Møtet med politiet

Møtet med politiet

Innlegg / Publisert: 13. desember 2024.   Endret: 21. januar 2025

Gjennom denne artikkelen håper jeg å bidra med kunnskap om hvordan jeg, og mange andre med alvorlig psykisk lidelse, ønsker å bli møtt av politiet.

Solveig Kjus

Solveig Kjus oppfordrer politiet, i møte med personer med alvorlig psykisk lidelse, til å forholde seg slik de selv kunne ønske å bli møtt, eller slik de ville likt at noen av deres nære skulle blitt håndtert i en liknende situasjon. Hennes råd er å trygge og informere personen, og prate med og ikke om personen (Foto: privat)

Solveig Kjus oppfordrer polit...

Jeg har erfaringer med psykiske helseutfordringer, og har av og til vært i kontakt med politiet i kriser. Jeg har aldri vært farlig for andre.  

Personer med alvorlige psykiske helseutfordringer kan oppleve å møte politiet i situasjoner med psykose, forvirring eller selvskading. Det kan for eksempel være leteaksjoner hvor personen blir funnet forkommen og forvirret, eller i situasjoner hvor personen selvskader. I disse situasjonene er ofte politiet involvert, og det er viktig at de vet hvordan personer i krise ønsker å bli møtt. Selv om personen kan skade seg selv betyr det ikke at personen nødvendigvis er farlig for andre enn seg selv, men politiet blir da ofte kontaktet. Jeg har både gode og mindre gode erfaringer i møte med politiet. 

La meg begynne med å si at jeg anerkjenner politiets oppgaver og ansvar, og at dette også innebærer bruk av ulike maktmidler i gitte situasjoner. Det er likevel viktig å være klar over at personer som er i behov av helsehjelp, og trenger hjelp av politiet for å klare å ta imot dette, bør møtes som nettopp det - personer som trenger hjelp.  

Min erfaring er at det er stor variasjon i måten politiet opptrer på. Jeg antar at noe av det handler om politiets tidligere erfaringer med å møte personer med psykiske helseutfordringer, som er i krise.  Jeg har også erfart at måten de opptrer på avhenger mye av hvilket politidistrikt betjentene tilhører. Dette kan komme av ulike erfaringer og kultur i de ulike politidistriktene. 

Det er viktig at politiet opptrer rolig og prøver å sette seg inn i situasjonen til personen det gjelder. Det å anta at en person som sliter psykisk automatisk er farlig er i mange tilfeller en gal konklusjon, og kan føre til en håndtering av situasjonen som gjør den som sliter mer redd og utrygg en nødvendig. Det er mye politiet kan gjøre i stedet: Snakk gjerne med personen om interesser og annet som fenger og som kan avlede tankene bort fra det som er vanskelig. Det er også en fin inngang å ivareta basale og praktiske behov. For eksempel tilby noe varmt/kaldt å drikke, ta kontakt med andre nære, eller bare være til stede. Dette kan gjøre at man føler seg ivaretatt og verdt noe. Det har jeg selv erfart. 

Det er viktig at politiet prøver å forholde seg slik de selv kunne ønske å bli møtt, eller at noen av deres nære skulle blitt håndtert i en liknende situasjon. 

Det å forklare og fortelle hva som skjer og hvorfor underveis, kan også virke betryggende for personen som sliter. Personer som forstår hva som skal skje blir ofte roligere. Uvisshet og redsel fører fortere til utagering. 

En annen ting som det er viktig å tenke på er å snakke med personen, ikke om personen, mens denne hører på. Personer i psykose får ofte med seg mye av det som skjer rundt en, selv om det ikke kan virke sånn, så det er viktig å alltid opptre som om personen får med seg det politiet gjør eller sier.  

I situasjoner der personer trenger hjelp hjemme er det en stor fordel om politiet opptrer i sivil og opptrer varsomt i forhold til naboer og andre nysgjerrige. Uniformert politi i et nabolag kan føre til at personer som i utgangspunktet er sårbare for å ikke bli inkludert i lokalsamfunnet får enda større vansker med dette.  

Dersom politiets håndtering er for voldsom eller lite omsorgsfull kan dette føre til at personen blir redd for politiet og at senere situasjoner kan bli mer krevende. 

Ofte er både politi og helsepersonell/ambulanse involvert i krisesituasjoner. Da er det veldig viktig at begge parter lytter og anerkjenner hverandres kompetanse. Dersom helsepersonellet kjenner personen og vet at personen ikke er farlig bør politiet lytte til dette og fremtre mildere.   

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har utgitt et rundskriv som beskriver hvordan samarbeidet mellom helsetjenestene og politiet bør være i situasjoner som involverer personer med psykiske helseutfordringer. Rundskrivet finner du her: Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid. Helse- og Politidirektoratet har også laget et e-læringsprogram basert på rundskrivet. Nederst på samme nettside, under fanen «Opplæringsmateriell», finner du lenke til e-læringsprogrammet.

Temaside

Mer om

Innlegg Politi Samhandling Voldsrisiko

Les også

Publisert: 09/8/2024
Nyhet

Nytt praksisnært e-læringsprogram skal bidra til å lette samarbeidet mellom helse og politi 

Publisert: 21/12/2023

Jan Olav er det koordinerende bindeleddet mellom politiet og FACT Sikkerhet i Innlandet

Publisert: 02/2/2024

– Helsepersonell må anmelde personer som truer eller utøver vold, uavhengig av personens helsetilstand

Publisert: 21/3/2023

Bedre kommunikasjon mellom helsetjenestene, politiet og pårørende kan gi færre uønskede hendelser

Publisert: 14/9/2023

ROP FACT-teamet i Moss har etablert et tett samarbeid med politiet 

Publisert: 13/11/2023

Alle har rett til å bo

Aktuelt
Publisert: 12/3/2025
Arbeid og psykisk helse

Nyttig modell for kommuner som vil jobbe smart med folkehelse og ungdom

– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!