Ines: – Det er for sent for oss, for Isabell lever ikke lenger. Men jeg håper andre i lignende situasjon som oss kan få hjelp, når de står i generasjonsoverførte traumer.
AKTUELT: - Vi har noen ubearbeidede opplevelser i familien fra gammelt av, og det har nok preget oss alle, sier Ines. Dagboka er et kjært minne etter datteren, som døde i 2023. Nå kommer hun med råd til helsearbeidere. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: - Vi har noen ubearbeidede opplevelser i familien fra gammelt av, og det har nok preget oss alle, sier Ines. Dagboka er et kjært minne etter datteren, som døde i 2023. Nå kommer hun med råd til helsearbeidere. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
NATURLIG SAMTALE: Bli kjent med mennesket, gjerne med hjelp av åpne spørsmål. Han/hun må kunne fortelle om sine interesser, ferdigheter og yndlingsaktiviteter muntlig i en samtale, uten bruk av skjema.
HVA HAR RAMMET? La vedkommende selv beskrive problemene/ utfordringene. Jobb for å få personen som sliter til å snakke om det som har rammet. Det er aldri mennesket selv som er problemet.
BRUK FAMILIEN: Samarbeid med foreldre/ pårørende, slik at pasienten ikke blir alene, gjerne ved hjelp av Åpen dialog. Familien/pårørende kan gi trygghet og omsorg. Samtidig vil pårørende oppleve selv å bli verdsatt, noe som kan beskytte dem mot psykisk slitasje.
TAUSE TRAUMER? Vær oppmerksom på at det kan finnes generasjonstraumer, med evt. taus og ubevisst videreføring av psykisk problematikk, gjennom flere generasjoner.
MEDMENNESKE: Vær et vanlig medmenneske i møte med de som trenger hjelp. Møt dem med åpenhet, nysgjerrighet og respekt
Kilde: Ines
Ines: – Musikk var for eksempel veldig viktig for Isabell. Jeg aner ikke om de som behandlet henne skjønte hvor mye det betydde.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?