• Bakgrunn: Helsedirektoratet utarbeider nye anbefalinger om brukermedvirkning

Samarbeid mellom brukerorganisasjoner og fagfolk

Arbeidet med de nye retningslinjene skal ledes av seniorrådgiver i brukermedvirkning i Helsedirektoratet, Line Eikenes Langsholt.

Langsholt var i sin innledning opptatt av å få til et samarbeid som kan gi en felles forståelse av hva brukermedvirkning er og skal være. NAPHA.no snakket med Langsholt om temaet i juni, og hun poengterte da at dette kom til å være et viktig prinsipp i arbeidet:

– Nå har vi mulighetsrommet, og vi prøver å få med lederne i tjenestene til å bli med i diskusjonene. Nå begynner man kanskje å definere mer fra tjenestene sin side. Det er viktig for meg at det er tydelig at dette ikke bare handler om brukermedvirkning og vår kompetanse, og hvordan den skal integreres, men at det er et samarbeid. Det handler like mye om hvordan tjenesten skal møte dette og vi sammen skal få dette inn som en naturlig del.

Sprik i oppfatning

Blant innlederne var også statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet og helsedirektør Bjørn Guldvog.

Erlandsen fortalte om de føringene regjeringen har lagt i arbeidet med brukermedvirkning, og redegjorde for en del av problemstillingene som ligger som grunnlag for arbeidet med de nye faglige anbefalingene. Hun tok blant annet utgangspunkt i FAFOs evaluering av opptrappingsplanen for rusfeltet.

I rapporten, som blant annet bygger på IS 24/8-kartleggingen og BrukerPlan, kom det fram at det var blitt mer brukermedvirkning på feltet, spesielt på individnivå. Samtidig var det et sprik i hvor mange brukere som oppfattet at de hadde innvirkning på egen tjeneste i forhold til hvor mange kommuner som mente de jobbet godt med brukermedvirkning.

Guldvog poengterte at arbeidet skal favne så bredt som mulig, og ba om at brukere, pårørende og fagfolk på alle nivåer skulle være delaktige:

– Vi må bli enige om utfordringene, de gode løsningene og virkningene i fellesskap, sa han.

Brukermedvirkning og recovery

Ellen Hoxmark, leder i NAPHA, innledet om brukermedvirkning i kommunene.

Hun tok utgangspunkt i IS 24/8-rapporteringen, og pekte på at 77 prosent av kommunene i 2020 rapporterte at de jobbet recoveryorientert i betydningen at de har fokus på brukeren, bedringsprosesser, selvbestemmelse og selvstyring.

Brukermedvirkning blir slik en viktig del av recovery:

– En recoveryorientert praksis handler om å lete etter veien fremover sammen med den det gjelder. Sykdom- og symptomfokus tones ned. Menneskeliggjøring, deltagelse, mestring og medborgerskap får økt fokus. Likeverd, verdier, holdninger og ulike former for kunnskap løftes. I åpne og modige dialoger prøver, feiler og reflekterer man sammen. Nye roller formes og makt fordeles på nye måter, forklarte Hoxmark.

Allikevel er det verdt å stille spørsmål med hva egenrapporteringen innebærer, og Hoxmark poengterte at brukermiljøene vil ha bedre svar på i hvor stor grad brukerne kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Hvor skoen trykker

Hoxmark var invitert til fortelle om hvor «skoen trykker» i kommunene når det gjelder brukermedvirkning. Hun oppfordret arbeidsgruppen til å ta med seg utfordringer kommunene står overfor, og kom med eksempler på disse:

– Tjenesteledere vi er i kontakt med kan for eksempel være fortvilet over at det mangler brukerorganisasjoner de kan samarbeide med i deres område. Vi kjenner brukerrepresentanter som strekker strikken altfor langt og brenner seg ut. Det kan være en utfordring å sikre at brukerrepresentantene representerer flere enn seg selv, samtidig som ikke de samme representantene er involvert i alle sammenhenger.

På systemnivå og i tjenesteutvikling, er det langt færre kommuner som rapporterer at de lykkes med å få til brukermedvirkning.

– Her er det en lang vei å gå. I arbeidet med faglige anbefalinger blir det, slik jeg ser det, viktig å forsøke å forstå hva det er som hindrer brukermedvirkning, sa Hoxmark.

Hun pekte videre på ansettelse av erfaringskonsulenter, systematisk samarbeid med brukerorganisasjoner, opprettelse av brukerpanel og bruk av tilbakemeldingsverktøy som eksempler på virkemidler for å bidra til å styrke dette arbeidet.

Klare til neste år

Langsholt poengterte at arbeidet skal resultere i morgendagens brukermedvirkning, ikke gårsdagens. Med det mente hun at anbefalingene ikke nødvendigvis skal handle om hvordan ting har blitt gjort fram til nå, men hvordan de bør gjøres i framtida.

De nye anbefalingene ventes å være klare mot slutten av 2022, og høringsperioden er tenkt til slutten av våren 2022.

Blant det som er planlagt, er flere workshops med både brukerorganisasjoner og fagfolk. Avslutningsvis gjentok Langsholt oppfordringen om å bidra:

– Dette er et samarbeid. Nå er vi i gang, og alle må med!