– Det vi ser er at mange blir gående med ubehandlede traumatiske opplevelser, også utvikler det seg. Da kan det i det lengste ende med alvorlige helseplager, rus og utenforskap, sier Silje Mørup Ormhaug, forsker og psykologspesialist ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS),
Ormhaug er opptatt av at traumeerfaringer må avdekkes tidlig, og at dette er en viktig jobb for kommunene. Lavterskeltilbud har en spesielt viktig rolle i dette arbeidet.
– Den viktigste grunnen til å avdekke tidlig er at man får stoppet pågående vold og overgrep. Det ser også ut til å være en fordel å få god oppfølging i den første tiden etter et traume, da kan det være nok med lavintensive tiltak som kan bidra til å snu en potensielt negativ utvikling.
Ifølge Ormhaug blir ubehandlede traumeerfaringer, som personer strever med i mer enn seks måneder, i større grad værende enn traumeerfaringer som behandles tidlig, selv om dette også er individuelt.
– Mange vil klare seg fint i etterkant av en potensielt traumatiserende hendelse, mens andre vil ha behov for mer hjelp og oppfølging. Dersom plager som sterke emosjonelle og kroppslige reaksjoner, tilbaketrekking, unngåelse, og vansker med søvn og konsentrasjon vedvarer over tid kan det til slutt får store konsekvenser. Det vil kunne gå ut overevne til å følge opp skole eller jobb, det kan bli vanskelig å være sammen med venner eller opprettholde daglige aktiviteter, og mange vil for eksempel ty til rus for å føle seg bedre. Men har du fått hjelp tidlig nok, hadde det kunne vært unngått. Hadde noen sett deg – tidlig nok.
Ormhaug påpeker at det er langt flere som forteller, om de får en anledning til å fortelle.
– Selv om det ofte tar lang tid fra noen har opplevd noe traumatiserende til de forteller om dette til andre, så er det ikke sånn at folk ikke vil fortelle. Mange strever med følelser av skam og skyld, og lar være å fortelle om de ikke får en anledning, ikke ser noen grunn til det eller tror at det vil føre til endring. Derfor er det viktig at ansatte i helse- og omsorgsyrker tar initiativ til å spørre etter potensielt traumatiserende erfaringer.
6.-8. mai arrangerer NKVTS Traumebehandlingskonferansen 2024. Det er den tredje i rekken, og vil blant annet ta for seg behandling av pasienter med komplekse vansker. Målgruppen for konferansen er hovedsakelig ansatte i spesialisthelsetjenesten, da det fortsatt er der mesteparten av traumebehandlingen skjer. Men Ormhaug påpeker at også kommunen har en sentral oppgave både i avdekkingen og identifiseringen av traumer.
– I mange kommuner er de godt i gang med det i de obligatoriske samtalene med helsesykepleier i første og i åttende klasse, der de spør barna om hvordan de har det hjemme og om de har blitt utsatt for vold. Også på Helsestasjonens møter med nybakte foreldre, har det blitt fast rutine å spørre både barna og foreldrene om vold. De arenaene der du treffer «alle», og er i en naturlig kartleggingskontekst, er det viktig å benytte seg av.
Det er også viktig at barnehageansatte og lærere vet noe om hvordan det kan se ut hos barn som har opplevd noe, og hvem de kan henvende seg til. Ormhaug påpeker at de ser at folk kan kvie seg for å spørre om potensielle traumeerfaringer, men at det er lettere om vedkommende vet hva han eller hun kan gjøre med det om det avdekkes.
– Det er viktig at kommunen har en handlingsplan mot vold og overgrep og at de som treffer barn og unge, med slike erfaringer, vet hva de skal gjøre. Om de blir usikre på hva de skal gjøre dersom et barn eller voksen forteller at de er utsatt, vil det være en høyere terskel for å spørre.
Det finnes også kommuner som er i gang med traumebehandling selv. Blant annet jobber Rask psykisk helsehjelp-teamet i Øygarden med EMDR-behandling digitalt, en satsing som også skal presenteres på Traumebehandlingskonferansen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
