-Vi må oppfordre til at de forteller sin historie, i sitt tempo, og vi må gi støtte og lytte på en ikke fordømmende måte, mener ekspert på selvmordsforebygging i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt, (RVTS Midt), Rita Småvik.

-Menn alltid høyest i statistikken

Hun har ingen god forklaring på nye tall som viser at antall selvmord økte fra 595 i 2017 til hele 674 i 2018.

-Tallene har de siste årene ligget relativt stabilt, så hva denne økingen betyr vet vi ikke, det kan være et enkeltstående bilde, sier Småvik.

Økningen er klart størst blant menn, med 67 flere selvmord, mot 12 flere for kvinner. Menn i alderen 40-60 år er mest utsatt. Menn stod for 472 av 674 selvmord i Norge i 2018.

-Det er alltid menn som ligger høyest i denne uhyggelige statistikken, sier Småvik, som tror det at menn i mindre grad enn kvinner snakker om følelser kan være en forklaring.

-Vi vet at det å snakke om vanskelige ting gir nye perspektiver, og kan i denne sammenhengen være med å redde liv. Som samfunn er det viktig at vi tør å være åpen om temaet, fordi det gir en aksept for at vanskelige følelser er noe alle vil kjenne på gjennom livet. Sånn er det å være menneske, sier hun.

Se på relasjoner

Småvik mener at for å hjelpe et menneske som har selvmordstanker må vi se på hvordan personen ser på seg selv i forhold til omgivelsene.

-Hvordan han eller hun plasserer seg i forhold til de som står rundt i hverdagen, samt hvordan de forholder seg til ulike situasjoner, sier hun.

Hun understreker at vi alltid står i en eller annen kontakt med eller relasjon til de rundt oss.

-Dette må løftes opp framfor å tenke på personlige risikofaktorer. Det vil kunne gi oss kunnskap om hvordan vedkommende kan påvirke eller endre en vanskelig livssituasjon, sier hun.

Her viser hun til at det å fortelle om ulike tap, skilsmisse eller å miste jobben, kan hjelpe personen til å få nye perspektiver.

-Å få snakke om det vanskelige endrer hvordan vi ser på det, og kan gi håp om at livet kan endre seg til noe mer positivt framover i tid, mener hun.

-Kommer sjelden akutt

Småvik holder kurs i selvmordsforebygging for fagpersoner i ulike tjenester, nødetater og frivillige organisasjoner. Hun peker på at det i flere tiår har vært forsket på selvmord og selvmordsatferd, og at mange risikofaktorer er avdekket.

-Forskning er viktig for å øke kunnskap om årsaker og risiko, men dette gir sjelden noen prediktiv verdi på individnivå. Vi som jobber med selvmordsforebygging tenker likevel at det er mulig å fange opp signaler som kan peke på at livet blir for vanskelig. Men da må vi vite hva vi skal gjøre med det vi ser, hører, fornemmer eller får kjennskap til, sier hun.

Om en person svarer ja på spørsmål om selvmordstanker, mener Småvik det er viktig å tråkke på bremsen, lene deg litt tilbake og si at dette må vi snakke om. 

-Du må først møte personen i det mørket som han eller hun kjenner på. Selvmordstanker kommer sjelden helt akutt, så derfor er det viktig å lytte til historien. Hva har skjedd i ditt liv som gjør smerten så stor at du ikke vil leve? I denne historien må vi lytte etter et vendepunkt som gjør at personen får kontakt med den delen i seg som vil leve.  Det er ofte andre mennesker som betyr noe for en, eller det kan være et lite håp om at noe skal forandre seg. Det er ofte noe som gir en forbindelse til livet, og dette noe må vi lytte etter, sier hun. 

Må finne grunner til å leve selv

Hun sier at den som skal hjelpe kan ha lett for å være for rask, og tenke at vi skal finne grunner til at personen skal leve videre.

-Dette kan virke mot sin hensikt. Vi trenger ikke ikke finne disse grunnene, de må komme fra personen selv. Bare da kan det skje en endring, mener hun.                                                                                               

Er du usikker oppfordrer hun om å kontakte legevakt, som kan gjøre en vurdering om personen trenger økt beskyttelse i form av innleggelse eller polikliniske samtaler med en profesjonell.

-Men, som sagt så kan man snakke seg ut av selvmordsfaren, sier hun.

Småvik viser også til at Vivat selvmordsforebygging tilbyr ulike kurs om selvmordstanker, og hvordan du kan sette vedkommende i kontakt med ressurser som kan hjelpe videre.

-I førstehjelpskurset, som går over to dager, lærer du også hvordan du kan gjøre en god intervensjon. Kursene er åpne for alle, understreker hun. 

Fastlegene sentrale

Hun viser ellers til at det for to år siden kom nytt veiledende materiell til kommunene om hvordan de kan jobbe for å forebygge selvmord. Der pekes det blant annet på den sårbare fasen rett etter at personer er utskrevet etter selvmordsforsøk. Også fastlegers rolle fremheves, da 80 prosent av de som begår selvmord har vært i kontakt med fastlege det siste året før selvmordet.

-Svært få forteller direkte om selvmordstanker. De kommer heller på grunn av søvnproblem, depresjon og ulike vondter. Om legen fornemmer at personen ikke har det bra må de spørre om selvmordstanker har vært tilstede, påpeker Småvik.