Ny studie indikerer nytte av kognitiv atferdsterapi og selvhjelpsmateriell på områder som traumer, relasjoner og skoleutfordringer.
En ny pilotstudie har undersøkt hvordan det gikk med traumatiserte ungdommer som lærte å bruke Psykologisk førstehjelp. Det er et lavterskeltilbud med kognitiv atferdsintervensjon med lav intensitet for traumatiserte ungdommer.
Elleve ungdommer i alderen 12 til 16 år deltok i studien. De fikk behandling på Statens barnehus i Oslo, et lavterskeltilbud for barn og unge som har opplevd traumatiske hendelser. Alle deltakerne hadde opplevd seksuell eller annen type vold mer enn én gang, og mange hadde opplevd volden i nære relasjoner. De fikk første behandlingstime få uker etter deres vitneavhør om voldsopplevelsene.
Deltakerne i pilotstudien fikk betydelig færre posttraumatiske symptomer i løpet av intervensjonsperioden. Bedringen holdt seg ett år etter avsluttet behandling. Under og i timene brukte deltakerne Psykologisk førstehjelp, et selvhjelpsverktøy for barn og unge.
-Resultatene er lovende, men det er behov for mer forskning, sier psykolog og hovedforfatter av studien, Solfrid Raknes, til psykologisk.no. Videre understreker hun at dette ikke er en effektstudie, og trekker frem flere begrensninger ved studien:
Raknes utelukker heller ikke at andre ting utenom behandling kan ha fått deltakerne til å bli bedre. Bare det at tiden gikk kan for eksempel ha bidratt til at jentene fikk færre symptomer.
Pilotstudien inngår i doktorgraden hennes. Den er den første som undersøker hvordan deltakere bruker selvhjelpsmaterialet Psykologisk førstehjelp i kortvarige intervensjoner.
Deltakerne fikk mellom to og seks behandlingstimer der de brukte Psykologisk førstehjelp i og mellom timene. Behandlingsopplegget var fleksibelt, og tilpasset ungdommenes utfordringer.
Det pekes på at deltakerne i studien før tilbudet om behandling sto i fare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD), vansker som hemmer barns trivsel, utvikling og evne til å lære. Det å få tidlig hjelp kan være kritisk for å hindre utvikling av videre problemer. Videre skriver de at traumatisert ungdom ikke oppsøker hjelp så ofte som de burde, og at det ikke tilbys nok evidensbasert behandling.
Raknes viser til at angst er et folkehelseproblem, som for mange fører til uførhet. Cirka 80 prosent av de som blir uføretrygdet har hatt psykiske vansker før de ble 18 år.
Raknes mener at det er samfunnsøkonomisk å gi barn og unge lett tilgjengelig, kortvarig hjelp før de har gått lenge med psykiske vansker.
-I alle fall hvis det er slik at en kortvarig, tidlig intervensjon hindrer utvikling av posttraumatisk stresslidelse. Slik kan man også spare hver enkelt ungdom og familie for mye lidelse. Det må mer forskning til for å slå fast at slike intervensjoner har effekt, sier Raknes til psykologisk.no
Se også videoen som handler om Frykt og røde og grønne tanker - Psykologisk førstehjelp. En kort film om hvordan du kan bruke hjelpsomme tanker for å bli mer robust følelsesmessig, og bedre rustet til å takle motgang og vanskelige situasjoner på en god måte.
Filmen er produsert på oppdrag fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), Uni Helse, Uni Research, i samarbeid med Rådet for psykisk helse og med støtte fra Ekstrastiftelsen.
Regissør: Yana Gorbalenya. Produsent: Eli Gunnvor Grønsdal.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
