De tre FACT ung-teamene i hovedstaden er tre av de første FACT ung-teamene i landet. De har alle skåret godt på Fidelity, altså vist seg å være modelltro til FACT ung-modellen og gjort en stor forskjell for de unge, og deres pårørende, som de følger opp.  

– Vi er stolte over hva vi har fått til, og svært glade for at vi får fortsette det viktige arbeidet for ungdommer som trenger noe annet enn ordinær BUP-oppfølging, sier Torgeir Birkeland, teamleder ved FACT ung Grünerløkka.

– Det hadde vært flott om FACT ung var i alle bydeler og kommuner i hele Norge 

Far (51) til en av ungdommene som følges opp av teamet på Grünerløkka forteller at hans familie ikke kunne ha drømt om å flytte fra bydelen, nettopp på grunn av FACT ung-teamet.  

– De ser oss, og de ser ungdommen vår veldig fint og skjønner hvilket behov vi har.

Han sier det er av stor betydning at de teamansatte er flinke behandlere, men også at teamet har lege, psykiater og alle andre de kunne trengt å snakke med i ett team, er et viktig moment.  

– Alt det som har bekymret oss har vært håndtert ett sted, og det har vært en kjempestøtte både for ungdommen vår og for oss som foreldre. FACT ung-teamet gir også oss som foreldre det vi trenger, og det er veldig bra for oss voksne å ha en form for veiledning.

Vektlegger relasjonsbygging  

Birkeland forteller hvordan deres team har jobbet for å overbevise ledelsen i bydelen om at det er verdt å satse videre på FACT ung.   

– Stikkordet for å lykkes med dette har vært å vise effekten av FACT ung (gevinstrealisering). Det vi har gjort hos oss er at vi har fokusert på fire gevinster: samarbeidet mellom bydelen og sykehuset, brukeropplevelser, effekt og økonomi.   

– Den første gevinsten, samarbeidet mellom bydelen og sykehuset, dekkes av selve FACT ung-modellen som baserer seg på dette tette samarbeidet.  

– Å samarbeide er jo noe av det viktigste vi gjør.   

Videre har teamet på Grünerløkka tatt for seg gevinsten brukeropplevelser. Gjennom å gjøre intervju med både ungdom, foreldre og samarbeidspartnere har de funnet at FACT ung gir bedre brukeropplevelser, bidrar til mer medvirkning og bedre relasjoner. 

– Vi er veldig opptatt av å bygge relasjon med ungdommene fordi vi tenker at vi må ha en god relasjon på plass om vi skal klare å gi god behandling. Vi i teamet er opptatt av foreldre og ungdom, og vi er opptatt av skole og ungdom. Skal ungdommen lære noe på skolen, må de ha en god relasjon til læreren. Bare det å opprette en god relasjon er behandling i seg selv. Jo flere gode relasjoner man har, dess bedre får man det, så da kan vi ikke bare fokusere på vår relasjon, men også hjelpe andre å bygge deres relasjon til ungdommen. 

Bidrar til at flere ungdommer kommer seg på skole eller jobb  

Til tross for at teamet på Grünerløkka har «normal» arbeidstid (08.00-15.30), er tilgjengelighet også trukket frem som et gode med teamet av intervjuobjektene. 

– Vi har fått vite at man opplever at vi svarer på telefon og at det er relativt lett å komme i kontakt med oss. Vi møter de unge der de ønsker å møte oss, og vi flytter på avtaler om det er nødvendig. 

Far (51) er enig:  

– Det er selvfølgelig ikke sånn at vi har behandleren vår hver dag hele tiden, men vi opplever at de er fleksible.   

Den tredje effekten, det vil si gevinsten, teamet har tatt for seg er nettopp effekt.  

– Ungdommene sier at de får det bedre etter at FACT ung kom inn i bildet. Flere av ungdommene klarer å komme seg på skole eller jobb, og flere av ungdommene når de målene de selv har satt seg. 

Reduserer kommunale utgifter 

Den fjerde gevinsten, som teamleder Birkeland opplever er mest relevant for bydelen, er økonomi. Birkeland sier det er synd at det er så stort fokus på de kortsiktige økonomiske gevinstene av FACT ung, og i mindre grad hvilke konsekvenser tilbudet har for ungdommer, familie og øvrig tjenesteapparat. 

– Det er samtidig det som gjør at bydelen vil satse videre på FACT ung. Vi har klart å overbevise og bevise med både brukerhistorier og tall.   

Teamet har, med sin innsats, klart å flytte penger fra kommunale ytelser til statlige ytelser blant annet ved å bidra til at personer går over fra sosial hjelp til arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er en fordel fordi AAP er mer utviklingsorientert enn sosialhjelp.  

– For ungdommer som vi har klart å få over på AAP har vi spart bydelen for 700 000 kroner i året.   

Formålet med gevinstrealisering er jo først og fremst å bidra til at folk får et likeverdig eller bedre tilbud og økt livskvalitet. Om endringene det fører til i tillegg er økonomiske er det vinn-vinn. 

Sparer penger ved å jobbe tett med barnevernet 

Ved å ha et godt samarbeid med barnevernet har teamet også klart å vise at de får ungdom raskere ut av barnevernsinstitusjoner. For eksempel klarte teamet, i nært samarbeid med barnevernet, å korte ned en ungdoms tid på institusjon med et halvt år, som bidrar til at ungdommen i stedet for å bo på barnevernsinstitusjon lenger fikk bo hjemme i sitt eget lokalmiljø. Det sparte bydelen for omtrent 2,4 millioner kroner. Teamet har også bidratt til at ungdom – likevel ikke har trengt å flytte på institusjon.  

– For en ungdom har vi hatt intensiv foreldreveiledning over to år. Vi tok imot ungdommen fordi BUP var overbevist om at vedkommende trengte institusjonsplassering i barnevernet, men med tett foreldreveiledning går det mye bedre. Der har vi også spart mye, og det er jo den gevinsten ledelsen over oss ser på, og som vi har måttet jobbe med for at de skal videreføre oss. 

Har rutiner og prosedyrer tett koblet til modellen

Så, hvordan klarte teamet på Grünerløkka å lykkes så godt og få så god effekt?  

Birkeland tror det handler om at de er så tro til FACT ung-modellen – at den er et styringsverktøy for de som jobber i teamet om hvor de skal sette inn innsatsen. Spesielt den første av de to fidelitymålingene som ble gjort av teamet har vært avgjørende for hvordan de jobber i dag. Ved første måling hadde Birkeland jobbet i teamet i kun to måneder. Da scoret teamet svært dårlig på målingen. 

– Jeg gikk da gjennom resultatene og noterte hvilke prosedyrer og rutiner vi manglet. Jeg tok deretter kontakt med teamleder ved FACT ung St. Hanshaugen, Charlotte Brennesvik, for å høre om de ville gjøre denne jobben sammen med oss. Det sa hun at de ville, så fikk hun og hennes team ansvar for noen prosedyrer og rutiner, og jeg og teamet mitt ansvaret for andre. Det resulterte i gode retningslinjer, prosedyrer og rutiner ut fra hva modellen krever, og har blitt et godt grunnlag å jobbe ut ifra. 

Birkeland hadde en prosess med sitt team, som utarbeidet selve prosedyrene. Deretter sendte de det også til lederen på Nic Waals institutt (sykehuset) som også kom med sine innspill, slik at de har felles rutiner og prosedyrer som er basert på modellbeskrivelsen.  

– Det gjør at vi er veldig modelltro. 

Birkeland forteller også at de har hatt besøk av veldig mange team og delt av sine rutiner og prosedyrer med dem, med anbefaling om at de har egne prosesser i sine team.  

– Samtidig er jeg opptatt av at de ikke skal trenge å finne opp kruttet på nytt.  

Glad for nytten av Fidelitymålingen  

Hanne Clausen, faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) og medlem av Nasjonalt implementeringsteam for FACT ung, er glad for utslaget fidelitymålingen fikk for teamet på Grünerløkka. 

– Flere andre team har også snakket om at det har vært viktig å få konkrete tilbakemeldinger på hva de gjør bra og som må bevares, og hvilke områder de skårer lavt på og som bør prioriteres. For eksempel styrke kompetanse, legge til rette for fleksibilitet og «positiv risiko», og tørre å støtte at faggruppene kan gjøre ting på andre måter enn man tradisjonelt gjør. Ikke minst er det viktig å anerkjenne og vise tydelig hva teamet faktisk får til, det er det lett å glemme i en hektisk hverdag. 

Sykehuset (Nic Waals institutt) har hele tiden sagt at de vil ha FACT ung. Ledere i bydelen har imidlertid vært noe i tvil. Hanne Syse, avdelingsdirektør ved Helse og mestring i bydel Grünerløkka, svarer dette på spørsmålet om hva som var avgjørende for at de valgte å videreføre FACT ung-teamet:  

– Det aller raskeste svaret er at vi har ikke råd til å ikke ha det. Om vi hadde sluttet i morgen hadde risikoen vært for stor. Om vi tar vekk FACT ung sitter vi med 20 barn med utfordringer vi ikke kan løse. Det var en reell evaluering av teamet som gjorde at vi fortsatte. Etter hvert som teamet vokste og ble eldre, fungerte også samhandlingen bedre.  

Samhandlingen mellom bydel/kommune og sykehus er avgjørende 

Teamet på Grünerløkka scoret veldig godt på Fidelity og er veldig modelltro. Men for at bydelen skal kunne ivareta alle innbyggere i og rundt målgruppen til FACT ung-teamet, er det sett på hvordan teamets kompetanse kan brukes på tvers i bydelen slik at de også forebygger for at innbyggere har behov for tjenesten.

Hun påpeker også at de har vært opptatt av å prøve å måle effekt, og at de har enkelte case hvor det helt klart har vært en besparing i forhold til reduksjon i andre tjenester.   

– Det som har vært under evaluering er om bydelen skal ha FACT-ung eller noe annet. Det har aldri vært vurdert at disse innbyggerne ikke skal ha tjenester. Det bydelen har konkludert med er at gjennom FACT-modellen er det er mer forpliktende samarbeid mellom bydel og sykehus som innbygger har de største effektene av.

Far (51) er takknemlig for avgjørelsen som ble tatt av ledelsen i bydelen. 

Hva hadde skjedd om FACT ung-teamet på Grünerløkka hadde blitt lagt ned?  

– Da hadde vi blitt satt langt tilbake. Jeg tror funksjonen til ungdommen vår ville vært langt dårligere uten hjelp fra FACT ung-teamet. Det er fagfolk i teamet som har hjulpet til slik at funksjonen har stabilisert seg, og det er flott å se at ungdommen vår er på vei tilbake til å kunne tre ut i samfunnet igjen.  

– Vi er rett og slett veldig godt fornøyde med dette tilbudet, avslutter faren.