håndtere problemene. De hadde forventninger om å få veiledning og praktisk bistand.
Det mest nyttige i behandlingen syntes de var den hjelpen de fikk for å kunne stake ut mål, på veien videre.
De syntes det var hjelpsomt å få bistand til å forstå seg selv og egne problemer bedre, og å bli oppmuntret til å jobbe med alternative måter å forholde seg til egne følelser og adferd på. Å bli motivert til å delta i sosiale aktiviteter og å få hjelp til å finne medisin som hjelper var også nyttig.
Det samme gjaldt å få samt rådgiving og støtte til å løse familiære-, sosiale- og finansielle utfordringer som må til for å skape en trygg basis for bedring og et godt liv fremover.
Selv om mange av deltagerne på mange måter opplevde behandlingen som nyttig, savnet mange mer bistand og rådgiving slik at de kunne være bedre rustet til å håndtere hverdagens sosiale og økonomiske utfordringer.
Forskerne påpeker at DPS i større grad må være bevisst sin rolle som pådriver og koordinator av tiltak som gjelder utdanning, jobb, familiære- og sosiale utfordringer, også i tilfeller der NAV eller kommunehelsetjenesten formelt har et hovedansvar for disse tiltakene.
Forskerne tar forbehold om at studien kan ha begrenset overføringsverdi på grunn av det lave antall deltagere, og at det store mangfoldet av problemer blant deltagerne kan gjøre resultatene mindre relevante for mer homogene målgrupper.
Samtidig gir prosjektet verdifull informasjon til behandlere og tjenesteapparat om hvor viktig det er å ta utgangspunkt i brukernes egne selvhjelpsstrategier, samt faktorer i omgivelsene som de mener bidrar til bedring når man skal jobbe sammen med brukerne for å oppnå bedring.
Forskningsresultatene er beskrevet i vitenskapelige publikasjoner:
Omtalen er skrevet i samarbeid med originalforfatterne.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?