Kontinuitet, fleksibilitet og medbestemmelse fremheves som viktig i en ny norsk studie. Personer med brukererfaring har delt sine erfaringer, og gir råd om samhandling som støtter bedringsprosessen.
Ti personer i alderen 18-54 år har deltatt i den kvalitative utforskende studien, som er presentert i den vitenskapelige artikkelen Continuity of care as experienced by mental health service users - a qualitative study (Eva Biringer, Miriam Hartveit, Bengt Sundfør, Torleif Ruud, Marit Borg) publisert i BMC Health Service Research i 2017. Deltagerne i studien hadde erfaringer med bruk av ulike helse- og sosialtjenester på grunn av ulike former for psykisk helse- og/eller rusproblemer.
Til sammen peker fem områder seg ut som viktige i recoveryorientert samhandling: Relasjoner, timing, gjensidighet, valgmuligheter og informasjon.
Kontakten med hjelperne ble fremhevet som særlig positiv når kontaktpersonen var den samme over tid.
Derimot, når mulighetene for å kontakte noen man tidligere har fått god hjelp av, men som arbeidet i en annen del av systemet er små, ble dette til hinder for bedringsprosessen. For noen medførte dette tilleggsbelastninger, som økt angst, frustrasjon og en følelse av å bli avvist.
Det å måtte fortelle sin historie gjentatte ganger til stadig nye behandlere/kontaktpersoner, samt gjennomgå de samme testene mange ganger kunne også oppleves som en tilleggsbelastning.
Det er viktig at man får hjelp når man trenger det, for å unngå å bli verre. Blant deltagerne i studien var det kun en som ikke hadde erfart å måtte vente på behandling. I ventetiden opplevdes det strevsomt å håndtere hverdagen og det var stor spenning knyttet til den behandlingen man ventet på. Mange mente de kunne unngått «stopp» i bedringsprosessen, hvis tjenestene hadde vært mer tilgjengelige når de trengte det. De ville også følt seg tryggere på hva de selv kunne gjøre for å bli bedre, hvis de hadde blitt bedre informert om planlagt behandling.
Deltagerne opplevde det slitsomt og krevende når det kun var opp til dem selv å ta kontakt med tjenestene. Mange manglet energi, og følte seg utslitt på grunn av problemene de hadde. De mistet tillit til fagpersoner som ikke holdt avtaler, og ble skuffet når dette skjedde. Når derimot behandlere på eget initiativ tok kontakt utenom avtaletidene, opplevde de dette veldig positivt.
Der de selv hadde fått mulighet til å delta i beslutninger om behandling og behandlingssted, var dette recoverystøttende. Det bidro til behandling nært der de bodde, nært familie og andre støttepersoner, og dette fikk stor betydning for bedringsprosessen.
De aller fleste hadde gode erfaringer med å få ta del i beslutningen om når behandlingen skulle avsluttes. Det satte de veldig pris på.
Å ikke få tilgang til tjenestene når de trengte det, opplevdes som en risiko for å bli verre. Hyppige «brudd» i kontakten med hjelpere ble til hinder for bedring.
I studien etterlyses organisatoriske endringer som i større grad enn i dag setter et likeverdig forhold mellom den som trenger hjelp og den som skal hjelpe i sentrum.
Noen opplevde også å ha for lite kunnskap om planlagt behandling, og var på grunn av dette veldig utrygge i rollen som bruker/pasient.
De etterlyste kommunikasjonsverktøy som kunne gjøre det lettere for brukerne og tjenesteutøverne å kommunisere med hverandre.
På bakgrunn av sine erfaringer gir studiedeltagerne følgende konkrete råd til tjenester som ønsker å støtte recovery bedre:
Referanse:
Biringer, E., Hartveit, M., Sundfør, B., Ruud, T. & Borg, M (2017). Continuity of care as experienced by mental health service users- a qualitative study. BMC Health Services Research, 17, 763-.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
