Riksrevisjonen sin rapport om Helse og velferdstjenester til personer med samtidige rusmiddellidelser og psykiske lidelser fra februar 2025, konkluderer med «Sterkt kritikkverdig», og avdekker svikt i oppfølgingen, både når det gjelder bolig, aktivitet, involvering av pårørende og samhandling mellom ulike tjenester som har ansvar for oppfølgingen.

Flere trenger hjelp fra ACT- og FACT-team

ACT- og FACT-team fremheves som et godt tilpasset tilbud som svarer ut mange av utfordringene knyttet til oppfølgingen av mennesker med ROP-lidelser. Det har vært en stor helsepolitisk satsing på ACT og FACT de siste 10 årene, og som følge av dette eksisterer det per februar 2025 6 ACT-team og over 80 FACT-team i landet. Forskning og evaluering av FACT-teamene i Norge viser gode resultater. FACT-modellen er godt implementert, brukere og pårørende er fornøyd med tilbudet, det er en markant nedgang i antall liggedøgn og innleggelser på tvunget psykisk helsevern blant brukerne. FACT-teamene bidrar også til å bedre samhandlingen mellom ulike etater og tjenester.  

Riksrevisjonens rapport påpeker imidlertid at det fortsatt er mange mennesker med ROP-lidelser som ikke får oppfølging av FACT-team. Dette blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet og kapasitet for FACT-oppfølging, samt inklusjonskriterier hos enkelte team som ekskluderer mennesker med ROP-lidelser fra dette tilbudet.  

Fortsatt for store forskjeller

Til tross for at implementeringen av ACT og FACT i Norge må betegnes som vellykket, finnes det mange utfordringer som fortsatt krever fokus. I samsvar med riksrevisjonens rapport viser estimater fortsatt behov for å etablere flere FACT-team i alle helseregioner. Man ser forskjeller i organisering, som at mange FACT-team ikke har likeverdig ansvar og delt eierskap mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Dette kan medføre utfordringer med tverretatlig samhandling og at kommuneperspektivet ikke ivaretas i stor nok grad, noe som er et av fundamentene ved ACT og FACT.  

Videre er det fortsatt deler av målgruppen for FACT-team som ikke nås, og mange team mangler viktige roller, funksjoner og kompetanse grunnet prioriteringer, vansker med rekruttering og for små team med for få stillinger tilknyttet teamet.  

Helsefellesskap skal gi helhetlig tjenestetilbud

Et annet grep fra helsemyndighetene for å bedre oppfølgingen av mennesker med ROP- lidelser er opprettelsen av 19 helsefelleskap i Norge. En av de fire prioriterte pasientgruppene i helsefelleskapene er mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet.  

I helsefelleskapene møtes representanter fra politisk ledelse, helseforetak, tilhørende kommuner, fastleger og representanter for brukere og pårørende, for å etablere formalisert samarbeid om prioriteringer. Representantene skal også gjøre strategiske valg om lokale løsninger for et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud på tvers av kommunene og helseforetak.  

Fordeler ved å koble FACT og Helsefellesskap

Etableringen av helsefelleskapene og ACT- og FACT-satsingen har et felles oppdrag om å bidra til mer helhetlige tjenester på tvers av forvaltningsnivå for en felles en målgruppe. Et tilstrekkelig antall FACT-team i alle regioner er en forutsetning for at helsefellesskapene skal få løst sitt oppdrag overfor denne brukergruppen. Dette tilsier at disse to satsingene må ses i sammenheng og at arbeidet med etablering og drift av ACT- og FACT-team må ha en sterk forankring i helsefelleskapet i regionen. Helsefellsekapene har oversikt over det totale tjenestetilbudet til målgruppa. De kan estimere behov for FACT-team i sin region, og bidra til å sikre at rett målgruppe for FACT-teamet nås. I tillegg kan Helsefellesskapene: 

• legge til rette for å ivareta FACT-modellens krav, blant annet likeverdig ansvarsfordeling og eierskap mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, bruker og pårørendemedvirkning og tverrfaglig teamsammensetning  
• bidra til mest mulig lik praksis i tråd med FACT-modellen blant teamene i sin region 
• bidra til robust interkommunalt samarbeid om FACT, noe som er særlig relevant i regioner med mange små kommuner med lavt befolkningsgrunnlag  
• gi en sterkere forankring av aktuelle tiltak i foretaks- og kommuneledelse, noe som ofte etterspørres av teamene  
• bidra til at implementeringsstøtten fra kompetansemiljøene blir mer lokaltilpasset, effektiv og målrettet
    

Behov for systematisk samarbeid

Etablering av nye FACT-team bør derfor ha tydelig forankring i helsefelleskapet. Et godt eksempel på dette er Helsefellesskapet i Telemark. Videre bør det legges til rette for systematisk samarbeid mellom aktører i helsefelleskapene og ACT- og FACT-satsingen. Dette gjelder både statsforvaltere, styringsgrupper for ACT- og FACT-team og kompetansemiljøer som jobber strategisk og operativt med å gi implementeringsstøtte til ACT- og FACT-teamene.  

De to store helsepolitiske satsingene på FACT-team og helsefellesskap har felles mål om helhetlig og tverretatlig organisering og tilnærming, for å gi mennesker med komplekse og sammensatte tilstander best mulig hjelp. God samhandling og helhetlig tenking rundt disse satsningene vil bidra til bedre hjelp til en gruppe som i lang tid har falt mellom stolene i det norske helsevesenet.