I mange områder i landet er det utfordrende å implementere kunnskapsbaserte tjenestemodeller, som ACT, FACT og Housing First, ofte på grunn av lavt befolkningsgrunnlag og dårlig tilgang til spesialister. Det mest sentrale punktet i FACT-modellen er likevel vesentlig for alle kommuner: nemlig god samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, noe som også er en forutsetning for at personer med store og sammensatte helseutfordringer får et helhetlig og sammenhengende helsetilbud. 

Til tross for føringer, lovpålegg og økonomiske insentiver fra myndighetene, opplever NAPHA at det er et stort, uutnyttet potensial her. 

Vefsn kommune i Nordland er et eksempel på en kommune som i liten grad har implementert modelltro tjenestemodeller, men som har jobbet systematisk med å utvikle god samhandling med spesialisthelsetjenesten. Resultatet av dette samarbeidet er blant annet utprøving og innfasing av en lokal modell, «Sømløs behandling», basert på fundamentet i FACT. Partene har inngått forpliktende og formalisert samarbeid omkring personer med store og sammensatte helseutfordringer og tilpasset modellen til det lokale behovet.

Forskning på samhandling

Kristin Trane har, i sin doktorgradsavhandling om FACT-modellen, gitt oss kunnskap om faktorer som kan fremme samhandling. Det handler blant annet om å snu eventuelle tidligere negative erfaringer med samhandling. 

– Det er essensielt å ta det opp – å kunne snakke om det. Det kan være et viktig første steg mot god samhandling i en region, sier Trane.

Tranes avhandling: «FACT-modellen som del av komplekse og fragmenterte tjenestesystem og rurale regioner. En kvalitativ studie»   

Leder ved DPS i Vefsn, Tor Petter Forbergskog, fagleder i Vefsn, Konrad Kummernes, og avdelingsleder ved psykisk helse i Vefsn kommune, Hanne Grostad Nyland, forteller at de har en åpen tone som gir rom for uenigheter, noe som er med på styrke samhandlingen rundt pasientene. Kommunen og spesialisthelsetjenesten har jevnlige møter, både om klientsaker og om samarbeid på systemnivå. 

– Det sikrer at uenigheter eller misforståelser oppklares kontinuerlig, påpeker Forbergskog.  

– Saksbehandlere og fagledere tar direkte kontakt med hverandre for å løse problemstillinger på et lavest mulig nivå, sier Nyland.

– Samhandlingskultur må pleies og vedlikeholdes, konkluderer Kummernes.

Se nytten av samarbeid

Prioritering av samarbeid handler ofte om opplevd nytte. Ikke alt formelt samarbeid oppleves som nyttig. Flere studier trekker frem at det å jobbe mot et felles mål er sentralt, gjerne etter en felles plan.

Trane anbefaler tjenestene å hjelpe hverandre med å se nytten av å samarbeide og av å bruke tid på, og virkelig prioritere samhandling samt å være bevisst på å vise frem resultater av samarbeid.

I Vefsn kommune har behovene i lokalsamfunnet styrt etableringen av nye tjenestetilbud, og DPS og kommune har samarbeidet om å etablere og utvikle tilbud. Kommunepsykolog Fredrik Wang Jørgensen har også en 20 prosent stilling i spesialisthelsetjenesten, noe som også bidrar positivt i samhandlingen mellom kommunen og sykehuset.

Ha kunnskap om hverandres situasjon 

Jevnlige møter, med gjensidig oppdatering på aktuell situasjon, som kompetanse, endring i tilsøking til hverandres respektive tjenester og nye henvendelser, beskrives som en suksessfaktor i Vefsn-samarbeidet. 

Åpenhet om kunnskap, tilgang til kompetanse og utfordringer i egne tjenester er eksempler på hva kan gi bedre grobunn for godt samarbeid, og bidra til forventningsavklaring.

– Flere av ideene til nye tjenestetilbud i Vefsn er nettopp utviklet på jevnlige møtene mellom tjenester og tjenestenivå, hvor gjensidig oppdatering er agenda, sier Nyland.

Et eksempel er prosjektet «Rett på – når du trenger det»: Budskapet til ungdom, i Vefsn kommune, er at du får hjelp når du trenger det - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Manglende tilbud i kommunen til unge under 18 år med lettere til moderate psykiske lidelser gjorde at Vefsn kommune gikk i gang med et prosjekt for å etablere et behandlingstilbud for denne aldersgruppen. Målsetningen til ungdomsteamet er at ungdom i alderen 13-23 år skal kunne ta kontakt og motta rask helsehjelp uten terskler som henvisning og vurdering av rett til helsehjelp.

Ha respekt for hverandre

Reduksjon i hierarki, både mellom faggrupper og tjenestenivå er en fremmer for samhandling, viser forskning. Fagleder Kummernes sier at en av forskjellene mellom tjenestene Vefsn, og andre steder i landet hvor han har jobbet er at det tilstrebes likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen – det er respekt for hverandres kompetanse og de vurderinger som gjøres i de respektive nivåer. 

– Det er veldig viktig at spesialisthelsetjenesten ikke «lukker seg inn».

Lederne Nyland og Forbergskog forteller at de har stor respekt for hverandres kunnskap, fag og ulike oppgaver i det totale tjenestetilbudet til personer med psykisk helse- og rusutfordringer.

– Vi i kommunen opplever at spesialisthelsetjenesten respekterer de vurderingene som gjøres hos oss, og at det samme gjelder motsatt vei. 

Kummernes utdyper:

– Andre steder kan det være kamp om plassene og ressursene i tjenestene. Men om vi i denne kommunen, for eksempel jeg, sier at vi er bekymra for en person som vi følger opp, så får vi vurderinger og bistand fra spesialisthelsetjenesten.

Månedlig gjensidig veiledning mellom ungdomsteamet i kommunen og BUP er også et eksempel på likeverd i Vefsn, hvor lovpålagt gjensidig veiledningsplikt er tatt på alvor.

Lag faste møtepunkter

Det er neppe tilfeldig at Trane skiller mellom den systematiske delen av samhandling til både å handle om formalisering, i form av avtaler møtearenaer, og prioritering av de avtaler og møtesteder som er opprettet.

– Det er viktig at fagfolkene viser hverandre at de prioriterer samarbeidet høyt, for eksempel at ikke noen ofte avlyser samarbeidsmøter i siste liten.

Kummernes og Forbergskog er enig:

– Det som er «cluet» er at vi treffes jevnlig.

Møtepunktene er formalisert: 

– Vi møtes på tvers av kommunale tjenester og DPS-enhetene hver 14. dag, eller hver måned. Vi er enige om at vi ikke skal møtes om det ikke er meldt saker.

De stiller spørsmål omkring overdreven tro på digitale verktøy, og framsnakker de fysiske møtene i kombinasjon med det digitale. Ledergruppen i kommunen, som består av tjenesteleder Hanne Grostad Nyland, faglederne Konrad Kummernes, Ann Kristin Kummernes og psykologen i kommunen Fredrik Wang Jørgensen møtes jevnlig, blant annet for å diskutere hvordan de best kan utvikle tjenestene i Vefsn.

Bli kjent med hverandre – gjerne uformelt

Kunnskap er i seg selv en fremmer for samarbeid, viser forskning. Hospitering, felles prosjekter og planer er forslag til tiltak som kan fremme kjennskap mellom ansatte på tvers av tjenester og tjenestenivå. 

På NAPHA.no kan du lese mer om samarbeid, forstått som systematikk i møter, planer og oppgaveløsning, til forskjell fra samhandling som inkluderer det relasjonelle, og mellommenneskelige aspektet, når for eksempel to ulike tjenester skal jobbe mot samme mål. Den utdypingen du finner her kan forklare noe av betydningen av å kjenne hverandre på tvers av tjenestene, gjerne personlig: Samarbeid eller samhandling? Er det noen forskjell? - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Ledere og ansatte i tjenestene i Vefsn kjenner hverandre, uten å være venner. De møtes sosialt fast to ganger i året, på tvers av tjenester og nivåer, til julelunsj og en samling til. De hevder at kontinuitet i ansattgruppa, og i samarbeidet dem imellom forebygger utbrenthet. Kummernes forteller også dette om Miljøteamet, som han leder:

– De som kommer senest på jobb, kommer 15 minutter før arbeidstida starter.

Som forklaring på kontinuiteten og stabiliteten i tjenestene forklarer han:

– Vi som jobber her ønsker alle å utvikle tjenestene våre, og når vi kan gjøre det i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, da er det enda artigere å jobbe!

Vær tilgjengelig 

Forskning og all praksiserfaring viser at tilgjengelighet er en helt sentral faktor for å fremme samhandling. Mange av FACT-teamene har oppnådd tilgjengelighet til hverandre, både med å være samorganisert og samlokalisert i et team. Ordinære tjenester må sørge for tilgjengelighet på andre måter, som å utveksle kontaktinformasjon, telefonnummer, eller ha faste telefontider eller «åpen linje» for drøfting av felles oppdrag. 

I Vefsn er tjenestene tilgjengelig for hverandre, både ved å være tett lokalisert i samme by, og ved å ha grunnleggende respekt for hverandres vurderinger og behov for drøfting eller behov for kompetansebistand på tvers.

Kultur for åpenhet og samhandling

Uten å ha forskning å vise til, er resultatene i Vefsn, i form av felles prosjekter i regionen, et bevis på at åpenhet og systematikk er fremmere for samhandling.

Konrad Kummernes peker på betydningen av både åpenhet, kultur for samhandling, og systematikk i form av faste møter med videre er helt sentralt for det de har fått til i Vefsn.

Forbergskog, i DPSet, forklarer hvordan det vernes om den integrerte samhandlingskulturen, og hvordan den skiller seg fra systematisk samarbeid:

– Her er vi opptatt av å videreføre det vi har fått til, og vi er opptatt av å vise også nyansatte hvordan vi gjør det her. Når vi har nyansatte i DPS introduserer vi dem for eksempel for de andre enhetene, som den kommunale oppfølgingstjenesten. De byr på kaffe – og så er det gjort!