I Nittedal kommune veileder ansatte i to avdelinger i enhet psykisk helse og rus hverandre i FIT, på tvers av fag- og brukergrupper. De ser at det nytter å øve.
«Else Karin Brun er avdelingsleder og Kristin Stenberg Østli miljøterapeut i den ambulante tjenesten i Nittedal kommune. Gjennom FIT får de en pekepinn på om hjelpen virker eller ikke (FOTO: Privat).
«Else Karin Brun er avdelingsleder og Kristin Stenberg Østli miljøterapeut i den ambulante tjenesten i Nittedal kommune. Gjennom FIT får de en pekepinn på om hjelpen virker eller ikke (FOTO: Privat).
Denne artikkelen er hentet fra NAPHAs temahefte om boligsosialt arbeid, utgitt i mars, 2021
Fra nettsiden «Nytt temahefte: Et sted å bo - med rom for å leve, inspirasjon til boligsosialt arbeid» kan du:
To avdelinger i enhet psykisk helse og rus i Nittedal kommune, «Helsefremmende tjenester» og «Ambulant tjeneste», begynte å ta i bruk FIT – Feedback Informerte tjenester, i 2020. Før dette hadde de en grundig opplæring i bruk av verktøyet.
Else Karin Brun, avdelingsleder i den ambulante tjenesten, slår fast at FIT hjelper dem med å bevisstgjøre og utvikle arbeidet de gjør.
– Vi får et annet forhold til hvordan vi jobber med å få gode allianser, og hvor vi er på vei. Gjennom FIT gir brukeren direkte tilbakemelding på hvordan hjelpen vi gir, virker eller ikke, og om vi fokuserer på det som vedkommende ønsker vi skal jobbe med.
– Slik kan vi gjøre endringer og konsentrere oss om å gjøre det som kommer brukeren til gode, og som dermed gir bedre hjelp, sier hun.
Miljøterapeut Kristin Stenberg Østli, som også jobber i den ambulante tjenesten, ser positiv effekt, både på brukerne og på de ansatte.
– FIT gjør at jeg ser mer potensial for å utvikle meg som miljøterapeut. Jeg kan justere meg etter tilbakemeldingene som kommer, og har blant annet fått respons på at ting jeg i god tro har gjort i tre år, ikke nødvendigvis er med på å gi bedring.
– Det gjør jo litt vondt å innrømme, men når man får tilbakemelding, kan man justere seg. FIT gir meg muligheter jeg ikke har hatt før. Muligheter til å bli en bedre terapeut.
Østli føler dessuten at hun har blitt mer tilbakelent i samtalene etter at hun begynte med FIT.
– Jeg haster ikke lenger med å komme med kloke råd og løsninger, men stoler på at brukerne henter frem ressursene sine selv. Når man lar dem få rom, hender det for eksempel at de selv foreslår hjemmeoppgaver som de kan gjøre for å trene på det vi snakker om i behandlingen.
– Slik får de mer eierforhold til egen endringsprosess, i stedet for at jeg hopper til det jeg tror er løsningen for dem.
De to avdelingene gir i utgangspunktet tjenester til ulike brukergrupper, men har likevel tatt FIT-opplæringen samtidig, og de veileder hverandre.
– Helsefremmende tjenester består av «Rask Psykisk helse», «Friskliv» og «Læring og mestring», og det er de to første som bruker FIT. Det er vi i den ambulante tjenesten og «Rask psykisk helse» som bruker FIT mest. Vi veileder hverandre på tvers av faggrupper og brukergrupper, forteller Brun.
Tjenestene møtes i to timer hver onsdag for å veilede hverandre, og de opplever at det har positiv effekt, både når det gjelder samarbeidet tjenestene imellom, og når det gjelder forståelsen for hverandres brukergrupper.
– Selv om vi jobber med brukere med forskjellige utfordringer, er mange av problemstillingene felles. FIT gir oss også rom for samarbeid rundt enkelte brukere.
Gjennom FIT får de ansatte i de to avdelingene en felles faglig plattform å bygge arbeidsrelasjoner på.
– Når vi møtes på tvers av faggrupper for veiledning med FIT, blir vi kjent med hverandres tjenester, sier Østli.
– Og det har for eksempel hendt at ansatte i ambulant tjeneste har sett hvordan man jobber med mennesker i friskliv i helsefremmende tjenester, og oppdaget at pårørende til brukere i den ambulante tjenesten kunne hatt nytte av noen av kursene.
En samlokalisering mellom «Ambulant tjeneste» og «Rask psykisk helse» er på trappene. Brun og Østli har tro på at det kan gi ytterlige rom for godt samarbeid. Begge roser ledelsen for å satse på FIT.
Våre ledere er opptatt av at brukerne skal få gode tjenester, og har valgt å gi oss god opplæring i FIT, i regi av Birgit Valla. Dette har ført til at vi har blitt trygge på bruken av verktøyet. FIT hjelper oss til å gi bedre tjenester til brukerne. Vi er glade for at ledelsen ser og anerkjenner det.
Antall innbyggere øker stadig i Nittedal kommune. Det betyr også en økning i antall henvendelser til kommunens tjenester, inkludert de ambulante psykisk helse- og rustjenestene. Også i dette bildet er FIT nyttig.
– Gjennom FIT får vi en pekepinn på om hjelpen vi gir, faktisk virker, og vi kan avslutte eller endre kurs hvis den ikke gjør det. Enkelte brukere som har hatt tjenester i lang tid, kan synes det er vanskelig å avslutte tjenesten vår. FIT bidrar slik til at vi kan frigi kapasitet, sier Brun.
Hun forklarer at enkelte brukere kanskje ikke tør være helt ærlige på at de har det bedre, i frykt for å miste kontakten med hjelperne.
– Dette kan avdekkes ved bruk av FIT, og det blir vår oppgave å trygge dem i den prosessen. Vi må tørre å være ærlige på at hvis brukeren ikke får det bedre med hjelpen vi gir, så må vi gjøre noe annet. Mer av det samme vil ikke hjelpe brukeren videre.
– Vår oppgave er å gjøre oss selv overflødige og bistå bruker med verktøy som gjør at vedkommende er trygg på å mestre livet sitt med de utfordringene det byr på. Og det skal være kort vei tilbake til tjenesten om det er behov for det.
Brun og Østli har et klart råd til andre som vil gå i gang med FIT.
– Ha tålmodighet i implementeringsfasen. Det tar tid å lære noe nytt. Tenk på at det er godt å gi brukeren en sterkere stemme i egen endringsprosess.
– Brukerne kommer til oss fordi de trenger hjelp til noe. FIT hjelper oss til å spisse hva de ønsker hjelp til og hvordan, raskere enn vi har gjort før.
– Men for å få praktisert nok er det viktig å sette av tid og rom.
Denne artikkelen er hentet fra NAPHAs temahefte om boligsosialt arbeid, utgitt i mars, 2021
Fra nettsiden «Nytt temahefte: Et sted å bo - med rom for å leve, inspirasjon til boligsosialt arbeid» kan du:
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?