-«Rask psykisk helsehjelp» har stor etterspørsel, godt samarbeid med fastleger, blir godt mottatt i kommunene og gir mindre pågang til distriktpsykiatriske sentre (DPS) noen steder. Det er veldig gledelig, sier Gun-Mette Røsand i Helsedirektoratet.
Røsand forteller om gode resultater ut fra rapporteringene for fjoråret fra landets 12 første «Rask psykisk helsehjelp»-pilotkommuner.
16. -17. juni er de 12 pilotkommunene samlet i Oslo for blant annet å lære om hvordan man hjelper mennesker med fysiske sykdommer psykisk, om jobbfokusert terapi og veiledet selvhjelp. Røsand innledet samlingen med å fortelle om foreløpige resultater fra satsingen, og om hovedmålene med den.
-«Rask psykisk helsehjelp» skal gjøre tilgjengelig for folk den behandlingen som finnes, sier Røsand.
Mennesker med lettere til moderat angst, depresjon og søvnvansker er hovedmålgruppene for «Rask psykisk helsehjelp». Hjelpen baserer seg på kognitiv terapi og veiledet selvhjelp basert på kognitiv terapi. Alle ansatte i de første 12 pilokommunene i Norge har nå gjennomført utdanningen i dette, og alle har bestått eksamen.
-Jeg vil benytte anledningen til å gratulere dere alle med bestått eksamen, sier Røsand.
Røsand redegjorde for bakgrunnen for satsingen i Norge, som er inspirert av den engelske modellen Improving Access To Psychological Therapies (IAPT). Der har satsingen gitt en markant kapasitetsøkning overfor disse gruppene, som utgjør den største andelen som blir uføretrygdet grunnet psykiske lidelser. Erfaringene fra England viser at:
Røsand mener det er viktig at tilbudene i Norge følger nasjonale retningslinjer, og er mest mulig ensartet.
-Samtidig er det nødvendig med en tilpasning til lokale forhold, sier hun.
I år starter fire nye kommuner med «Rask psykisk helsehjelp»: Sarpsborg, Kristiansand, Sandnes og Oslo kommune bydel Stovner. En femte, Moss, starter opp i 2015.
-Noen kommuner vurderer også interkommunalt samarbeid, slik de for eksempel har organisert det i Fosen IKS, sier Røsand.
NAPHA og Norsk forening for kognitiv terapi (NFKT) samarbeider om jevnlige samlinger for kommunene som driver «Rask psykisk helsehjelp». Røsand forteller at kognitivforeningen på oppdrag av Helsedirektoratet skal utvikle en selvhjelpspakke, som skal hjelpe fagmiljøene med hva de kan fylle selvhjelpsbiten med i behandling.
-Dette gjøres fordi dette tilbudet har blitt oppfattet som mer diffust enn face to face-behandling, sier hun.
Pakken vil bli tilgjengelig på NFKT og NAPHAs nettsider, og blant annet inneholde lenker til MoodGym og andre nettjenester.
I tillegg får pilotene 100 000 hver til eMeistring.
-Nå jobber E-helsedivisjonen i Helsedirektoratet med et forprosjekt som skal gjøre eMeistring tilgjengelig også for andre enn «Rask psykisk helsehjelp». Vi har fått tilbakemelding fra flere som ønsker å ta eMeistring i bruk og tror dette kan være nyttig for fastleger, psykisk helsetjenester, psykologer og andre i komunene, sier Røsand.
Dessuten jobber Folkehelseinstituttet med å forberede et web-basert system for datainnsamling om «Rask psykisk helsehjelp», til bruk i evalueringsarbeidet, for hver kommune.
-Systemet skal følge pasientene for å finne ut hvem de er, hvilken hjelp de får og hvordan de utvikler seg over tid, sier Røsand.
Det vil også bli gjennomført Intervjuer med fagfolk og relevante samarbeidspartnere for «Rask psykisk helsehjelp», om hvordan implementeringen av tjenesten har vært.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
