-IPS er overraskende robust på tvers av arbeidsmarkedspolitikk og velferdsytelser, sier forsker og psykolog Beate Brinchmann.
Hun har sammen med flere forskere gjennomgått til sammen 27 studier av hvordan IPS virker i 14 ulike land. Ett av spørsmålene i studien var om sterke velferdssystemer reduserer effekten av IPS for sysselsetting av personer med alvorlige psykiske helseproblemer, da sysselsetting i sterke velferdsstater ikke er en nødvendighet for å unngå fattigdom. Et annet spørsmål var hvorvidt sterke stillingsvern påvirker effekten av IPS.
-IPS har god effekt også i land med generøse og aktive velferdssystemer. Det ser ut som IPS er noe mer effektivt der det eksisterer en «hire and fire»-kultur heller enn et sterkt stillingsvern. Denne forskjellen er likevel så liten at det ikke har noen praktisk betydning, sier Brinchmann.
I tråd med tidligere studier viser studien at IPS er mer enn dobbelt så effektiv som tradisjonell arbeidsrehabilitering. IPS går i korte trekk ut på å hjelpe personer med alvorlige psykiske helseproblemer ut i ordinært arbeid, parallelt med behandling. Videre viser studien at denne effekten er omtrent like sterk i alle de 14 landene. Brinchmann mener studien bør få som konsekvens at IPS rulles ut i større skala i helsetjenestene.
-Jeg håper dette kan inspirere til at det tas beslutninger om at IPS bør tilbys til alle pasienter med alvorlige psykiske lidelser som ønsker å komme i jobb. Det er ingen grunn til å avvente flere randomiserte studier på denne pasientgruppen. IPS bør implementeres som standard, og bli et krav til helsetjenestene, mener Brinchmann, som selv jobber som leder for Regional kompetansetjeneste for arbeid og psykisk helse.
Ved IPSNOR forsker de nå på flere områder som hun mener det mangler kunnskap om.
-Vi ser på IPS i større skala i ordinær, klinisk drift. Har IPS da fortsatt like god effekt? Hva skjer under en slik implementeringsprosess, hvilke barrierer og utfordringer dukker opp, og hva kan man gjøre for å løse dem, sier hun.
Brinchmann peker på behov for forskning rundt også mulige positive effekter av det sterke stillingsvernet i Norge for IPS.
-Det hadde vært fint å vite om det sterke stillingsvernet vi har kan bidra til at de som får jobb i IPS faktisk står lengre i jobb, og at det at vi har mulighet for generøse og langvarige ytelser for eksempel under sykefravær kan bidra til at flere kan stå i jobb over tid, på tross av psykiske plager eller varierende funksjon, sier hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
