Forandringene er mange, forteller folka rundt HF-teamet i Lindesnes. Husleie betales til rett tid, hjemmene tas vare på. Man ser færre akuttinnleggelser i psykiatrien, folk får et mer verdig liv og samfunnet sparer penger.
AKTUELT: – Housing First har hatt veldig mange gode effekter her i kommunen, sier Ann-Cathrin Vrå Jakobsen, miljøterapeut i Housing First Lindesnes, og Kristen Berge, leder for boligkontoret i Lindesnes. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: – Housing First har hatt veldig mange gode effekter her i kommunen, sier Ann-Cathrin Vrå Jakobsen, miljøterapeut i Housing First Lindesnes, og Kristen Berge, leder for boligkontoret i Lindesnes. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Kristen Berge, leder for boligkontoret i Lindesnes, blir glad, når en bosetting viser seg å være god.
– Det betyr mye for meg å ta beslutninger som hjelper folk som er i en vanskelig situasjon, slår han fast. Ann Cathrin Vrå Jakobsen, miljøterapeut i Housing First -teamet, har vært med siden oppstarten i 2014, og samarbeider nært med Berge.
– Kristen er i teknisk avdeling, mens Housing First tilhører avdeling bo-team, helsetjenester og legevakt. Men vi har samme mål og hyppige samarbeidsmøter. Vi tenker på mange måter likt, selv om vi tilhører ulike etater.
Man har sett en markant nedgang i flyttinger og skadeverk i boliger, etter at man startet med Housing First i kommunen.
– Da politikerne vurderte om HF skulle bli en fast tjeneste etter prosjektperioden, ringte daværende politistasjonssjef rådmannen og fortalte om endringene Housing First hadde ført med seg. Både kommunesjefene og politikerne skjønte at vi kunne få store besparelser ved å satse på dette, sier Berge.
Politiet har vært en solid støttespiller for Housing First-teamet hele veien.
Ronni Ellefsen, politibetjent ved forebyggende enhet, Politiet i Lindesnes, påpeker at Housing First bidrar til å gjøre hverdagen til den enkelte mer stabil og forutsigbar.
– Personer som i fortvilelse og frustrasjon kan begå kriminalitet, blir roligere. Housing First forebygger nok også selvskading, selvmordstanker og forsøk på selvmord, slår han fast.
Han tror også at hjelpen fra Housing First på sikt kan gjøre folk mer selvstendige.
– Etter hvert kan de klare å følge opp forpliktelser og forventninger på en annen måte. Utfordringene blir i ofte mindre og færre. Selvtillit øker, brutte bånd blir fikset, og enkelte tar også del i arbeidslivet og samfunnet igjen.
Ved årsskiftet 2019/2020 ble Mandal kommune slått sammen med kommunene Marnardal og Lindesnes. Storkommunen fikk navnet Lindesnes. Housing First-teamet fikk et større geografisk område å jobbe i, og flere brukere. En periode fikk de også en ny medarbeider. Men denne stillingen falt etter hvert bort.
– Tilgjengelighet på gode boliger er en utfordring. De fleste brukerne våre ønsker å bo nært byens tilbud og tjenester, slik som Fyrlyset, Jobben og NAV. Flere brukere enn før sammenslåingen kjemper nå om boligene, sier Jakobsen.
For å lykkes i arbeidet, er særlig tre forhold virksomme, ifølge Jakobsen.
– Man må lytte til hva de vil. Har de en dårlig relasjon til en bydel, så er det ikke der du tilbyr dem bolig. Man må også bosette spredt, og aller helst i en liten enebolig. Enten målet er å bli rusfri eller ikke, ønsker folk å bo trygt, uten å uroe seg for uønskede besøk. I tillegg ønsker vi boliger som har god standard ved innflytting. Folk tar bedre vare på boligene da.
HF-teamet prøver å unngå å ta forhasta beslutninger.
– Hvis brukeren er tilfreds med å bo, er han trygg og fornøyd. Og da er man der man vil være, for å jobbe med andre forhold i livet. Det er starten på en recovery-prosess. En god bosetting er også starten på et bedre samarbeid mellom bruker og oss som jobber her. Tillit og god relasjon er nøkkelen til videre arbeid.
Før de startet med Housing First i kommunen, sto rundt 17 personer med psykisk helse- og rusproblematikk på venteliste for kommunal bolig. Det var ofte fullt i nødboligtilbudet.
– I dag er det jevnt over tre personer på venteliste og en person med vedtak om midlertidig bolig. Bostabiliteten hos de bosatte har blitt svært god. Før bodde mange i midlertidig bolig uten særlig oppfølging. Gjennom Housing First får vi jobbet mye tettere og mer systematisk med brukerne. Metoden bidrar til bedre relasjon og tillit, noe som igjen forbedrer oppfølgingen, slår Jakobsen fast.
Skal man lykkes med HF, er det et godt råd å ha is i magen og ikke forvente for store ting.
– Utdanning, jobb og aktiv fritid er ikke målet for alle. At en relasjon blir helet, eller at de bestemmer seg for å prøve å bli rusfrie, kan bety mye i seg selv, sier Jakobsen.
Hun forteller om en bruker som hadde kuttet kontakten med moren og ikke møtt henne på flere år.
– Han kom inn i Housing First og fikk gjennom det en helt annen plattform og trygghet. Etter hvert tok han kontakt med moren, og de fikk et mor-og-sønn-forhold igjen. Slikt gjør inntrykk. Det er bedringsprosesser i virksomhet.
Anne-Sofie Sandnes Bjerkaas (t.v.) ble tildelt en romslig leilighet med utsikt mot sjøen i februar 2019. Hun lovpriser hjelpen hun har fått fra Housing First.
– Jeg setter stor pris på disse damene, sier hun, og tar tak i Solfrid Homestad og Ann Cathrin Jakobsen, som er innom fra teamet. Hverdagen har blitt mye mer trygg og stabil enn den var før. Nå har hun et sted å bo, og Housing First-ansatte kommer innom til faste tider.
Og skulle det være noe, har hun noen å kontakte som hun vet vil prøve å hjelpe henne.
I arbeidet med brukerne ønsker HF-teamet å bistå dem i deres bedringsprosesser, i deres recovery.
– Det betyr ikke at vi alltid sier oss enig med brukerens ønsker og tanker om viktige valg i fremtiden. Ønsker de f. eks. å si opp husleiekontrakten eller unngå å betale strømregningen, så står de fritt til å gjøre det, men vi snakker med dem om de konsekvenser dette medfører.
Det er avgjørende å finne riktig tid for å ta de vanskelige samtalene.
– Brukeren bør være mentalt til stede og mottagelig for praten. Igjen så betyr det at en kanskje må bruke litt tid og ikke forvente enighet umiddelbart. Vi sår noen små frø hos brukeren. Og så kan det ta tid før de utvikler seg, sier Jakobsen.
Lise Gundersen er fast ansatt som erfaringskonsulent i Lindesnes kommune. Hun har videreutdanning i recovery og bidrar innimellom inn mot Housing First-brukerne.
– Housing First-teamet gjør en formidabel jobb med å bosette og følge opp den enkelte deltager. Det har jo blitt sagt at det er livgivende, at de er rundt og ser til dem. At det gir deltagerne en bedre psykisk helse, når dere følger dem opp, er helt sikkert, slår hun fast.
Hun har selv hatt et rusproblem og ei klein psykisk helse, med mye angst og depresjoner.
– Jeg var heldig som fikk hjelp og fant en løsning på det, sier Gundersen, som med sin spesielle kompetanse har en egen plattform å jobbe ut fra når hun møter brukere.
– Det er tydelig at brukere liker å snakke med oss som har følt det på kroppen. Man får en annen innfallsvinkel inn når man har den erfaringen. Det er bra med ulike profesjoner som jobber sammen.
Jakobsen slår fast at Gundersen utfyller de andre i tjenesten på en god måte.
– Hun kan være mer direkte mot brukerne enn vi kan, og har en annen type trygghet.
– Når vi ser at noen er motivert for å bli rusfri, for eksempel, eller at noen sliter med ting vi vet Lise har peiling på, sender vi gjerne henne ut. Hun har vært der selv og vet hvordan hun kan gi dem styrke på veien.
Boligkontorleder Berge anbefaler flere kommuner å begynne med Housing First.
– Det handler om at jeg får inn husleia mer problemfritt enn før, og at de tar mer vare på boligen. Men så er det også det som skjer med de folka vi hjelper, rent personlig. Og de økonomiske besparelsene samfunnet får.
Med Housing First unngår vi også en del akuttinnleggelser i psykiatrien. Psykiske plager og rusproblematikk stabiliserer seg en del hos mange av våre brukere. Å ha et sted som er deres, er noe ganske annet enn å ligge på sofaen hos en kompis. Og det er klart at når denne brukergruppen får et bedre og mer stabilt liv, så påvirker det også det økonomiske regnestykket.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?