Med «gode og tilgjengelige tjenester der folk bor», gjør helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol det klart at gode lavterskeltilbud i kommunene er en viktig del. På lanseringskonferansen trakk hun blant andre eksempler fram de 70 Rask psykisk helsehjelp-teamene rundt om i landet: 

– Jeg har vært rundt om i landet og sett på veldig mange gode eksempler på hvordan folk får hjelp og blir bedre. Det er mange gode eksempler som både inspirerer og motiverer.  

En del av planen er nettopp derfor kunnskapsbaserte og lett tilgjengelige tilbud som ikke krever diagnose eller henvisning: 

– Alle i landet må ha tilgang til disse formene for tilbud, sier Kjerkol. 

Innfører ungdomsgaranti

Opptrappingsplanen skal gå over en tiårsperiode, og vil evalueres underveis. I løpet av de ti årene skal, ifølge Kjerkol, staten bruke 3 milliarder flere kroner på psykisk helse-feltet. 

Først i perioden er det helsefremmende og forebyggende tiltak på tvers av helse-, utdanning- og arbeidssektoren som skal prioriteres.  

Et av disse er en ungdomsgaranti som skal sikre at unge under 30 år, som trenger hjelp fra NAV, skal ha en fast kontaktperson å forholde seg til og få individuelt tilpasset oppfølging så lenge som mulig.  

– Vi vet at tap av arbeid gir dårligere psykisk helse, mens deltakelse i arbeidslivet gjør bedre. Det å være til nytte gjør godt, sier Kjerkol.  

Ungdomsgarantien innføres fra juli i år, og målet er å redusere lange perioder uten arbeid eller utdanning.  

– Må en holdningsendring til

Kjerkol påpeker også at regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal ned med 25 prosent, og de vil styrke både barnehagen, skolen og fritidsaktiviteter som psykisk helsefremmende arenaer.   

– Vi må tenke større om våre yngste, det er de som skal ta over landet.   

Sentralt i den nye opptrappingsplanen er et mål om at psykisk helsevern skal gi et tilbud til de som har størst behov for det, og at mange kan få hjelp andre steder.  

Statsminister Jonas Gahr Støre sier til TV2 at det må en holdningsendring til: 

– Jeg tror at den må handle om at det å slite med noe innenfor psykisk helse, betyr ikke at du er syk, må ha medisiner eller henvises. 

– De som må det skal selvfølgelig få hjelp, men for veldig mange handler det om andre ting. Det er de tingene vi må ha på plass, sier Støre til TV2. 

For å finne ut hvem som skal få tilbud hvor, ønsker regjeringen at alle som får en henvisning til psykisk helsevern for barn og unge skal få en vurderingssamtale.  

– Ingen skal få avslag, med brev i posten, uten å ha møtt dem som skal/kan gi dem hjelp, sier Kjerkol. 

Satser på hjelp til personer med sammensatte behov 

Et av de tre hovedinnsatsområdene i opptrappingsplanen er tilbudet til mennesker med langvarige og sammensatte behov. Det er over lang tid lagt ned en omfattende innsats for å sikre dette, men det er fremdeles behov for ytterligere utvikling for å sikre god og forsvarlig hjelp. 

– Folk som trenger hjelp må møte et helhetlig hjelpetilbud. Det er særlig viktig for unge og de som har sammensatte behov, sier Kjerkol. 

Et av regjeringens resultatmål er å få opp forventet levealder for personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. De vil lage en egen plan for dette, der bedre oppfølging av somatisk helse kommer til å være en viktig bestanddel. 

I planen er det også mål om bedre samhandling, gode pasientforløp, helhetlige tjenester og digitalisering samt en videreføring og videreutvikling av satsingene ACT/FACT og FACT ung. 

Ser behov for øremerking 

Leder i NAPHA, Ellen Hoxmark, ser tydelig avtrykk av NAPHAs innspill i den forelagte opptrappingsplanen, som har en bred inngang til hva som er god hjelp samt fokus på helhet og sammenheng. Men Hoxmark er også opptatt av at økonomien må bli lagt til rette for at tjenestene skal lykkes med å nå målene i planen: 

– Vi mener at øremerking må til for at de foreslåtte tiltakene skal få et skikkelig avtrykk.  

Hoxmark påpeker at NAPHA støtter satsingen på forebygging og fokus på barn og unge, men håper samtidig at det ikke betyr at voksne blir nedprioritert.  
 
– Det er hele tiden snakk om prioriteringer i kommunene. Vi må også sørge for at det lavterskeltilbudet, som det nå planlegges en utvidelse av, også er tilgjengelig for voksne. 

Hoxmark vil også slå et slag for at det ikke er sammensetningen av utdanningsbakgrunn som skal være avgjørende for om man har et lavterskeltilbud i sin kommune eller ikke.  

– Det kan ikke være slik at kommunen ikke har et tilbud om rask psykisk helsehjelp fordi kommunen ikke har en psykolog. Jeg mener dette handler mer om hvordan man bruker, og tenker om, kompetanse.

Mener planen er for lite forpliktende

Landsleder i Mental Helse, Ole-Marius Minde Johnsen, er glad for at opptrappingsplanen endelig er kommet. Han mener det er mange bra mål og tiltak i planen, men at den er lite forpliktende.  

– 3 milliarder over 10 år høres mye ut, men det er en femtilapp per innbygger per år. Vi tror dessverre ikke det er nok. Vi mangler fagfolk, vi mangler døgnplasser. 

Johnsen sier også at det ser ut som om regjeringen har glemt tjenester som frivillige organisasjoner driver.  

– Vi har det siste året opplevd omlegging og kutt i tilskuddsordningene, og det er det motsatte av det som står i planen: forutsigbarhet for frivillige.